Moster gamle kirke

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°42′06″N 5°22′56″Ø

Moster gamle kirke
Old moster church II.jpg
Mosterhavn (2009) Foto:Kjell Vikanes
Generelt
Byggeår:  1100-årene
Endringer:  restaurering 2008
Kirkegård:  Kirken har kirkegård
Arkitektur
Teknikk:  mur
Materiale:  stein
Mål:  Skipet er 12.4 m langt og 8.1 m bredt, koret er 5.9 m langt og 6 m bredt, utvendig målt.
Portal:  vestportal og en portal i korets sørmur
Kirkerommet
Prekestol:  fra ca 1637
Døpefont:  i furu 1722
Alter:  altertavle i to etasjer med predella og vinger fra ca 1630
Diverse:  Kalkmalerier fra 1620 i skipet, prestestol fra 1672, malte vindusruter fra 1732
Commons-logo.png
Moster gamle kirke bilder på Commons
Vekten.jpg
Moster gamle kirke bilder på kunsthistorie

Moster gamle kirke er en steinkirke fra 1100-tallet som ligger på Moster i Bømlo kommune. Kirken er en viktig del av norsk kirkehistorie. Snorre forteller at Olav Tryggvason lot bygge en kirke her i 995, men denne kirken kan ha vært en trekirke. Den nåværende kirken ble antakelig bygget i 1100-årene og kan ha avløst trekirken. Olav den hellige holdt et ting på Moster rundt 1024, der den eldste kristenretten i Norge ble innført. Moster kirke er regnet som en av de eldste i landet.

Innhold

Historie

Blyanttegning av E. Skari 1869
Interiør
Foto: Nina Aldin Thune

Det kan ha vært en kirke på Moster allerede i Olav Trygvasons tid (995-1000) om opplysningene i sagaene er riktige. Den omtalte kirken kan ikke være identisk med den nåværende steinkirken, men kan ha vært en liten trekirke.

Kirken ligger ved tettstedet Mosterhavn på en flate nedenfor Vetahaugen. Koret, som er bygget av bruddstein, er antakelig bygget først. Skipet er kledd med klebersteinskvadere og er bygget etter koret. Skipets langmurer har opprinnelig vært litt høyere. Kirken har to portaler og fire vinduer fra middelalderen som alle er enkelt utformet. I skipets nordmur er et middelaldervindu som har bevart sin opprinnelige trekarm. To firkantede vinduer i skipets og korets sørmur stammer fra 1600-tallet, og et mindre vindu i skipets sørmur ble laget i 1705.

Kirken var sognekirke frem til 1874 da ny kirke ble tatt i bruk og den gamle kirken ble kjøpt av Fortidsminneforeningen. Den ble i standsatt i 1896 etter planer utarbeidet av arkitekt Johan Meyer og under tilsyn av arkitekt Einar Halleland, og på nytt i 1954 under ledelse av arkitekt Johan Lindstrøm.

En håndtegning fra 1869 viser at kirken har hatt et våpenhus i tre. Da den utvendige kalkpussen ble fjernet fant man runeinnskrifter, bumerker. Kirkens interiør er fra 1600-tallet.

Bygningen

Kirken er en enskipet bygning uten tårn med et lavere og smalere, rett avsluttet kor i øst og er nokså nøyaktig orientert øst/vest. Kirken har kvadratisk kor og rektangulært skip og med en inngang i vestre vegg i skipet og en i søndre vegg i koret.

Kirken har murte, vegger av oppmurt bruddstein. Murene er oppført i minst tre omganger. Murene har en gjennomgående tykkelse på drøye 1 m. Vestre gavlmur og store deler av skipets sydmur har ytterkledning av klebersteinskvadre. Hjørner, portal- og vindusinnfatninger er også av klebersteinskvadre. Sokkelskiftet er også i kleberstein. Klebersteinen ble sannsynligvis hentet lokalt fra klebersteinsbruddet ved gården Urda på Lykling

Øverste del av trekantgavlen i vestveggen består av stenderverk med påspikret vannrett kledning utvendig og stående panel innvendig. De øvrige gavlene er murt helt til topps.

Kirken har en vestportal og en portal i korets sørmur. Foran vestportalen sto det frem til restaureringen i 1896 et våpenhus av tre, og foran korportalen et lite sakristi. Begge disse tilbyggene ble revet i 1896, og kirken står nå uten våpenhus.Skipet er 12.4 m langt og 8.1 m bredt, mens koret er 5.9 m langt og 6 m bredt, utvendig målt.

Takverket ble skiftet ut på 1700-tallet. Skipets tak bæres av 13 frittstående sperrebind som består av sperrer, saksesperrer, hanebjelker og bindbjelker i murkronenivå. Sperrene har pålaskede skalker som bærer takutspringet. I tillegg er ett sperrebind lagt opp over skipets vestgavl, og ett over østgavlen. Klokkene er hengt opp i tre nyere bjelker som hviler på den eldre rammen som går litt høyere oppe enn takets hanebjelker.

Skip og kor har saltak tekket med lappskifer fra 1896. Tidligere hadde kirken pannetak. Det eldste pannetaket er fra 1672, hvor pannene ble spikret og lagt i kalk. . Et nytt pannetak ble lagt opp på kirken i 1705. Før 1672 var kirken tekket med tre, enten spon eller bord.

Veggene er pusset. Vestre gavlmur og store deler av skipets sydmur har ytterkledning av klebersteinskvadre. Hjørner, portal- og vindusinnfatninger er også av klebersteinskvadre.

Interiør

Kirken er enskipet Korbuen er rundbuet og murt av kleberkvadre. Buens vederlagstein har en grunn vulst over et fasprofil, mens vangenes sokkelprofiler er et grunnt attisk profil på nordvangen og et dobbeltsvunget, snudd karnisprofil på sørvangen.

Skipet har flat bordhimling som er lagt over takets bindbjelker så disse er synlige nedenfra. Koret har en flat bordhimling som er lagt over sperrebindenes nedre hanebjelker. Nedre del av sperrene, opp til nedre hanebjelke er innkledd i flukt med langmurenes innerliv. Innkledningen fremtrer som en øvre bordvegg i fortsettelsen av langmurene og gir korrommet en større høyde enn langmurenes murkronenivåer tilsier.

I skip og kor er det bevart kalkmalerier fra rundt 1600-tallet. Forskjeller i stil og utførelse tyder på ulike kunstnere og perioder. Kalkmaleriene ble avdekket i 1925. Veggmaleriene i skipet er delt i to felt. I den øvre delen finnes malte rammer, som inneholder tekstfelt, og som nå er falmet. Veggflatene rundt rammene er dekorert med blad- og fruktranker. Den nedre delen er delt i flere felt som viser bibelske scener og trolig malte epitafier. Over korbuen er det fremstilt en figurgruppe. Selve korbuen er dekorert med stjerner. Korbuens vanger nedenfor gesimsene bærer flere bumerker fra ulike perioder. På sydveggen er rester av en tidligere dekor bevart.

Også i koret er veggene delt horisontalt i to felt. Vestveggen og den nedre delen av nordveggen er dekorert med bladranker, som er forskjellige fra skipets ranker. Den øvre delen av nordveggen er, lik den nedre delen i skipet, delt i flere felt, som viser bibelske scener. På syd- og østvegg er lite av dekoren bevart. Opprinnelig har kalkmaleriene vært mer fargerike. Mange pigmenter har falmet eller forandret seg over tid. Dette gjør at maleriene i dag er dominert av røde og rødbrune farger.

Inventar

Kirkens inventar fra 1600-årene er bevart. I koret finnes foruten kirkens alter med sin altertavle, døpefont på korets nordside, en prestestol i korets nordvestre hjørne og en klokkerstol i det korresponderende hjørnet i sør. Under vinduet i sørmuren, som her har et brystpanel, står en benk.

Skipet har prekestol i sørøstre hjørne med oppgang fra midtgangen. Vestgalleri med en lukket stol (pulpitur) på sørsiden. Under galleriet er det en lukket benk for inngangskoner og et rom for funten. Frem til 1947 sto et langgalleri langs nordmuren. Det ble oppsatt i 1825.

Altertavle

Altertavlen fra omkring 1630 er i to etasjer med predella og vinger. Predella har to postamenter til sidesøylene i hovedetasjen og et midtfelt med innskriften «Så ofte som I æde dette brød og drikke denne kalk - - - ». Sidefeltene har påmalt "Anno" og "1825".

Hovedetasjen er flankert av sidevinger dekoret med rosetter og ornamenter.

Maleriet fremstiller Nattverden. Bildet er rammet inn av to pilastre dekorerte med ranker i flatskurd, som bærer en dobbelbue med midtkonsoll under tre pyramideformede fasettklosser. Buen er dekorert med bord av tobåndsfletting.

Storfeltet flankeres av to fremskutte og marmorerte joniske søyler foran smale, loddrette staver dekorert med tobåndsfletting. Søylene bærer hovedetasjens bjelkeverk som består av arkitrav, frise med flatskurddekor brutt av fire konsoller som bærer en utkragende, flat kronlist.

Toppetasjen har maleri som fremstiller Korsfestelsen innrammet av portalmotiv dekorert med tobåndsfletninger og rosetter. Feltet flankeres av to kannelerte pilastre som bærer bjelkeverk med en flatskurddekorert frise brutt av tre konsoller som bærer kronlisten. Over kronlisten står en brutt trekantgavl med spir som bærer en månesigd.

Tavlen antagelig farger fra overmaling i 1825, da maleriene ble malt. Feltene hvor maleriene nå står, var tidligere dekorert med en underliggende overmaling i rokokko som i øvre felt skjulte et maleri fra første halvdel av 1700-tallet som fremstilte Oppstandelsen med slumrende krigere.

Prekestol

Prekestolen er sekskantet med fire synlige sider og brutte (fasede) hjørner. Den er montert på tre enkle stolper mot skipets sydvegg. Trappeoppgang er bak prekestolen i skipets sørøstre hjørne.

Hver side er delt inn i et storfelt og et nedre smalfelt. Storfeltene har portalmotiver kronet av bjelkeverk med triglyfer og en brutt trekantgavl med obelisk. Motivet er en forenklet utgave av portalmotivet på prekestolen i Kvinnherad kirke. Baldakinen er sekskantet og flat. Prekestolen og baldakin var i 1925 overmalt med hvitt.

Den ble fargerestaurert med samme farger som prekestolen i 1956.

Fontehus

Dette er et sjeldent bevart eksempel på skikken med å holde selve dåpen ved inngangen til kirken, en plassering som symboliserte inngangen til Guds rike.

Det gamle fontehuset, som tidligere inneholdt døpefonten, er plassert under galleriet i skipets nordvestre hjørne. Møt øst har det en lukket rammerverksbrystning som bærer søylelignende sprosser med stiliserte druer øverst mot galleritaket. Døren mot midtgangen har tilsvarende utforming og skriver seg antagelig fra 1704.

Galleri

Langs vestveggen går et stolpebåret 4 m dypt galleri. Trapp til galleri i skipets sørvestre hjørne. Galleribrystning i lukket rammeverkskonstruksjon, delt opp i 11 fyllingsfelt. Fyllingsfeltene har rundbuede portalmotiver med pilastre som innrammer malte apostelfremstillinger fremstilt med røde konturstreker på mørk trebakgrunn. I innskriftsfeltene står apostelnavnene.

Pulpitur

På galleriets sørside står en lukket stol med to benker og inngangsdør på baksiden . Fronten har tre store, kvadratiske vindusåpninger over galleribrystningen. Vinduene har tidligere hatt glass. Mot det øvrige galleriet har stolen panelvegger. Stolen har inngangsdør på baksiden direkte fra galleritrappen.

Inngangskonestol

Foran dåpshuset er en lukket stol. Den har brystning i fronten, med gitterverk. Mot midtgangen dør med gitterverk og åpninger i form av diagonalstilte kvadrater.
Etter tradisjonen skal ha vært inngangskonestol.

Prestestol

I korets nordvestre hjørne står en prestestol av middelaldersk type, men antakelig skriver seg fra 1600-årene. Den har lukket frontbrystning med to fyllingsfelt og lesebrett med hull for lys på innsiden. Stolen er malt grågrønn/turkis. Fronten er vendt mot øst.

Klokkerstol

Motsatt, i korets sørvestre hjørne, mellom korportalen og korskilleveggen, står en lav, lukket klokkerstol med frontbrystning mot nord og dør mot øst med profiler tilsvarer prestestolens. Stolen har samme farge som prestestolen.

Brudebenk

Brudebenken langs sørmuren, øst for korportalen er i Umalt furu. Vanger reduseres over benkesetet til smale lister som avsluttes med halvsirkelformet utspring øverst, lukket rygg av tre liggende bord.

Kirkebenker

De lukkede benkene i skipet med enkle rammeverksdører skriver seg sannsynligvis fra 1600-årene. Benkevangene er over mannshøyde. Over dørnivå har benkevangene balusterkontur og bærer en «bjelke» som består av to gjennomgående horisontale bord skilt av et gjennombrutt bølgeornament. På toppene er det enkle lysholdere. Benkene er umalte, bortsett fra vanger og dører som er malt lyst grågrønne. De fremste benkene har lukkede rygger og fronter som er rødbrune med listverk i gult.

Litteratur

  • Bendixen, B.E.; Kirkerne i Søndre Bergenhus amt : bygninger og inventarium., John Griegs Bogtrykeri, Bergen 1904. E-bok
  • Ekroll, Øystein; «Moster kyrkje». I: En Reise gjennom norsk byggekunst, Fortidsminneforeningens eiendommer gjennom 150 år. Utgitt av Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen, 1994. ISBN 82-90052-44-8
  • Ekroll, Øystein; Moster , Trygg hamn i 1000år,Oslo 1995 ISBN 82-7683-076-5
  • Ekroll, Øystein; Med kleber og kalk, Oslo 1997, ISBN 82-521-4754-2
  • Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri; Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
  • Lidén, Hans-Emil; Moster kirke, Informasjonsbrosjyre utgitt av Fortidsminneforeningen
  • Lidén, Hans-Emil, Hoff, Anne Marta; «Moster kirke». i: Norges kirker, Hordaland bind 2, Gyldendal Oslo 2000, s.29-47.
  • Lidén, Hans-Emil; Kirkene i Hordaland gjennom tidene, Bergen 2008, ISBN 978-82-514-0715-1
  • Sinding-Laarsen, Egil; «Moster kirke i Sunnhordland» I Fremtid for fortiden Foreningen til norske fortidsminnesmerkers forenings Årbok 1969, s 90-93

Eksterne lenker

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi


Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton