Meyers Lærfabrikk

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Meyermarken med Meyers Læderfabrik på sett fra syd. 1969.
Foto: John R. Helland
Pilen viser beliggenheten av Mayers Læderfabrik. Bygningen merket med blått er den nye Haukeland skole som ligger der i dag.
Foto: Kart i skolen
Luftfoto av Meyermarken med Meyers Læderfabrik 1951.
Foto: Kart i skolen

Meyers Læderfabrik (rundt 1850-tall til 1960) var et garveri ved Møllendalselven på Årstadvollen i Bergen.

Meyermarken med Meyers Læderfabrik på sett fra nord. 1969.
Foto: John R. Helland
1969
Foto: John R. Helland


1969
Foto: John R. Helland

Grunnlegger

Garveriet ble opprettet av skomakermester Samuel Boysen Meyer som tidligere hadde drevet garveri med to garvekar i sine foreldres hus i Rentesmuget i Korskirkens sogn i Bergen. Der produserte han det læret han trengte til egen skomakervirksomhet.

Historie

I 1848 kjøpte han den gamle kongsgården Årstad gård på offentlig auksjon for 14 036 speciedaler. Han opprettet garveri på gården ved dens sydvestlige grense mot Møllendalselven som ga vann til driften av barke- og stampemøllene og til garverivirksomheten.

I 1875 hadde garveriet 14 fast ansatte, og var etter datidens mål et stort og tidsmessig garveri. Det hadde. Garveriet hadde to barkemøller og benyttet både vannkraft og dampmaskin i produksjonen, hadde moderne garverimaskiner, barkepresse og lærpresse.

I 1874 Overtok sønnen Jacob Boysen Meyer driften av garveriet. Det hersket stabile arbeidsforhold ved fabrikken. Forholdet til ledelsen må ha vært godt. Det var aldri streik eller lockout ved fabrikken og arbeiderne var ansatt i både tjue og tretti år.

Fabrikken ble drevet av fire generasjoner av familien Meyer over mer enn 100 år. På grunn av kunkurranse fra utlandet og sviktende marked ble fabrikken nedlagt i 1960. Bygningene ble solgt og lokalene benyttet til lagerplass og papirforbrenningsanlegg for et privat firma.

I 1970 kjøpte Bergen kommune området og rev bygningene for å gi plass til den nye Haukeland skole.




Utmerkelser

På utstillinger i inn- og utland ble bedriften i alt tildelt 16 medaljer i sølv og gull. I 1920- 0g 30-årene hadde boligbebyggelsen rykket nærmere og beboerne fant lukten fra garveriet sjenerende. Fabrikken ble koblet til den kommunale kloakkledningen for å hindre forurensing av Møllendalselven.

Kilder

Frølich, Agnes - Johnsen, Geir Helge - Kolbjørnsen, Einar H.: Haukeland skole. Ved Ulrikens fot i 150 år. Bergen 1996. ISBN 82-994-039-1