Me-Åkerneset

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Me-åkerneset sett fra Oaldsbygda, 1978.
Foto: Frode Inge Helland
Stranda, Møre og Romsdal.
Kart: Kart i Norge
Me-Åkerneset 1940.
Foto: Johannes Gausdal
Me-åkerneset sett fra Oaldsbygda, 1978.
Foto: Frode Inge Helland
Åkernesrenna, fjellsprekken som utvider seg med ørkende hastighet og før eller senere vil rase ut i fjorden med steinmasser på rundt 50 000 000 m3. Helikopterplassen vises th. ovenfor fjellsprekken. 2010.
Foto: Frode Inge Helland

Me-Åkernes eller Midtre Åkernes er en fraflyttet gård i Sunnylvsfjorden (indre del av Storfjorden) mellom Stranda og Hellesylt i Møre og Rosmdal. [1]


Betydning

Me-Åkerneset ligger i området som er på Verdensarv-listen, de vest-norske fjorder, både på grunn av sine enestående gologiske formasjoner og fordi området er representativt for den tradisjonelle jordbrukskulturen i fjordområdene. [2] Man mener dessuten å ha identifisert Me-Åkernes som prestegården i Ibsens Brand, både på grunn av likheten med beskrivelsen i stykket og på grunnlag av Ibsens besøk her den 16. juli 1862. [3] [4]

Adkomst og beliggenhet

Stedet har ikke annen tilkomst enn fra sjøen. Man må benytte privat skyss.Tilkomst over fjellet er vanskelig. Ved sjøen er der ingen havnemuligheter, bare en liten båtstø og murer etter et naust. Båtene må dras på land for ikke å bli ødelagt av fjordbårene.[5]

Gården ligger 100 meter over fjorden i bratt og skredfarlig terreng. Husene er derfor lagt helt inn i en hammer i fjellet, med takene i plan fortsettelse med terrenget, slik at fonnene går over uten å skade husene. Hovedhuset står minst utsatt til. Derfor er fjøs og uthus bygget på endene til et anlegg som samlet måler 35m.

Bebyggelse og drift

Opprinnelig var Me-Åkernes en enkelt gård, men ble i 1881 delt mellom to søskenpar. Innmarken ble delt i to like deler og de hadde hver sin besetning, mens husene var felles. [6] Her kunne bo opptil 12-14 mennesker samtidig. De kunne holde hver sine fire kyr og opp ti 40 sauer. Det var vanskelig å skaffe nok vinterfor til så mange dyr, så man måtte ty til tilskudd sjøtang som ble ble behandlet med varmt vann, småhakket og tilsatt byggmel. Der ble dyrket korn og poteter. Kornslaget var bygg, men men det overleverte navnet "Rugåkeren" tyder på at det i eldre tid ble dyrket rug. Til tresking av korn hadde man en hånddrevet treskemaskin.[7]

Geitefjøsen med sauefjøsen i kjellaren ligger ytterst til venstre. Deretter er kufjøset et soverom over, der varmen fra dyra ble utnyttet. Stovehuset har inngang midt på, med stove på begge sider av inngangen og kjøkken inn mot fjellet bak. Deretter kommer låven. Når det var fare for skred, ble høyet båret gjennom glugger i stoveveggene og inn i fjøsene til dyrene.

Skredet gikk over huset i 1938, 1942, to ganger vinteren 1952 og siste gang i 1956.

Gården er, bortsett fra tilpasningen til terrengforholdene og skredfaren, en typisk sunnmørsk mangesyssel-gård som hentet sitt utkomme fra jordbruk, frukt- og korndyrking, jakt og fiske. Gården er idag i privat eie, men Storfjordens venner har utført vedlikeholdsarbeid på anlegget.[2]

Siste brukere var Anders og Solveig Hanson Ringdal. De flyttet fra gården den 6. desember 1958.

Fare for ras og utslettelse

Gården er i dag (2006) truet av rasfare og fullstendig utslettelse idet den ligger under Åkernesrenna. Åkernesrenna har i de siste årene vist en økende utvidelse og varsler om forestående ras. Raset vil gå rett i fjorden. Man har anslått at det vil ha et volum på over 50 millioner kubikkmmeter, og at det vil skape en flodbølge på rundt 30 meters høyde, som vil forårsake store ødeleggelser i områdene langs Storfjorden.[8]

Bilder

Flag of UNESCO.png Dette stedet er innskrevet som et UNESCOs verdensarvsted.

Referanser

  1. Ansok, Sakarias Far etter folk Stranda Sogenemnd 1970
  2. 2,0 2,1 The 2004 Norwegian nomination for World heritage sites
  3. Artikkel om Henrik Ibsen’s Brand.
  4. Beskrivelsen av prestegården i Ibsens Brand:
    Her ligger det dess mere trygt,
    Så ytterlig har breen bygt,
    at når ved løvsprettens-tid den går,
    den skrider utenover oss,
    og prestehuset urørt står, som inne i en hulfalls-foss
  5. Ansok 1970
  6. Ansok 1970
  7. Ansok 1970
  8. Åkernesrenna, Åkernesrenna, Rasfare i Storfjorden — Artikkel (Norwegian) og video

Kilder

  • Ansok, Sakarias; Far etter folk, Stranda Sogenemnd 1970
  • Kjølås, Harald; Gardane langs Storfjorden, Samlaget 2005. ISBN 82-521-6634-2


Eksterne lenker