Modernisme

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Les Demoiselles d'Avignon
Maleri: Pablo Picasso

Med modernisme sikter man vanligvis til den strømningen i vestlig kultur som forkastet tidligere tradisjoner og vektla kunstens og kunstnernes autonomi og egenverdi. Modernismen begynte å ta form sent på 1800-tallet, og ofte får f.eks. Picassos maleri Pikene fra Avignon fra 1907 markere begynnelsen på perioden.

Begrepet er nokså svevende og udefinerbart, og er blitt revurdert med jevne mellomrom siden det ble tatt i bruk. Modernismen innen maleri i Europa har mange "ismer," som kubisme, futurisme, surrealisme og dadaisme. Modernismen innen arkitektur er blant annet Funksjonalisme og Den internasjonale stilen. Modernismen må ikke forveksles med moderniteten, som betegner vestens nyere historie fra opplysningstiden fram til i dag.

Innhold

Forspill og fremvekst

Første halvdel av det 19. århundre i Europa rommet mange kriger og revolusjoner, en manifestering av ideene som tilhører romantikken: vekt på individets subjektive opplevelse, det overnaturlige, Naturens opphøydhet som motiv for kunsten, revolusjonære og radikale uttrykksformer og individuell frihet.

Innen kunsten vokste det frem retninger som skulle øve stor innflytelse i Frankrike. Den første var impresjonismen, en retning i malerkunsten som først og fremst fokuserte på arbeider gjort utendørs, ikke i studioer. Impresjonistiske malerier viste at mennesker ikke ser objekter, men lys. Impresjonismen fikk en voksende tilhengerskare til tross for indre stridigheter, og fikk stadig større innflytelse. Til å begynne med ble impresjonistne avvist av den viktigste utstillingen i sin samtid, den statsstøttede Parissalongen; impresjonistene organiserte sine egne utstillinger på 1870- og 1880-tallet parallelt med Parisersalongen. Den såkalte refusertes salong i 1863 ble laget av keiser Napoleon III for å vise alt som var avvist av parisersalongen var en viktig begivenhet. Særlig Manet fikk svært stor oppmerksomhet, og innledet bevegelsens kommersielle suksess.

Den andre retningen var symbolismen. Grunntanken er at språk har et symbolsk uttrykk i seg selv og også en patriotisk kraft, og at poesi og skjønnlitteratur skal hengi seg til de forbindelser ordenes lyd og kvalitet alene gir.

Samtidig var samfunnskrefter, politiske krefter og økonomiske bevegelser som skulle bli grunnlaget for argumentasjon for radikalt annerledes kunst og tenkning i sving. Den fremste av disse var industraliseringen som bygget på dampmaskinen. Denne skapte bygninger som kombinerte kunst og håndverk i nye materialer, som for eksempel støpejern til jernbanebroer og stasjonsbygg i støpejern og glass, og ikke minst Eiffeltårnet. Industrialiseringen endret det urbane miljøet drastisk.

Nøden som oppsto i det industrialiserte bylivet og nye vitenskapelige metoder skapte forandringer som rystet den europeiske sivilisasjonen som inntil det hadde betraktet sin egen utvikling som ubrutt og positiv siden renessansen. Telegrafen gjorde kommunikasjon over store distanser mulig og gjorde at selv tidsoppfatningen ble endret.

I mange moderne fagfelt omtales feltets form fra før det 20. århundre som «klassisk», for eksempel innen fysikk, økonomi og kunstarter som ballett og arkitektur. Dette kan gi et bilde av hvor omfattende de ovennevnte endringene var.

Modernismens begynnelse (1890 - 1910)

William Everdell har argumentert for at modernismen begynte med at Richard Dedekind deling av den reelle tallinjen i 1872 og Ludwig Boltzmann|Bo statistiske termodynamikk i 1874. Clement Greenberg har skrevet: «Det som trygt kan kalles modernisme oppsto i midten av forrige århundre - og ganske lokalt, i Frankrike, med Baudelaire i litteraturen og Manet i malerkunsten, og kanskje med Flaubert også, i prosaen. (Det var en stund senere og ikke så lokalt at modernismen viste seg i musikken og litteraturen.»[1] Modernismen ble først omtalt som avant-garde, et bregrep som siden det har blitt brukt ombevegelser som bevisst søker å bryte med en side ved tradisjonene og status quo

Kunsten fikk et større avhengighetsforhold til markedet, og kunstvarene konkurrerte om kjøpernes gunst. Det dukket opp et nytt slagord: "kunst for kunstens skyld", det vil si kunst som ikke trengte en religiøs, politisk eller sosial rettgerdigjøring, men som skulle vurderes på egne premisser som et estetisk verk. I et maleri var det for eksempel ikke det fortellende innholdet som var det viktige, men det formalesteiske, blant annet spenningen mellom flate og form, fargenes samspill, markeringen av abstrakte kvaliteter og helheten i komposisjonen.

Modernismen skyter fart, 1910 - 1930

I forkant av første verdenskrig kunne man ane en voksende spenning og utilfredshet med samfunnet også i kunst i alle former. Samtidig sjokkerte unge malere som Pablo Picasso og Henri Matisse med sin avvisning av det tradisjonelle perspektivet som utgangspunkt for bildene - et skritt ingen av impresjonistene, selv ikke Cézanne hadde tatt.

Disse tingene var i ferd med å gi begrepet modernisme nytt innhold: det skulle omfatte oppløsning og avvsisning av eller bevegelse forbi enkel realisme i litteratur og kunst. Dette fjernet modernistene fra 1800-tallets kunstnere som tendensielt hadde tro på at verden gikk fremover. Modernismen oppfattet, mens den ennå var progressiv, tradisjonelle former og tradisjonelle sosiale former som fremskrittsfiendtlige. Derfor ble kunstneren noe nytt, en revolusjonær som skulle omvelte snarere enn opplyse.

Futurismen er et godt eksempel på dette. I 1909 ble Filippo Tommaso Marinetti| første manifest] trykket i Paris-avisen Le Figaro; kort tid senere undertegnet en gruppe malere (Giacomo Balla, Umberto Boccioni, Carlo Carrà, Luigi Russolo og Gino Severini) det futuristiske manifest. Manifestene var formet etter det kommunistiske manifest og la frem ideer som skulle provosere og samle tilhengere. Under sterk påvirkning fra Henri Bergson og Nietzsche sto futurismen som en del av modernismens omfavnelse av oppløsningen av for eksempel samfunn og eksistens.

Den modernistiske filosofien og kunsten ble fortsatt betraktet kun som en del av en større sosial bevegelse. Malerne Klimt og Cézanne og kompinistene Mahler og Richard Strauss var «fryktelige moderne» - de som sto nærmere avant-garden ble oftere hørt om enn hørt. Polemikker til forsvar for geometrisk eller abstrakt malerkunst ble stort sett kun sett i nisjemagasiner (som The New Age i Storbritannia) med med små leserkretser. Modernistisk primitivisme og pessimisme var kontroversiell, men ikke i tråd med en allmenn, viktoriansk tro på fremgang og den utbredte liberale optimismen.

Modernismen hadde vært forbeholdt de få før krigen, men ble i 1920-årene den rådende retning i europeisk kunst. Modernismen viste seg i Europa i kritiske retninger som dadaisme, i konstruktive retninger som surrealisme, og i mindre bevegelser som Bloomsburygruppen. Hver av disse «modernismene», som noen kalte dem, la vekt på å finne nye metoder for å oppnå nye resultater. Impresjonismen var en forløper: på tvers av landegrenser samlet billedkunstnere og forfattere som i en internasjonal bevegelser. Surrealisme, kubisme, Bauhaus er eksempler på bevegelser som raskt fant tilhengere utenfor sitt geografiske opphav.

