Jomfru Maria

Fra Kunsthistorie
(Omdirigert fra Maria)
Gå til: navigasjon, søk
Bebudelsen fra St. Marcoklosteret i Firenze malt av Fra Angelico
Maria med jesubarnet fra Bardikapellet i Santo Spiriti i Firenze malt av Sandro Botticelli

Jomfru Maria, eller Maria fra Nasaret, var Jesu Kristi mor. Ved konsilet i Efesos tilla konsilfedrene henne tittelen Theotokos, Guds Mor. Denne tittelen må sees i sammenheng med den kristne lære om Jesus som både Gud og menneske. Rent religionshistorisk har Maria betydd meget for de troende – ikke minst for kvinner. I kunstneriske fremstillinger er hun som oftest kalt bare «Madonna».

Innhold

I Det nye testamentet

I Det nye testamente er Maria sentral i forbindelse med Kristi fødsel. En engel (Gabriel) kommer til henne og forteller at hun skal bli med barn, og at det er Den Hellige Ånd som befrukter henne. Hun aksepterer dette betingelsesløst og bidrar dermed som «Herrens tjenerinne» på en forbilledlig måte til å fullbyrde Guds plan. (Lukas-evangeliet 1. kapitel, versene 26-56.) Hun nevnes også andre steder i Det nye testamente. Ifølge Evangeliet etter Johannes var hun tilstede ved korsfestelsen. En gammel tolkning av Johannes' Åpenbaring 12 identifiserer «himmeldronningen» med Maria (som bilde på Det nye Jerusalem, Guds folk).

Den nye Eva

Marias innsovning fra Chora camii

I de patristiske skrifter nevnes Maria først og fremst i forbindelse med Eva. Maria og Eva settes opp som motsetninger: Mens Eva lot seg friste, følger Maria Guds vilje og gjenoppretter dermed skaden fra syndefallet. Slik Jesus er den nye Adam, blir Maria oppfattet som den nye Eva.

Mariadogmer

Marias opptaking i himmelen , Titians bilde

Det har oppstått flere dogmer omkring Maria, som særlig er sterke i ortodoks og katolsk mariologi. I de reformerte kirker varierer holdningen til Mariadogmene sterkt.

Guds Mor

Det eldste fastlagte Maria-dogme er læren om Maria som Guds Mor, på gresk theotokos. Denne ble fastslått på konsilet i Efesos i 431.

I en forlengelse av dette kalles hun også Kirkens Mor, fordi kirken sees som Kristi mystiske legeme på jorden.

Evig jomfrudom

Doktrinen om Maria som evig jomfru ser ut til å ha blitt forkynt av Irenaeus og Klemens av Alexandria, og den er godt belagt hos Athanasius av Alexandria, som kalte henne αειπαρθεnu;ς (aeiparthenos, evig jomfru). Fra det 5. århundre var den allment akseptert i både øst og vest. Mange av de kirker som har sitt utspring i Reformasjonen avviste dette, men ikke før en god stund etter reformasjonen. De mener at hun fikk andre barn etter Jesu fødsel. Moderne lutherske teologer regner det også som sannsynlig at Maria hadde flere barn, som dermed var Jesu halvbrødre eller halvsøstre. Det nye testamente omtaler flere ganger Jesu brødre og søstre, blant annet i Markusevangeliet: Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og har vi ikke søstrene hans blant oss? (Mark. 6:3a). Fra katolsk og ortodoks hold har dette tradisjonelt blitt forklart med at hebraisk og arameisk (dvs. de språk de første kristne talte) mangler egne ord for hhv. søsken og søskenbarn, begge omtales som hhv. «brødre» og «søstre». Dette var også den forklaring som Martin Luther holdt for den riktige. Dessuten kunne nære venner også omtales som brødre eller søstre. Endelig kunne bror brukes som en hedersbetegnelse. Oppfatningen av Maria som evig jomfru må også sees i sammenheng med de opplysningene en har om henne fra ulike historiske kilder, inkludert Det nye testamente.

Maria opptagelse i himmelen

Maria som himmeldronning i Santa Maria in Trastevere
Foto: Nina Aldin Thune

Gregor av Tours formulerte læren om Maria opptagelse i himmelen i det 6. århundre; hentydninger finnes i skrifter fra det 4. århundre og kan reflektere det nytestamentlige Åp 11,19-12,1. Dogmet sier at Maria ble tatt opp i himmelen med legeme og sjel; hun døde altså ikke på vanlig måte. Den var utbredt både i øst og vest før Reformasjonen, og Martin Luther uttrykte seg positivt om den. Senere har de fleste reformerte kirker, med unntak av den høykirkelige del av Den anglikanske kirke, avvist doktrinen. I Den katolske kirke ble opptagelsen fastslått som dogme i 1950.

Den ubesmittede unnfangelse

Denne doktrinen hevder at Maria ble unnfanget uten arvesynden, som det eneste menneske utenom Jesus. Den ble diskutert mye i middelalderen, uten at man kom til enighet. I den katolske kirke var dominikanerne motstandere av doktrinen, mens fransiskanerne og senere jesuittene forsvarte den. I 1854 ble den ubesmittede unnfangelse fastslått som dogme i den katolske kirke. I øst er doktrinen ikke fastslått. Protestantiske kirker avviser den; i den anglikanske kirke tror deler av den høykirkelige fløy på den.

Maria som helgen

I katolsk og ortodoks tro hylles Maria som helgen, og gis den mest framtredende plass blant alle helgener.

I den anglikanske kirke ble all bønn gjennom helgener forbudt i de Trettini artikler, men senere har man akseptert det. I de deler som deler katolsk lære om helgener regnes Maria som den fremste.

Mariafromhet

Den mest kjente formen for Mariafromhet er rosenkransen, en syklus med bønner rettet til Maria, med «Hill deg, Maria» som den mest sentrale. Angelusbønnen er en kort bønn som omhandler Kristi unnfangelse, som tradisjonelt blir bedt tre ganger hver dag i mange klostre. De tre ganger tre slag som etterfølger en gudstjeneste i Den norske kirke stammer fra klokkeringingen i forbindelse med angelusbønnen før Reformasjonen.

I den katolske kirke ble det også utviklet en egen tidebønn, «Vår Frues lille officium». Katolske messer på lørdager hvor det ikke faller en annen festdag kan feires til Marias ære.

Mariafester

Maria æres i en rekke forskjellige liturgiske sammenhenger. De mest sentrale katolske festene er:

  • 1. januar - Guds Mor
  • 11. februar - Vår Frue av Lourdes
  • 31. mai - Marias besøk hos Elisabeth
  • 9. juni feires i Roma og i mange bispedømmer i resten av verden festen Gratia Maria, «Maria, Nådens mor».
  • Juni (bevegelig) - Jomfru Marias rene hjerte
  • 16. juli - Vår Frue av Karmel
  • 5. august - Vår Frue av snøen (vigselsfest for Santa Maria Maggiore)
  • 15. august - Maria opptagelse i himmelen (opprinnelig Ihukommelsen, siste søndag før jul)
  • 8. september - Marias fødsel
  • 15. september - Marias syv smerter
  • 21. september - Presentasjonen av Maria i Tempelet
  • 8. desember - Den ubesmittede unnfangelse

To fester som nå feires som «Herrens fester» ble tidligere feiret som Mariafester:

  • 2. februar - Fremstillelsen av Jesus i tempelet (kyndelsmess), tidligere Maria renselse
  • 25. mars - Herrens Bebudelse, tidligere Maria Bebudelse

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Jomfru Maria.

Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton