Norsk billedvev

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Baldisholteppet (duplikat). Antagelig. 1100-årene.
Foto: Frode Inge Helland

Norsk billedvev betegner en tradisjon med røtter fra førhistorisk tid og frem til våre dager – en noenlunde kontinuerlig linje over et tidsrom på over 1500 år.

Tradisjonen

Jomfruteppe. De fem gode og de fem dårlige jomfruer. Ett av de mest populære vevmotivene i norsk renessanse og barokk. Bergen Museum, De kulturhistoriske samlingene.
Foto: Frode Inge Helland
Hellig trekonger. Et annet populært vevmotiv fra norsk renessanse og barokk. Bergen Museum, De kulturhistoriske samlingene.
Foto: Frode Inge Helland

Utviklingen markeres av viktige hovedstykker:

  • Evebøfunnets firgurvevde bånd fra folkevandringstiden (rundt 500-årene)
  • Osebergfunnets figurvevde billedfrise (800-årene)
  • Øverhogdals figurvevde billedfrise fra Herjedal fra overgangstiden mellom hedendom og kristen tid.
  • Baldisholteppet fra Baldishol kirke Nes, på Hedemarken (rundt slutten av 1100-årene).
  • Alterbrem fra Gildeskål kirke fra høymiddelalderen.
  • Våre monumentale tepper fra 1600 og 1700-årene.

Utviklingen har vært ujevn og enkelte perioder er bare representert med små, men talende funn. Enkelte skriftlige kilder bidrar til å fylle ut noen av hullene. Svartedøden førte til et sterkt kulturelt forfall som snur etter midten av 1500-årene da vi får en markert velstandsøkning, og vevkunsten opplever en renessanse. Det begynner først i kystdistriktene og byene. Deretter sprer interessen for vevkunsten seg videre til bygdene og dalstrøkene i innlandet. Vevtradisjonen hadde her aldri vært helt død, men kommer i renessansen til bygdene som en mote. Man blåser liv i de gamle tradisjonene med å tjelde (pynte veggene med tepper) til høytider og festdager.

Først på 1600-tallet får vi billedtepper som med sikkerhet kan sies å utgå fra det folkelige miljø.Billedvevingen går over til å bli folkekunst og 1600 og 1700-årene blir en gullader i norsk billedvev. Teppene fra denne tiden regnes som vår nasjonale vevskatt.
På slutten av 1700-årene dør den monumentale vevkunsten i norsk folkekunst ut.

Den nye vevrenessansen

Frida Hansen. billedvev. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim.
Foto: Frode Inge Helland
Else Poulsson: St. Hallvard. Oslo Rådhus.
Foto: Frode Inge Helland

Som en naturlig følge av den alminnelige interessen for norsk folkekultur som våkner i den annen halvdel av 1800-årene, skjedde det en oppblomstring i interessen for den gamle vevkunsten.

I 1886 skjedde det noe som fikk stor betydning for den videre utvikling. På gården Baldishol på Nes på Hedemark blir en 1700-talls kirke revet, og materialer og inventar solgt på auksjon. Louise Kildal, niese til eieren av nabogården Hoel, gikk igjennom restene etter auksjonen og fattet interesse for en gammel tekstil som hun renset og vasket for skitt og leire. Etterhvert kom det for dagen former, farger og bilder.
Teppet er det vi i dag kjenner som Baldisholteppet. Det er ikke bare et av de mest sentrale tepper i norsk tekstilkunst, men også et av de meget få stykker som er bevart fra romansk tid i hele Europa.

Det ble opprettet vevatelierer og husflidsforeninger.
Dyktige museumsfolk gikk foran: Grosch i Oslo, Bøhg i Bergen. Jens Thiis, senere vår første direktør for Nasjonalgalleriet, er direktør for Nordenfjeldske kunstindustrimuseum og oppretter ved museet i 1898 vevskole for billedvev. Den eksisterte i 10 år. Kjerstina Hauglum fra Fresvik i Sogn behersket den gamle vevteknikken og ble ble betraktet som bindeleddet til vår gamle vevtradisjon. Dermed ble hun betraktet hun som beviset på kontinuiteten i vår vevtradisjonen. Dette er senere blitt bestridt. Hun ble overtalt å holde kurs i billedvev i Lærdal og fikk økonomisk støtte av Kunstindustrimuseet i Kristiania. Frida Hansen ble senere hennes elev. En annen elev er Hildur Prahl. Sammen holdt de utstilling i Vestlandske Kunstindustrimuseum i 1890.
Til å begynne med er det viktigste å knytte seg til den gamle flatestilen. Fra å produsere ”antikviteter” ved å etterligne de gamle fargene, begynte de norske tekstilkunstnere etter hvert å arbeide mer selvstendig. Gerhard Munthe og andre kunstnere som Bloch, Holmboe og Jens Wang begynner å lage kartonger for billedtepper. Gerhard Munthe startet en noe nær en vevrenessanse og viste veien med sin friske og sterke koloritt. Han eksperimenterte med en dekorativ flatestil med motiver fra norsk sagalitteratur og folkediktning.
Frida Hansen (f. 1855) var en meget teknisk dyktig vever med sterk interesse for den gamle tradisjonen og med et sterkt ønske om å føre den videre. Hun forbedret vevstolen og hennes metode er ennå i bruk. I 1892 staret hun vevskole i Kristiania, i 1897 fikk hun i stand "Det norske Billevæveri" som var i virksomhet frem til 1904. Hun vevde etter kartonger av andre kunstnere, bla. Gerhard Munthe. Hennes største innsats er imidlertid arbeid etter egne utkast og eksperimenter med vevteknikken. I vår tid blir hun regnet som "Europeeren i norsk vevkunst og gjerne plassert innenfor jugendtradisjonen).

Fornyelsen

En epoke i norsk monumentalkunst, den såkalt freskoepoken, begynte 1921 med murmaleriene av Axel Revold i Bergen børs og ebbet ut i 1950-årene med de store freskene i Oslo Rådhus. Freskopoken ble avløst av en epoke med monumentale vevnader. Den hadde sin store tid i 1950-årene og avtar etterhvert mot midten av 1970-tallet. Det store skillet skjedde med Jonsborgs teppe Lilletorget som ble hengt opp i Oslo Rådhus festgalleri. Her trekkes linjene tilbake til vår gamle billedvevtradisjon. Dette er ikke en direkte fortsettelse av det som hadde vært før, men hadde felles trekk.
Begivenheten hadde røtter i er et miljø som var vokst frem. De viktigste aktørene var kunstnerne Kåre Jonsborg, Håkon Stenstadvold, veverskene Else Halling og Sunniva Lønning og museumsdirektør på Kunstindustrimuseet Thor B. Kielland. En underliggende forutsetning var den danske kunstneren og professor på Statens Kunstakademi, Georg Jacobsen. Han lærte en hel malergenerasjon konstruktiv (geometrisk) komposisjon som grunnlag for plasseringen av billedelementene, voulmbeskrivelse og billedrom i flaten. Komposisjonsteknikken gjorde det enklere for kunstnerne ha kontroll med prosessen det innebar å gå fra de små forarbeidene til de monumentale formatene.
Fornyelsen hadde flere forutsetninger. For det første var der kunstnere som er villige til å lage kartonger som helt og holdent var tenkt for vev. For det andre var der veversker med de grunsolide kunnskaper og håndverksmessige dyktighet som var nødvendig for å makte disse oppgavene slik at de gikk opp i en høyere enhet. Med hensyn til linjene bakover til tradisjonen ble Lilletorget utslagsivende for opprettelsen av Norsk Billedvev A/S. Det ble inngått et samarbeid mellom Kåre Jonsborg og Else Halling, Norsk Billedvev A/S. De gamle teppene ble vevet av plantefarget garn. Else Halling og Sunniva Lønning gransket de gamle teppene for å finne ut hemmelighetene bak glansen i ullen og fargene som ble brukt. De kunne slå fast at ullen tråden er spunnet av er tog, ullen fra de lange og glansfulle dekkhårene på spelsauen. Else Halling og Dagmar Lunde eksperimenterte med fargeplanter for å komme frem til til der rene og klare fargene man kan finne ved å se på de gamle vevnadenes baksider og inne i tvinnen på tråden. Kåre Jonsborg utarbeidet en fargepalett på grunnlag av de fargene de er kommet frem til.
Tidligere hadde man ikke blandet fargene direkte og innfarget hver tråd, slik som i de gamle vevnadene, men farget ullen og blandet fargene under kardingen. Enkelte så her sammenheng med impresjonismens dekomponering av fargene.
Innfargingen med direkte innfarging av tråd for hver enkelt farge gir klarere og dypere farge i teppenes fargeflater.

Samarbeidet bar frukt. Norsk Billedvev A/S startet med ett av de to kvadratiske teppene, "Kjølhalingsplassen" som flankerer "Lilletorget" festgalleriet i Oslo Rådhus. Det andre, "Sagbruk" veves av Husfliden A/S ved

Kulminasjonen

Bjarne Riise, billedvev, Hotell Norge i Bergen.
Foto: Frode Inge Helland
Kåre Jonsborg: Jeg tok min nystemte. Radisson SAS Hotel Norge, Bergen.
Foto: Frode Inge Helland
Håkon Stenstadvold: Festpolonaise. Grand hotell, Oslo.
Foto: Frode Inge Helland

Den svenskfødte Hannah Ryggen (g. m. maleren Hans Ryggen og bosatt på Ørlandet) begynte å gjøre seg gjeldende med figurative, fritt komponerte tepper (vevet uten bruk av kartong) mot slutten av 30-årene. Mange av bildene hadde et politisk budskap.
Hennes erfaringer og engasjement kom til uttrykk i antinazi-teppene Drømmedød, 1936, Lise Lotte Hermann, 1938, og 7. oktober 1942. I etterkrigstiden ble tema som motstand mot NATO, atombomben og Vietnamkrigen behandlet i figurative tepper. Hun ble den første tekstilkunstner som deltok på høstutstillingen i 1964. Samme representerte hun Norge på Biennalen i Venezia.

En annen tekstilkunstner som arbeidet spontant var Synnøve Anker Aurdal (g. m. Ludvik Eikaas) som arbeidet med et nonfigurative billedspråk. Hun var et nyskapende forbilde for unge kunstnere og hadde en omfattende utstillingsvirksomhet både i Norge og i utlandet.

På begynnelsen av 60-tallet ble den tredimensjonale tekstilkunst som oppsto i Øst-Europa tatt opp av yngre norske tekstilkunstnere. Andre materialinnslag som tre og glass forekom også i vevnader. Etter endt utdannelse tok flere av dem etter endt utdannelse i Norge studieopphold i Polen. Den mest kjente ble Brit Fuglevaag som ble ledende utover 70-årene. Nevnes bør også Sissel Kolbjørnsen som med sine store, fast komponerte vevnader innehar en fremskutt posisjon.

Gjertrud Hals og Britt Smelvær var eksponenter for fiberkunsten som stammet fra USA og fikk stor betydning blant tekstilkunstnere i Norge.

En minimalistisk kunstner som nådde internasjonal anerkjennelse med sine monumentale tepper hvor linjen var tema var Jan Groth.

Tekstile monumentaldekorasjoner

Hannah Ryggen: En fri. Billedvev 1947 - 1948. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.
Foto: Frode Inge Helland
Synnøve Anker Aurdal, billedvev. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim.
Foto: Frode Inge Helland
Jan Groth: Tegn, 1979. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim.
Foto: Frode Inge Helland
Tredimensjonal vev av veversken Solveig Grebstad, hvor tullen, direkte fra kardingen med uspunnet ull og med lanolinen i behold, brukes som innslag og legges inn i renningen i stedet for spunnet ulltråd.
Foto: Frode Inge Helland

Baldisholteppet 1,21 x 2,02 m, romansk Kunstindustrimuseet, Oslo

Else Poulson

  • St. Halvard Oslo kommune, Rådhuset

Kåre Jonsborg

  • Batalje pa Lilletorvet 3,60 x 7,20 m Oslo kommune, Rådhuset
  • Kjølhalingsplassen 3,60 x 3,60 m Oslo kommune, Rådhuset
  • Sagbruket 3,60 x 3,60 m Oslo kommune, Rådhuset
  • Historien 2,50 x 2,50 m Haugesund Rådhus
  • Geografien 2,50 x 2,50 m Haugesund Rådhus
  • Fremmed havn 4,40 x 2,50 m Haugesund Rådhus
  • Hakon den V’s bryllup pa Akershus 2,00 x 6,00 m Golå Høyfjellshotell
  • Musikk i det fri 1,55 x 3,00 m Rikstrygdeverket
  • Midtsommerdans 1,37 x 1,90 m Den norske Creditbank, Oslo
  • Jeg tok min nystemte 1,82 x 3,22 m Hotel Norge, Bergen
  • Overflødighetshornet 1,70 x 2,35 m Hotel Norge, Bergen
  • Vevet i Husfliden av Synnøve Thorne:
  • Blomster og vegetasjon 1,60 x 1,00 m Kunstindustrimuseet, Oslo
  • Menneskene, industrien og byen. 2,00 x 3,50 m Moss kommune, Rådhuset

Håkon Stenstadvold

  • Tullin 2,85 x 3,43 m Kunstindustrimuseet, Oslo
  • Duene på Markusplassen 1,44 x 1,04 m Ingeborg Stenstadvold
  • Nordfarerstevne 2,06 x 1,48 m Bergen Bank
  • Husdyrteppe I 1,27 x 3,79 m Norges Kjøtt og Fleskesentral, Oslo
  • Husdyrteppe II 1,27 x 3,49 m Norges Kjøtt og Fleskesentral, Oslo
  • Velkommen til gards 1,15 x 2,93 m Hotel Norge, Bergen
  • Velkommen til gards 1,15 x 2,93 m Hotel Norge, Bergen
  • Solen og årstidene 3,25 x 2,10 m B~rum kommune, Rådhuset
  • Våren i Asker 1,44 x 1,00 m Prinsesse Ragnhild fru Lorentzen
  • Festpolonaise 2,24 x 4,37 m Grand Hotel, Oslo
  • Horatio 1,49 x 1,90 m Den finske stat

Vevet i Husfliden av Synnøve Thorne:

  • Jul. paske. Pinse. 3,03 x 2,95 m Helgerud kirke, Bærum
  • Jesu inntog i Jerusalem 2,03 x 3,02 m Værnes kirke

Bjarne Rise

  • St. Sunniva 1,85 x 3,25 m Hotel Norge, Bergen
  • Veronicaduk 0,90 x 1,58 m Gamvik kirke
  • Dona nobis pacem 1,83 x 1,36 m Den norske Creditbank, Oslo
  • Den oppstandne Kristus 1,50 x 3,00 m Moss sykehus
  • Fem små tepper til prekestolen i Namsos kirke.
  • Solhaust. 1,04 x 1,32 m Ragnar Fergestad

Vevet i Husfliden av Synnøve Thorne:

  • Våren 1,40 x 2,14 m Norske Folk, Oslo
  • Sumaren 1,40 x 3,21 m Norske Folk, Oslo
  • Hausten 1,40 x 2,14 m Norske Folk, Oslo

Karen Holtsmark

  • Solens gang 3,75 x 7,75 m Stortinget
  • Solens gang 3,75 x 5,00 m Stortinget
  • Solens gang 3,75 x 5,00 m Stortinget
  • Verdure 1,83 x 1,36 m Den norske Creditbank, Oslo

Vevet i Husfliden av Synnøve Thorne:

  • Blomster 0,63 x 0,51 m Synnøve Thorne

Arne Ekeland

  • Den siste vikingferd Sig. Bergesen d.y. & Co.

Alf Rolfsen

  • Kongeteppet 1,85 x 4,18 m Slottet

Torstein Rittun
Vevet i Husfliden av Synnøve Thorne:

  • Eplehøst 1,50 x 3,00 m Samvirke forsikring, Oslo
  • Prinsessen i Berget det b1å Husfliden, Oslo
  • Musikk i Skogen Husfliden, Oslo

Litteratur

  • Norsk billedvev, et atelier og en epoke. Øistein Parmann. Dreyers forlag A/S 1982. ISBN 82-09-10017-3
  • Norsk Billedvev, Fortids kunst i norske bygder.Thor B. Kielland.