Kunstutstillinger, teater, film, litteratur og bygninger underbygget alle en allmenn oppfatningen av at verden var i forandring. Mange slike møtte motvilje; malerier ble spyttet på, det ble organisert opptøyer i utstillinger og politiske skikkelser erklærte modernismen umoralsk. Samtidig er 20-årene kjent som «Jazz-alderen», og allmenheten viste stor entusiasme for biler, luftfart, telefonen og andre teknologiske fremskritt.

Rundt 1930 hadde modernismen blitt en del av det etablerte både i kunst og politikk. Begrepet hadde endret betydning: på 20-tallet reagerte man mot modernismen fra før 1918, den som la vekt på sin forbindelse til den fortiden den var i opprør mot, og mot trekk ved den som ble oppfattet som overdrevent påtatte, irrasjonelle og emosjonelle. Perioden etter første verdenskrig vaklet mellom systematisering eller nihilisme; den mest avgjørende bevegelsen var dadaismen.

Modernismens andre generasjon (1930 - 1945)

Fra 1930 hadde modernismen blitt en del av populærkulturen. Men en økende urbaniseringen, ble den etterhvert sett på som kilden til løsninger på samtidens utfordringer. Akademia fattet interesse for modernismen, og det ble utviklet en teorier om modernismens betydning. Populærkultur, med utgangspunkt ikke i finkulturen men i sin egen virkelighet, skapte mye modernistisk innovasjon; særlig masseproduksjonerte varer bidro. Moderne ideer i kunsten dukket opp i reklame og logoer; logoen til Londons undergrunnsbane ble designet av Edward Johnson i 1919, er et tidlig eksempel på hvordan man oppfylte nye behov for tydelige visuelle symboler som er lette å huske.

Modernisme etter den andre verdenskrig

Etterkrigstiden så Europas hovedsteder i uorden med stort behov for økonomisk og materiell gjenreising og politisk regruppering. I Paris, byen som en gang var kjernen i den europeiske kulturen og verdens kunsthovedstad, hadde ikke lenger noe klima for kunst. Viktige samlere, kunsthandlere og modernististke malere, forfattere og poeter hadde rømt fra Europa til New York og USA. Surrealistene og moderne kunstnere fra alle Europas kultursentre flyktet fra nazistenes herjinger til USA, og mange av dem som ikke hadde rømt, omkom. Noen få kunstnere hadde forblitt i Frankrike og overlevd: Pablo Picasso, Henri Matisse og Pierre Bonnard, blant andre.

1940-årene i New York ble et høydepunkt for amerikansk abstrakt ekspresjonisme, en modernistisk bevegelse som kombinert inspirasjon fra Matisse, Picasso, surrealisme, Joan Miró, kubisme og fauvisme med amerikanske størrelser som Hans Hofmann og John D. Graham. Amerikanske artister nøt nærværet til Piet Mondrian, Fernand Leger, Max Ernst og Andre Breton-gruppen, Pierre Matisses galleri og Peggy Guggenheims galleri og flere andre.


Kjente modernister

Se også

Referanser

  1. Clement Breenberg: Modern and Postmodern Syvende avsnitt. Adresse besøkt 15. april 2008

Literatur

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Modernisme.

Commons

Commons har multimedia
for Modernisme.


Modernisme
Bakgrunn: Modernitet | Det moderne
Kunst: Symbolisme | Impresjonisme] | Ekspresjonisme | Kubisme | Konstruktivisme | Surrealisme | Dadaisme | Futurisme | Fauvisme | Pop-kunst | Abstrakt ekspresjonisme | Abstrakt kunst | Minimalisme | Op art | Colorfield | Fotorealisme |
Arkitektur: Bauhaus | Brutalisme | De Stijl | Funksjonalisme | Den internasjonale stilen | Organisk arkitektur


Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton