Mosaikk

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk

Mosaikk er en flatedekorasjon som er satt sammen av små tesseraer biter av stein, glass eller lignende i forskjellige farger som til sammen danner bilder. Tesseraene er satt ned i mørtel. Ordet kommer fra latin, opus musivium som betyr arbeid viet til musene. Betegnelsen brukes også om sammen sydde tekstilbiter som danner dekorative mønstre.

Innhold

Historie

Cappella Palatina
Foto: Nina Aldin Thune

Det er sansynlig at de første mosaikkene ble laget fordi en ønsket et billig gulvbelegg, så derfor finnes de i enkere privathus. Disse gulvene var laget av avrundet småstein som var hentet fra elver og strender. Steinene ble presset ned i et tykt mørtellag. Det er funnet slike gulv som er laget i det 8.-7. århundre f. Kr som har en enkel form for ornamentikk. Dette er mosaikkkunstens begynnelse.

Etterhvert gikk en over til å bruke små steiner som var tilskåret, tesseraer, i mosaikkgulvene og dette kom til å bli den dominerende teknikken.

De eldste mosaikkene

De eldste mosaikker stammer fra Uruk i Mesopotamia og er fra ca. 3000 f.Kr.. De består av små kjegler i brent leire som ble trykket inn i fuktig leire slik at undersiden vendte ut. Disse mosaikker dekorerte halvsøyler. Tidlige gulvmosaikker er funnet i Gordion i Lilleasia og de er antagelig fra 700-tallet f.Kr.. Materialet er småstein i forskjellige farger satt ned i mørtel i abstrakte mønstre. Teknikken ble videreutviklet av grekerne, eksempler er kjent fra ca. 400 f.Kr., som gikk over til å lage figuralmotiver, ofte utført i naturalistisk stil med rik polykromi. Enda rikere ble denne da man i hellenistisk tid begynte å bruke biter av glass sammen med tilhugd naturstein som marmor o.l. De tilhugde stykkene kalles tesserae (sing. tessera). En kjent hellenistisk mosaikk-mester var Sosios, som virket i Pergamon.

Romerne

Romerne overtok grekernes polykrome mosaikkteknikk og skapte rent illusjonistiske verk som imiterte malerier. Slike praktverk ble ofte satt inn som et lite bilde, emblema, i gulvet og omgitt av dekorative border. Et av de mest kjente eksempler på maleri-imitasjon i mosaikk er Aleksander-mosaikken fra Pompeii. I de to første århundrer e.Kr. ble den polykrome mosaikk i Italia fortrengt av mosaikk bestående av svarte figurer på hvit bunn, som fylte hele gulvflaten. På 200-tallet slo den polykrome mosaikk på ny igjennom, antagelig under østlig innflytelse, nå som store komposisjoner som dekket hele gulvet, f.eks. mosaikken fra Piazza Armerina på Sicilia. De eldste veggmosaikker stammer fra Pompeii og Herculaneum fra før 79 e.Kr. og dekorerer fontener. Muligens ble mosaikk fra først av brukt på denne måten fordi materialet var vannavstøtende. Fra 100-tallet e.Kr. er det bevart rester av mosaikk som dekorasjon på vegger og i hvelv i Hadrians villa ved Tivoli.

Kristne mosaikker

Først fra kristen tid har man bevart større veggmosaikker, fordi kirkene er blitt bevart for ettertiden. Både kirker og sekulærbygg var i tillegg til tesseramosaikk dekorert med opus sectile, større stykker av tilskåret, farget stein som marmor. Mosaikkene fra Santa Maria Maggiore i Roma og Galla Placidias mausoleum i Ravenna fra 300-tallet e.Kr. er illusjonistiske. Siden ble stilen mer abstrakt; bakgrunnen ble bl.a. erstattet av gull. Særlig bysantinerne utviklet en rik mosaikkteknikk med bruk av glass, farget naturstein, gull og sølv. Tesseraene ble satt inn i veggen i forskjellige vinkler for å oppfange lyset på bestemte måter. Mosaikkunsten i Italia var mer konvensjonell. Blant kjente kristne mosaikker kan nevnes dekorasjonene i San Vitale og San Apollinare Nuovo i Ravenna, St. Demetrios i Thessaloniki, Hagia Sofia og Khora-kirken i Konstantinopel, San Marco i Venezia, Monreale på Sicilia, Santa Prassede og Santa Maria in Trastevere i Roma.

Teknikk

Teknikken ved å lage mosaikker ble utviklet fra gulvmosaikker, men forbedret. Det ble vanligvis brukt tre lag med mørtel der det ytterste var det fineste. Tesseraene ble satt inn i det ytterste laget som også inneholdt knust marmor som gav den en lys hvithet. Laget hardnet fort, så det ble bare spredt over et område som kunne bli dekket med tesseraer på et dagsverk. Før tesseraene ble satt inn ble bildet tegnet opp og hovedfargene ble påført med en lette penselstrøk. De delene som skulle ha tesseraer med gull ble farget gule eller klart røde Tesseraene var for det meste farget glass i alle farger. Store glassflak ble båret fra verkstedet til arbeidsplassen der de ble kuttet i små regulære firkanter omtrent 1 cm store. Disse ble brukt i største delen av komposisjonen, men finere detaljer som hoder eller folder i klesdrakten krevde irregulær biter av varierende størrelse, så en hadde flak en kunne benytte til dette og kutte etter behov. Gulltesseraer ble kuttet fra lignende flak laget av gjennomsiktig glass dekket av bladgull dekket av et lag glass som beskyttet gullet.

En firkant på en meter kunne ha omtrent 10 000 tesseraer alle satt opp med hånd. Det kunne være flere kunstnere som arbeidet ved siden av hverandre samtidig.


Bevarte mosaikker (utvalg)

Basilica di San Clemente
Foto: Nina Aldin Thune
San Marco i Roma
Foto: Nina Aldin Thune
Mausoleo di Galla Placidia
Foto: Nina Aldin Thune
Det store palasset i Istanbul
Foto: Nina Aldin Thune

Italia

Roma
Ravenna
Sicilia
Venezia

Hellas

Tyrkia

Istanbul

Litteratur

  • L'Orange, H.P. og Nordhagen, P.J. Mosaikk, fra antikk til middelalder Oslo 1958
  • Nordhagen, Per Jonas: «The Christian world» i Bertelli, Carlo (red) The art of Mosaic Milano 1988 ISBN 0-304-31836-1
  • Nordhagen, Per Jonas; Early Christian and Bysantine Mosaics 300-1450 A.D. Kunsthistorisk institutt Universitetet i Bergen 1989

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Mosaikk.

Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton