Maria Magdalena

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Maria Magdalena
Maria.Magdalena.jpg
Følgesvenn av Jesus
Dåpsnavn: 
Født:  Ukjent år Magdala
Død: Ukjent år ukjent sted
Saligkåret: 
Helligkåret:  Umiddelbart etter sin død
Anerkjent:  Den katolske kirke, Den ortodokse kirke m.fl.
Festdag:  22. juli
Se også:  Katolsk.no
Vernehelgen:  Kvinner, angrende synderinner, de forførte, frisører, gartnere, hanskemakere, parfymefabrikanter, vinhandlere, vindyrkere, blystøpere, bøkkere, ullvevere, fanger, elever og studenter, for barn som har vanskelig for å lære å gå; for det kontemplative liv; for Magdalenerinnene; mot øyelidelser, mot uvær og skadedyr
I kunsten:  Avbildet med salvekrukke og langt vakkert hår


Maria Magdalena, som betyr Maria fra Magdala (nå Majdal), er en kvinne som omtales i Det nye testamente som en av Jesu følgesvenner etter at han hadde drevet demoner ut av henne.

Hun omtales i evangeliene etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes. I vestlig tradisjon ble Maria identifisert med synderinnen i Lukas 7,37 og med Maria av Betania, mens man i østlig tradisjon skilte mellom de tre. Det var Gregor I den store som først fikk gjennomslag for dette synet, og til tross for innvendinger fra blant annet Ambrosius av Milano, Augustin av Hippo og Thomas Aquinas ble sammenblandingen stående helt til reformen av den romerske kalender i 1969. Ifølge Bibelen var hun den første Jesus viste seg for etter oppstandelsen.

Populære teorier hevder at hun også kan ha vært Jesu ektefelle. Flere forfattere har brukt dette som plot i bøker som Hellig blod, hellig gral og Da Vinci-koden. Bibelen beskriver forholdet mellom Jesus og Maria Magdalena som «nært», men nevner ingen steder et faktisk forhold. Den norrøne prekensamlingen Den islandske homilieboken fra ca 1200 omtaler henne som Jesu venninne og ektefelle. [1]

Ifølge en populær legende dro hun til Frankrike sammen med Lasarus, kristnet Provence og trakk seg tilbake til en grotte ved Sainte-Baume resten av livet. På stedet ble det senere reist en valfartskirke. Den ble ødelagt under den franske revolusjon, som inntok en kristenfiendtlig holdning, men ble restaurert etterpå.

Referanser

  1. Jón Vidar Sigurdsson: Den vennlige vikingen (s. 131), forlaget Pax, Oslo 2010, ISBN 978-82-530-3359-4

Litteratur

  • Jacobus de Voragine: Helgonlegender. Valda stycken ur Legenda Aurea. Artos Bokförlag. Skellefteå 1988.
  • Caplex.no, red. Solveig Wikstrøm (J.W. Cappelens Forlag AS), konsultert august 2005
  • «Mary Magdalene» i The Columbia Encyclopedia, 6. utgave (Columbia University Press), konsultert august 2005

Eksterne lenker

Commons-logo.png Commons: Kategori:Mary Magdalene – bilder, video eller lyd