Muhammed

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Muhammed, eller Muhammed ibn Abd Allah, (født ca 570, død 8. juni 632 i Medina) var en politisk og religiøs leder, profet og grunnleggeren av Islam. Navnet, som på arabisk skrives محمد, kan med latinske bokstaver også skrives Muhammad, Mohammad, Mohammed og Mahomet. Ordet er arabisk og betyr «den høylovede». Muhammed var født i Mekka, en viktig handels- og pilegrimsby for karavanehandelenDen arabiske halvøy, og han var ved sin død statsleder for praktisk talt hele området.

Islams hellige bok Koranen inneholder åpenbaringene Muhammed mottok som Guds profet fra 610. Tekstene ble samlet til én bok etter hans død. Muhammed nevnes også i den muslimske trosbekjennelsen: «Det finnes ingen gud utenom Allah, og Muhammed er hans profet».

Det finnes ikke skriftlige kilder fra Muhammeds samtid annet enn det som står i Koranen. Kunnskapen om profetens liv bygger på muntlige overleveringer som ble nedtegnet på slutten av 700-tallet og utover. Stoffet ble samlet i biografier - Sira, og temaordnede sitatsamlinger - Hadith. Den først biografien var Ibn Ishaqs - Profetens liv, og etter den fulgte tre andre biografer som tok for seg forskjellige deler av profetens liv. Hadith-samlingene som kom på slutten av 800-tallet er samlinger av fortellinger om Muhammeds handlinger, ord og stilltiende samtykke. Disse biografiene og samlingene spiller en viktig rolle i tolkningen av Koranen, og danner sammen med Koranen grunnlaget for den muslimske tro.

En troende muslim vi si «Fred være med ham» hver gang han/hun nevner Profetens navn. I skrift uttrykkes dette ved å skrive (fvmh) etter navnet.

Muhammeds tidlige liv

Muhammed ibn Abdullah (Muhammed, Abdullahs sønn) ble født omkring 570 e.Kr. i Hashemi-grenen av den mektige Quraysh-stammen som styrte Mekka, en handelsby som ligger i dagens Saudi-Arabia. Hashemi-grenen hadde oppsynet med Kaba-helligdommen, hvor de pre-islamske gudene ble dyrket. Hans far døde like før han ble født og moren Amina døde da han var seks år gammel. Muhammed ble oppfostret hos bestefaren og senere en onkel som var handelsmann og ledet karavaner.

Ifølge sira-biografene ble Muhammed sendt til beduinene for oppfostring, han var også med på onkelens handelskaravaner. Tolv år gammel skal han ha vært med til Syria hvor han traff en kristen munk som gjenkjente «profetseglet» på guttens skuldre og knyttet det til Johannesevangeliets ord om «den som kommer». Før han var tyve drev han selv handel og ledet karavaner, og i 25-årsalderen giftet han seg med den førti år gamle kjøpmannsenken Khadija som eide en av karavanene han førte.

Khadija fikk tilsammen seks barn, fire døtre og to sønner som ikke overlevde barneårene. Det er uenighet mellom forskjellige retninger innen islam om hvor mange av barna hun hadde før hun ble gift med Muhammed, men alle er enige om at den yngste Fatima var Muhammeds datter. Fatima giftet seg med Muhammeds fetter Ali som senere ble Kalif, deres etterkommere kalles ahl al-bayt (husets folk) og har som Muhammeds etterkommere en spesiell posisjon innen Islam.

Muhammed dro tilbake til Mekka i 630 e. Kr. og renset Kaaba for alle spor av tidligere kulter. Han døde i Medina i 632 e. Kr som den ubestridte lederen over det meste av den arabiske halvøya.

Muhammeds åpenbaringer, profetgjerning og kamper

Muhammeds kall som profet skjedde i 610 da han var 40 år gammel. Han var en reflektert mann som dyrket meditasjon, ensomhet og faste i åsene rundt Mekka. Han begynte å preke etter en åpenbaring som står beskrevet i et kapittel i Koranen kalt «Den innhyllede» (se Koranen 53:1-10). I følge tradisjonen hadde Muhammed også en åpenbaring i en grotte ved fjellet Hira utenfor Mekka der han møtte engelen Gabriel og fikk ytterligere et kall for å være Allahs sendebud.

Muhammed henvendte seg først til en liten krets, blant dem Ali og Abu Bakr, men senere også til sin stamme Qureish. Etter de eldste åpenbaringene talte Muhammed om en skaper som straffer og belønner menneskene og at dommens dag er nær. Han møtte motstand blant sine stammefrender og vant tilhengere først og fremst blant de fattige. Motstanden fra de polyteistiske trosbekjennerne styrket dog Muhammed i sin monoteistiske forkynnelse.

Året 619 blir kalt «sorgens år», da døde profetens kone Khadija og hans beskytter, onkelen Abu Talib. Motstanden i Mekka økte og han inngikk en allianse med utsendinger fra nabobyen Yathrib. En septembernatt i 622 forlot Muhammed Mekka sammen med sin venn Abu Bakr med forfølgerne i hælene. De unnslapp på mirakuløst vis og dro til Yathrib hvor Muhammed samlet de forskjellige stammene og ble leder. Etter Muhammed kom byen til å bli kalt profetens by, Medina. Denne hendelsen utgjør startpunktet for islamske tidsregningen - Hijra. Ganske snart havnet de troende i Medina i konflikt med Mekka og stridigheter utbrøt mellom dem. Flere stammer sluttet seg til Muhammed og etter tre viktige slag var han i år 630 sterk nok til å angripe Mekka, som raskt kapitulerte. I to år gjorde Muhammed valfarter fra Medina til Mekka. Noen måneder etter den andre valfarten ble han plutselig syk og døde den 8. juni år 632, som herre over stort sett hele den Arabiske halvøy.

Etter Muhammeds død

Profetens død førte til at fellesskapet måtte ta stilling til hvem som skulle overta lederrollen. Det viste seg å være dyp uenighet i hvem som skulle bli profetens stedfortreder - Kalif. Denne uenigheten splittet felleskapet i to fraksjoner Sunnimuslimene som hevdet at medlemmer fra Quraysh-stammen skulle ha krav på Kalif-verdigheten, mens sjiamuslimene hevdet at profeten hadde overlatt myndigheten til sin fetter Ali og hans slekt.

Resultatet av valget ble at profetens venn Abu Bakr ble valgt, deretter fulgte tre kalifer fra profetens nærmeste krets, Ali var den fjerde. I denne perioden på 30 år ekspanderte islam mye, men det var også sterk indre uro, og blant de fire første kalifene var det bare Abu Bakr som fikk en naturlig død.

Profetenes Segl

I sura 33:40 i Koranen omtales Muhammed som Profetenes segl (Khatam-an-Nabiyyin). Det tolkes som at Muhammed er den siste lovbringende profeten, men det vil komme flere som vil minne om Islams lover.

En alternativ, utbredt, tolkning er at Muhammed er den siste av profetene.

Avbildning av Muhammed

I Iran, som domineres av sjiamuslimer, produseres populære bilder av Muhammed og særlig Ali ibn Abi Talib, den første imamen etter Muhammed. Sjiaene i Iran sier at denne type avbilding kan aksepteres fordi de ikke er «ekte» portretter, men kunstneriske gjengivelser av konvensjonelle forestillinger. Bilder av Muhammed er kjent fra gammelt av, men er ikke særlig utbredte.

Fra 1999 har det ligget bilder av Muhammed på nettsidene til Universitetet i Bergen kjøpt i Iran og i Egypt. Bildene ble publisert i forbindelse med et ikonografiprosjekt som tar for seg religiøse populærbilder i muslimsk kultur. Bildene ble fjernet 31. januar 2006 etter en debatt om bildeforbudet i islam, blasfemi og ytringsfrihet. Mest oppmerksomhet fikk 12 karikaturtegninger fra danske Jyllands-Posten. Danmark har fått problemer da det ble tegnet bilder av Muhammad i en avis.


Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Muhammed.