Munkeliv kloster

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Øystein Magnusson
Foto: Nina Aldin Thune

Munkeliv kloster ble opprettet av Øystein Magnusson ca.1110. Det var et benediktinerkloster og viet til Erkeengelen Mikael. Munkeliv kloster er også kjent som St. Mikaels-klosteret, ble i følge sagaene grunnlagt av kong Øystein Magnusson mens hans bror kong Sigurd var på Jorsal-ferd, det vil si i perioden 1107-1110. Klosteret ble reist på det området i Bergen som fortsatt kalles klosteret på Nordneshalvøyen.

Kirken

Bygningsdel fra Munkeliv kloster
Foto: Nina Aldin Thune
Bygningsdel fra Munkeliv kloster
Foto: Nina Aldin Thune
Bygningsdel fra Munkeliv kloster
Foto: Nina Aldin Thune
Bygningsdel fra Munkeliv kloster
Foto: Nina Aldin Thune

Øystein også lot bygge Mikaelskirken og overførte mye krongods fra både Nordnes og Sydnes. Det ble opprinnelig tilegnet Benediktinerordenen, men på 1420-tallet overtok birgittinerne. Klosteret, som spilte en viktig rolle i Bergens fremvekst som by, overlevde ikke reformasjonen, og etter å ha blitt brent og brutt ned er det i dag ingenting synlig igjen over bakkenivå. Kirken, Mikaelkirken, var en steinkirke og skal ha hatt påvirkning fra Nord-Italia. Den var opprinnelig enskipet og hadde kor og skip i samme bredde og en apside. Den hadde også en krypt i øst. I vest ble det bygget et tårn i løpet av 1200-årene.

Historie

Plan av Klosteret med ruinene etter Munkeliv kloster tegnet inn fra ca 1860

I 1393 ble klosteret skadelidende under et angrep fra de beryktede piratene vitaliebrødrene.

I 1426 ble klosteret overtatt av birgittinerordenen etter at pest på midten av 1300-tallet hadde ført til forfall. Det ble da delt mellom munker og nonner.

I 1455 svidde hanseatene av klosteret da de jaktet på høvedsmannen på Bergenhus festning Olav Nilson som hadde drevet kapervirksomhet mot Rostock og Wismar og hadde søkt tilflukt i klosteret. Mange av tyskerne i Bergen gikk til angrep på høvedsmannen Olav Nilsson, biskop Torleiv og deres følge mens de oppholdt seg i Munkeliv. Olav, biskopen og flere andre ble drept, mens klosteret brant ned til grunnen - kun Munkelivs isolerte beliggelse hindret brannen fra å spre seg til resten av byen. Årsaken til overfallet skal ha vært Nilssons harde linje overfor hanseatene, som blant annet involverte en privat kapringskrig mot skipene deres. Nilsson var også beryktet for å legge tunge skatter på bønder og handelsfolk, og hadde tidligere blitt avsatt som høvedsmann i Bergen av kongen på grunn av ulydighet. Når han vendte tilbake i 1455 var det kun fordi han hadde lykkes med å skaffe seg kontroll over den svenske grensefestningen Älvsborg, som Nilsson nektet å overgi til kongsmakten før han hadde fått igjen sin gamle stilling. Forståelig nok var det lite populært blant tyskerne da en slik mann tvang seg tilbake til sin stilling, men det fantes ingen rettferdiggjøring verken for drapet på biskopen eller vandalismen mot Munkeliv. Følgelig ble det lagt strenge kirkestraffer på de medskyldige i drapet på biskop Torleif mens en kjøpmann måtte ut med 5000 mark for å gjenreise klosteret. Nonnene, birgittinerne flyttet til Hovedøya kloster men kom tilbake i 1478 etter at klosteret var blitt gjenoppbygget av cistercienserne.

Fra 1520-årene gikk det mot slutten for Munkeliv, ikke så mye på grunn av reformatoriske strømninger som klosterets strategisk dominerende stilling på Nordneshøyden. I 1523 ble kong Christian II presset ut i landflyktighet, hvorpå hans skip truet den norske kysten og spesielt Bergen. Under et slikt angrep i 152 innså byens forsvarere hvor gunstig plassert klosteret var i forhold til å beskytte seg mot kongens kaprere og håndverkere og handelsmenn besatte Munkeliv. Senere, i 1529, ble det foreslått å gi klosteret i forlening til Nils Lykke med det mål for øye å gjøre det om til en festning. På denne tiden haglet med klagemeldinger fra abbedissen til erkebiskop Olav om alle overtramp klosteret måtte tåle. Disse må ha falt for døve ører, for i 1531 gikk biskop Olav[1] med på å rive hele anlegget utenom selve klosterbygningen, som skulle befestes. Etter dette ga de fleste av birgittinerne opp og forlot klosteret, kun abbedissen og fire søstre ble værende, underholdt av biskopen. I 1534 kan vi lese at han forsynte abbedissen med matvarer, og dette er siste vitnesbyrd om klosterlivet på Munkeliv.

Selve klosterbygget gikk under med reformasjonen. I 1536 gjorde erkebiskop Olav opprør og sendte sine folk for å innta Bergen. Kommandanten på Bergenhus het da Tord Roed mens ansvarshavende på Munkeliv var en Geble Pederssøn, som var erkediakon og den trolige arvtakeren til den nylig bortfalne biskop Olav. Pederssøns bakgrunn tatt i betraktning fryktet Roed at han ville overgi Munkelivs befestning til erkebiskopens tropper, Roed ønsket derfor å plassere noen av sine egne menn i klosterets tårn. Hans forutanelser ser ut til å ha vært korrekte, for påfølgende ble tårnet brent ned. Brannen spredte seg og treverket i hele klosterbygget gikk med, Roed satte så like godt noen bønder til å bryte ned murene i tillegg. Med det ble alt som var igjen av Munkeliv tilintetgjort og klosteret ble aldri forsøkt reist igjen.

Utgravinger

Under utgravninger i 1860 ledet av Nicolay Nicolaysen fant man et marmorhode av Øystein Magnusson som skal være det eldste potrettet av en nordmann. Det er idag oppbevart på Bergen Museum. Bevart er også noen bygningsdetaljer som ble gravd ut i 1857 og 1860.

Urtehage

Klosteret hadde store eiendommer i tilknytning til hovedanlegget og rikelig med dyrkbar mark og var etter alt å dømme landets rikeste kloster i høymiddelalderen. Det er blitt hevdet at de jordbruksteknikkene som var i bruk der ble mønstergivende for andre, og klosteret skal ha vært en foregangsinstitusjon for hagebruk på Vestlandet. Munkeliv hadde en velholdt klosterhage, der det ble dyrket hjemlige såvel som importerte frukter, grønnsaker, urter og blomster.

Munkene dyrket også urter[2] i en urtehage i skråningen mot Puddefjorden. Hagen ble overtatt av Løveapoteket i Bergen som brukte den som apotekhage og dyrket medisinske planter til bruk i apoteket. Mot slutten av 1800-tallet ble området utbygget.

Referanser

  1. Biskopen og erkebiskopen het begge Olav
  2. Se: Farmasihistorie.com

Litteratur

  • Helle, Knut: Bergen bys historie, bind 1. Universitetsforlaget, Bergen 1982.
  • Lidén,Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie Norges kirker, Bergen bind 1 Oslo 1980 ISBN 82-05-12367-5

Eksterne lenker

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi