Nasjonalromantikk

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Nasjonalromantikk var en kulturhistorisk epoke som hadde sitt opphav i strømninger i den tyske kulturkrets for 200 år siden. Nasjonalromantikken fant sine særegne uttrykk både innen kunst, arkitektur, filosofi, historieforskning, folkloristikk og litteratur. Innen bildekunsten varte perioden i Norge fra ca. 1840 til 1855. Nasjonalromantikken var en avart av romantikken, som var den dominerende tankestrømningen i Europa på denne tiden. I romantikken var det følelser som stod i fokus. I nasjonalromantikken ble, som navnet sier, nasjonalfølelsen den viktigste.

Dette var tilfellet innen de fleste kunstarter. I arkitekturen brukes nasjonalromantikk som en samlebetegnelse på flere stilarter som en fase innen historismen fra slutten av 1800–tallet fram til etter 1. verdenskrig. Innen norsk trearkitektur regnes dragestilen fra før 1900. Større bygninger kjennetegnes ved bruk av grovhugget stein (råkopp), som motvekt til eller reaksjon på tysk klassisistisk pussarkitektur. Ornamentikken i jugendstilen tar opp vikingtidens dyremotiver og stavkirkedekor for å symbolisere det norske.

Bakgrunn

Bakgrunnen for den nasjonalromantiske bevegelsen er å finne i verkene til presten og filosofen Johann Gottfried Herder. Han ga støtet til en nydefinering av begrepet "folk", gjennom sin utgivelse av folkeviser. I forordet til denne boka påviste han at alle folkeslag i verden besatt, og hadde rett på, sine separate kulturuttrykk. Herder ble gjennom dette opphavet til begrepet folkevise, folkekultur, og i videre forstand nasjonalkultur. Parallelt med Herders arbeid påviste Montesquieu maktfordelingsprinsippet, og Rousseau folkesuverenitetsprinsippet. Disse tre faktorene skulle med tiden flyte sammen i nasjonalromantikken, og i undertrykte folks streben etter selvstyre.


Noen hovedkjennetegn på nasjonalromantikken

  • -Det meste av norsk romantikk var sterkt preget av nasjonalromantikk
  • -Høydepunktet kom på slutten av 1840-årene
  • -Interessen for folkekunsten påvirket dikterne
  • -Folkediktningen (spesielt folkevisene) skulle være et mønster for kunstdiktningen
  • -Innsamling av norsk folkediktning kom i gang
  • -Utviklingen av et norsk skriftspråk ble påbegynt.

Malere