Mortensrud kirke

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Mortensrud kirke
Mortensrud 9.jpg
Mortensrud, Oslo (2007) Nina Aldin Thune
Generelt
Byggeår:  2002
Arkitektur
Periode: Postmodernisme, en nytolkning av kirkearkitektur med bl.a. buede hvelv
Arkitekt:  Jan Olav Jensen og Børre Skodvin
Materiale:  Glass, stein, stål og tegl
Tårn:  Frittstående limtrekonstruksjon
Skip:  Midtskip, sideskip med galleri, kapeller med murte hvelv
Kirkerommet
Prekestol:  Enkel i stål
Døpefont:  Stålramme med glassfat
Alter:  Altertavle, Gunnar Torvund
Diverse:  Et par steder inne i kirken stikker berget opp gjennom golvet
Commons-logo.png
Mortensrud kirke bilder på Commons

Mortensrud kirke er en kirke sydøst i Oslo som ble åpnet 28. april 2002. Kirken er tegnet av arkitektene Jan Olav Jensen og Børre Skodvin. Den ligger på en liten høyde og er omgitt av furutrær. Bygningen har fått en rekke arkitekturpriser Bl.a. European Steel Design Award 2003 og arkitektene ble tildelt Grosch-medaljen for 2003. Kirken ble i 2007 utpekt til et av etterkrigstidens viktigste bygg i Norge. Videre fikk arkitektene for sitt arbeide Houens fonds diplom i 2008. Kirken er tilknyttet Mortensrud menighet.

Bygningen

Mortensrud kirke
Foto: Jan Olav Jensen
Mortensrud kirke
Foto: Jan Olav Jensen
Mortensrud kirke
Foto: Jan Olav Jensen
Mortensrud kirke
Foto: Jan Olav Jensen
Mortensrud kirke
Foto: Jan Olav Jensen
Mortensrud kirke
Foto: Jan Olav Jensen
Grunnplan og plassering i terrenget
Mortensrud kirke
Foto: Jan Olav Jensen
Mortensrud kirke
Foto: Nina Aldin Thune
Mortensrud kirke
Foto: Nina Aldin Thune

Kirkeanlegget ligger på en skogkledd kolle omgitt av høye furutrær. Anlegget består av to volumer, kirke mot nord og menighetssenter i sør forbundet med en kirkebakke. Kirkebyggets grunnplan har langstrakt, rektangulær form med saltak over selve kirkerommet. I forlengelsen av kirkerommet kommer kirketorget med flatt tak. Det kommuniserer fint med menighetssenteret som repeterer det flate taket. Den høyreiste kampanilen i tre ved kirkens sør-vestre hjørne og de mektige furutrærne som er bevart på kirkebakken binder anlegget naturlig sammen. Kraftige murer i skifer fremhever fargene i skogslandskapet mens de store glassflatene reflekterer vegetasjonen og himmelhvelvets skiftende lysvirkninger.

Fasaden mot nord, kirkens fondvegg, viser opprisset av en treskipet basilika med hevet midtskip markert med saltak. En hage under fasaden, avgrenset av en mur, danner kirkens avslutning mot nord. Fondveggen i glass avsluttes med mur i gavlen under saltaket. Fasaden er 12 m høy og 18 m bred. Sideskipenes flate tak i glass danner hyller under saltakets gesims. Sideskipene har ulik bredde. Et enkelt kors over mønet bærer bud om et sakralt bygg.

Konstruksjon

Hovedkonstruksjonen i kirken er et bindingsverk av oppsveisede stålprofiler. Kraftige vertikale søyler definerer kirkerommet og fortsetter i taksperrer som bærer saltaket. En horisontal bjelke rundt kirkerommet i en høyde av 2,5 – 3,0 m avstiver søylene og markerer kirkens todelte elevasjon. Kirkens vegger er en kombinasjon av mur og glass. I nord, vest og sør er kirkerommet omgitt av glasspaneler fra bakkenivå til saltakets gesims. Innenfor glasset er det lagt en tørrmur i vrakskifer (Oppdalsskifer og Dovreskifer av type råkopp) som hviler på den horisontale bjelken over kirkerommet med en avstand fra glasspanelet som gir plass til et smalt sideskip.

Kirkebygget er sammensatt av to volumer, hvorav det største er kirkerommet med rektangulært grunnplan. Det andre volumet, kirkens inngangsparti, har samme bredde som kirkerommet og tilnærmet kvadratisk grunnplan. Inngangspartiet er organisert rundt to atrier med vegger i klart og opakt glass. De danner passasjen inn til kirkerommet . Det ene atriet har skogbunnen som «gulv» hvor høye furuer rager opp gjennom taket, det andre har tremmegulv.

Kirketorget har garderobe og toaletter mot vest. Et skrifterom har fått plass mellom garderoben og kirkerommet. Mot øst ligger en åpen kirkestue. Kjøkkenet i forlengelsen av kirkestuen danner det fremskutte partiet mot øst, nevnt over. Kirkestuen og kjøkkenet har bærende teglhvelv. Store utsparinger i glass i vegglivet slipper naturen og lyset inn. Vegger og tak er kledd med plater dekket med ubehandlet betongpuss. Gulvet i slipt betong er en fortsettelse av kirkebakkens betongdekke. Kirkebakken og kirketorgets gulv heller mot sør på grunn av topografien.

Interiør

Kirkerommet består av hovedskip med to sideskip og er 460 kvm inklusive galleri og kapell. Kirkegulvet følger terrenget og har et fall på 0,5 m fra kirkerommets bakre vegg til fondveggen. I betonggulvet får underliggende berg bryte frem som øyer, henholdsvis fremme i koret og bak benkeradene mot vest.

Prekestolen, en enkel lesepult i stål og tre, er fastmontert i berget fremme ved koret. Jensen & Skodvin sier om disse fjellformasjonene i kirkegulvet:

Sitat På denne måten skjer de viktigste rominndelingene i kirken ved hjelp av elementer som i utgangspunktet var på tomta. Dette var det mulig å gjøre fordi det var store toleranser i dimensjoneringen av rommene. Ingen moduler ble brukt for å bestemme eksakt plassering av hagene eller veggene. I stedet ble det valgt materialer og konstruksjoner som trinnløst kunne tilpasses. Sitat
Jensen & Skodvin

Hovedskipet har rektangelplan med faste benkerader på begge sider av midtgangen. På østsiden står benkene vinkelrett på rommets lengdeakse, mot vest er de skrådd en anelse mot midtgangen. Benkene i oljet, lys eik montert til gulvfaste stålkonstruksjoner, har puter trukket i kongeblått ullstoff. Alteret og altertavlen er ikke midtstilt i koret men trukket litt mot øst.

Altertavlen dekker en stor del av fondveggens glasspanel og er ved siden av benkeputene et sterkt fargeinnslag i en arkitektur preget av grå murer og svarte stålkonstruksjoner.

Mot øst løper et galleri over sideskipet med en balustrade i stålprofiler Det er utsparinger for vinduer mot sør og vest i de innvendige murene og i galleriets vegg mot øst. Vinduene er rektangulære eller kvadratiske av forskjellig størrelse. De er «tilfeldig» plassert og uten artikulering. Sideskipet mot øst har et smalt glasstak som gir lysinnfall i kirkerommet. På grunnplan rommer sideskipet dåpsrom, lager og trappeløp til galleriet, et midtparti med fast benk langs veggen og plass til stoler etter behov, og avsluttes med sakristi fremme ved koret. Sideskipet mot vest dannes av den smale passasjen mellom glassveggen og muren mot kirkerommet hvor det er plassert en langsgående benk.

Hovedskipet defineres av stålsøylene og den «løftede» muren. Romsonene i hovedskipet er ikke lette å få tak i, kor, skip og kapell fremstår uten klare markeringer. De faste benkeradene, prekestolen og alteret gir holdepunkter for menighet og prest. Alteret er løftet et trinn opp, mens alterring og kneleputer er flyttbare elementer. De to tilbyggene mot vest, nevnt over, er utvidelser av sideskipet i form av nisjer i koret og i kapellet bak i kirkerommet. De har tønnehvelv kledd med rødbrun tegl som beskrevet over. I koret opptar fjellryggen, som bryter gjennom gulvet, mye plass. Kapellet markeres av et lite alter i form av en enkel marmorstein. Det går ellers i ett med kirkerommet og møbleres med løse stoler etter behov.

Om kirken

Sitat Mortensrud kirke er et fremragende arkitekturverk og representerer en betydelig fornyelse av kirkearkitekturen. Byggets overlegne arkitektoniske kvalitet kan delvis forklares med at det beveger seg hinsides en rekke grunnleggende motsetningspar vi er vant til å ordne verden ved hjelp av: prosaisk–poetisk, trivielt–opphøyd, inne–ute, uberørthet–naturbeherskelse, massivitet–transparens, natur–kultur. Bygget beriker stedet det er oppført på, og utfordrer og viderefører tradisjonen det står i. Mortensrud kirke er en nyfortolker av det sakrale rommet, men ikke som et resultat av konvensjonelle og historiske referanser. Kirken er utvetydig moderne i sitt formspråk, fundert i en ethos som betoner kontinuitet i sterkere grad enn brudd. Bygget bringer tradisjonens kirkearkitektur i tale, men aldri i form av opplagt sitering eller motivlån.

Det er på et mer abstrakt og fortolket plan bygget alluderer og viderefører tradisjonen. Mortensrud kirke er konstruktivt dristig, og utførelsen er preget av fortrolighetskunnskap. Utført på et beskjedent budsjett er dette et byggverk preget av storhet og en kirke som vil bli stående som et av vår samtids betydeligste arkitektoniske bidrag.

Sitat
Juryens begrunnelse for ettertidens viktigste bygg

Litteratur

  • Grønvold, Ulf; Veien til Mortensrud i Arkitektur i Norge Norsk Arkitekturmuseums årbok 2002 ISBN 82-7039-059-3
  • Jensen, Jan Olav, Skodvin, Børre; Jensen &Skodvin Architects, Oslo 2007, ISBN 8281520132
  • Lavik, Ragnhild; Mortensrud kirke - et samarbeidsprosjekt? Hovedoppgave i Kunsthistorie ved Universitetet i Oslo 2007

Eksterne lenker

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi