Notre-Dame de Paris

Fra Kunsthistorie
(Omdirigert fra Notre-Dame)
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 48°51′10″N 2°21′0″Ø

Notre-Dame de Paris
Notredameparis 173.jpg
Paris (2003) Foto: Nina Aldin Thune
Generelt
Byggeår:  1163-1285
Endringer:  restaurert 1845-1864
Viet til:  Jomfru Maria
Arkitektur
Periode: Fransk Gotikk
Teknikk:  mur
Materiale:  stein, tre
Tårn:  to 69 m høye rett avkuttede tårn i vest og spir over midtkrysset (1858).
Portal:  Vestfasadens har tre portaler Den hellige Annas portal i sør (ca. 1170), midtportalen med fremstillingen av dommedag (1220–30), og nordportalen med Maria (ca. 1210–30). Søndre tverrskips portal St. Stefans martyrium (ca. 1260)
Kor:  apsidalt avsluttet med kapeller, treskulpturer med scene fra Jesu liv fra 1200-tallet.
Skip:  Femskipet uten markert tverrskip
Kirkerommet
Diverse:  rosevinduet i vest og tverrskipenes glassmalerier fra 1200-tallet. Paris-madonna befinner seg i tverrskipet (ca. 1350). Tre relikvier knyttet til Jesus oppbevares også i katedralen: En flis av korset, tornekronen og en av de hellige spikrene.
Commons-logo.png
Notre-Dame de Paris bilder på Commons
Vekten.jpg
Notre-Dame de Paris bilder på kunsthistorie

Notre-Dame de Paris, eller bare Notre-Dame er en gotisk katedral i Paris. Den er hovedsetet for det det romersk-katolske erkebispedømme Paris. Notre Dame betyr Vår Frues Kirke eller Jomfru Marias kirke. Kirken ble bestilt i 1159 av biskop Maurice de Sully. Den første steinen ble lagt i 1163 og markerte begynnelsen på to århundrers arbeid for mange av gotikkens arkitekter og middelalderens håndverkere. Kirken ligger på øya Île de la Cité. Den er bygget som en basilika med fem skip, tverrskip og kor med kapeller og gravmæler. I vest er det to 69 meter høye tårn og en fasade rikt dekorert med skulpturer og relieffer. Over Dommedagsportalen er et av kirkens rosevinduer, med glassmalerier fra 1200-tallet. To andre rosevinduet er i tverrskipene. Kirken ble restaurert 1845-1864. !5 april 2019 brøt det ut brann i takkonstruksjonene som ødela spiret og trekonstruksjonen i taket. Spiret raste ned i kirken og etterlot seg et stort hull.

Tidligere kirker

Den gotiske middelalderkatedralen erstattet en tidligere kirke som ble bygget under den frankiske kong Childebert I (konge fra 511 til 558) rundt 540/550, kjent som Cathédrale St. Etienne (Stefansdomen). Kirken lå 40 meter vest for dagens Notre-Dame, var bredere og lavere og omtrent halvparten så stor. For sin tid var den svært stor, bestod av skip og fire sideskip separert av marmorsøyler, og dekorert med mosaikk. Det antas at Cathedrale St.-Etienne ble oppført et sted der det i førkristen tid kan ha vært et gallo-romersk tempel dedisert til den romerske guddom Jupiter.

Bygningen

Notre Dame
Foto: Nina Aldin Thune
Gammelt bilde av kirken
Oversikt
Grunnplan
Middelalders takkonstruksjon som brente i 2019
Korparti med strebebuer
Foto: Nina Aldin Thune
Rosevindu tverrskip nord med Maria
Foto: Nina Aldin Thune
Rosevindu tverrskip sør med Kristus
Foto: Nina Aldin Thune
Rosevindu og orgel vestfasaden
Foto: Nina Aldin Thune
Paris-madonna fra tverrskipet ca. 1350
Foto: Nina Aldin Thune
Høyealteret nedtakelsen fra korset, Pieta, en skulptur av Nicolas Coustou omgitt av knelende statuer av Louis XIII til høyre og Louis XIV til venstre
Foto: Nina Aldin Thune
Presteprosisjon ved høyalteret
Foto: Nina Aldin Thune
Relikviebeholder (relikvarium), med Kristi tornekrone.
Tornekromen
Brannen 15.april 2019
Slik sa det ut etter brannen

Grunnsteinen til kirken ble lagt ned av pave Alexander III i 1163, på et sted der det tidligere hadde stått et antikt Jupitertempel og to kirker, St.Etienne og en liten Notre-Dame kirke.

Notre Dame er oppført i unggotikk karakterisert ved markante spissbuer, strebepillarer og 6-delte ribbehvelv. Koret, det vil si kor og apside, ble bygget først fordi med en gang dette var ferdig kunne kirken taes i bruk. Koret sto ferdig i 1182, og det var omkring 20 m langt og 18 m bredt. Rundt østenden av kirken går det en dobbelsidig gang, ambulatoriet. Den doble gangen fortsetter gjennom skipet og kirken har altså 5 skip., to sideskip på hver side av midtskipet. De 6-delte hvelvene i kor og midtskip er over 30 m høye.

Skipet 2010
Foto: Nina Aldin Thune
Skipet mot høyalteret 2013
Foto: Nina Aldin Thune

Koret

I koret hviler veggsystemet på ensartede runde søyler som står på kvadratiske baser. Det samme skjema er brukt på søylerekkene i midtskipet. Dette gjør at det blir et enhetlig inntrykk av kirkerommet. Rytmen og jevnheten til søylene fører til en sterk dragning mot koret, like sterk som i den tidlig kristne basilikaen. Støtteveksling finnes ikke på samme måte som i den omtrent jevngamle katedralen i Laon som har mange likhetstrekk med Notre Dame. En rest av støttevekslingen finner en likevel i søyleraden mellom de to sideskipene - annenhver søyle har fått en egen form.

Under høygotikken (1200-1300) ble det lagt større vekt på vertikalisme og eksempler på dette har en i Notre Dame fra ombyggingene etter 1220. Søylene er fremdeles runde, men mangler kapitel, og i tverrskipet springer hvelvene direkte ut fra søylene.

Omgangen

Trepaneler i koret

i koret er det vegger mot omgangen med trerelieffer med scene fra Jesu liv fra 1300-tallet. Relieffenen er laget av Jean Ravy (1318-1344) og Jean Le Bouteiller. I sør er Maria og Jesu liv fra visitasen frem til det siste måltid. I nord vises Jesu tilsynekomst etter korsfestelsen og oppstandelsen. Sør-panelene ble laget først. Figurene er svært naturalistiske og viser relasjonen mellom dem.

Inntoget i Jerusalem
Det siste måltid
De hellige kvinnene
Måltid i Emmaus

Tverrskip

Tverrskipet er plassert omlag midt mellom de to tårnene i vestenden og østenden av kirken, men går bare såvidt utenfor sideskipene. Opprinnelig var det ingen sidekapel, de ble bygget langs kor og skip i perioden 1235-1330.

To rosevinduer finnes i tverrskipet, ett i den nordre fasaden og et i den søndre. Det nordlige har Maria med barnet i midten omgitt av profeter. Det sørlige har Kristus på tronstolen omgitt av apostler og martyrer. Disse er større enn rosen i vestfasaden, rundt 12 meter. På grunn av innstalleringen av sidekapellene kort etter 1200, måtte tverrskipsfasadene bygges om og de nåværende enorme rosene ble satt inn. De er dobbelt så store som de opprinnelige. Men det tradisjonelle fargeskjema er der fortsatt, nordrosen er blå og sørrosen er rød. Det sørlige rosevinduet ble sterkt medtatt i det 16-århundre, noe som medførte at Violett-le-Duc satte inn en helt ny sørig rose på 1800-tallet.

Nordvinduet med Maria og barnet
Sørvinduet med Kristus på tronstolen

Skipet

Skipet var bygget ferdig i 1208. For å støtte det over 30 m høye reisverket ble det satt opp delvis frittstående strebepillarer på utsiden med strebebuer i dobbeltsystemet fra yttervegg til pillar, som tar imot det horisontale trykket. Dette gjorde det mulig å bygge midtskipet høyere og å dele opp veggen. De opprinnelige strebebuene kom på plass i 1180-årene, men de en ser idag er fra ombyggingen i 1250.

Elevasjon

Elevasjonen er firedelt med arkaderekke, galleri og i stedet for triforium en rad sirkelformede vindu under de høye lansettformede vinduene i klerestoriet. Da Notre Dame ble ombygget på slutten av 1200-tallet, fallt gallerietasjen vekk og en fikk i stedet tredelt elevasjon som var det vanlige under høygotikken. Det er slik vi ser kirken idag, bortsett fra den ene travéen som Violett-le-Duc førte tilbake til sin opprinnelige unggotiske form under restaureringen på 1800-tallet.

Vestfasaden

Da kor og skip var ferdige, startet arbeidet med vestfasaden som hae en oversiktlig plan. Den er klart oppdelt horisontalt (kongegalleri og gesimser) og vertikalt. Fasaden har tre portaler som fører inn til de 5 skipene. Portalene vider seg utover og gir plass for en rik skulpturskrud, og er skit fra hverandre av strebepillarer. De varierer i høyde og bredde, såvel som i skulpturell utforming. Den sentrale portalen er høyere og bredere enn de to andre. Det er en Kristusportal der hovedtema er den ytterste dommen. Begge sideportalene er tilegnet Maria og hennes mor, St Annas portal til høyre og Mariaportalen til venstre. Portalene omhandler temaet Kristus og kirken og er en billedlig fremstilling av bibelhistorien.

Portalene og kongegalleriet

Over portalene er kongegalleriet og det går tvers over fasaden. Det inneholder skulpturer som representerer 28 konger av Juda og Israel. Disse ble ødelagt under den franske revolusjonen fordi royalistene trodde de fremstilte den franske kongerekken. Men skulpturene ble satt på plass igjen av Violett-le-Duc som restaurerte de medtatte skulpturene i hovedportalen.

Over kongegalleriet finnes en rekke med vindu. I midten er det et rosevindu, der ribbeverket har formet rosen som et dobbelt hjul med eker. Dette var bygget ferdig i 1226.

Vestrosen i Notre Dame er 10 meter i diameter. Den har beholdt det meste av det originale glasset. Hovedtemaet for vestrosen er menneskelivet, med symbolske scener som Zodiaken og årets gang. På utsiden er det frontet av en statue av jomfruen og barnet ledsaget av engler. Dessverre ser en ikke alt det fargerike middelalderske glasset fordi halvparten er blokkert av det store orgelet.

Vestfasaden er avsluttet med to tårn som er kuttet tvers av uten spir.

Spiret

Den opprinnelige kirkespiret ble bygd omkring år 1250 og var da et klokketårn med fem klokker. Det ble nedmontert i perioden 1786 til 1792. Et nytt spir ble oppført under restaureringen på 1800-tallet. Ved spiret ble det plassert statuer av de tolv apostler og de fire evangelister.

Værhanen på toppen inneholdt tre relikvier: Et lite fragment av tornekronen i kirkns skattkammer, og relikvier av de parisiske vernehelgener Saint-Denis og Saint-Genevieve. De ble anbragt der i 1935 av erkebiskop Jean Verdier.


Trass i en byggeperiode på omkring 200år, ble Notre Dame aldri fullført i forhold til den planen de opprinnelige arkitektene hadde laget. Kirken ble oppført i unggotikk i 2. halvdel av 1100-tallet, men ulike trekk viser at en klassisk skole er med på å prege byggestilen. Et eksempel på dette er at kirken er så bred at høyden ikke kommer frem. Koret, uten hvelv sto ferig i 1182, skipet i 1208 og vestfasaden i 1225-50. Moderniseringen og ombyggingen tok til allerede på 1200-tallet, elevasjonen og strebesystemet ble endret. Sidekapell langs skip og apside kom til mellom 1250 og 1330, sideportalene ble påbegynt i 1258.

Glassmaleriene ble sterkt medfart i det 16-århundre og kongerekken i vestfasaden ble revet ned under revolusjonen. I det 15. århundre så en på kirken som gammeldags og under renessansen var Notre Dame et grotesk symbol på den barbariske fortiden. Kirken ble omfattende restaurert av Violett-le-duc fra 1845-63.

Relikvier

Kirken oppbevarer Kristi tornekrone, et stykke av korset og en av naglene som skal ha blitt brukt under korsfestelsen. Den har også hatt flere relikvier knyttet til andre helgener.

Byggehistorie

  • Notre-Dame ble påbegynt i 1163 av biskop Maurice de Sully. Det dreide seg da om koret og to koromganger, under biskop Maurice de Sully og kong Ludvig VII.
  • I 1182 stod koret ferdig som en tidlig gotisk konstruksjon med fullt utviklede strebebuer og støttepilarer.
  • I 1180–1200 ble skipet reist. Frem til året 1190 bygde man den midtre tredel av kirkeskipet, bestående av kryss med tverrskip, de tre foranliggende travéer av hovedskipet og to travéer for de begge sørlige og nordlige sideskipene. Skipet fikk i denne fasen ingen riktig avslutning mot vest.
  • 1190-1225 ble de nedre delene av vestfronten og den fremre tredel av kirkeskipet, bestående av hovedskipets fremre travé med alle de fire sideskipenes nedre etasjer. De første atten årene gikk med til fundamenteringen. Fra 1208 bygde man første etasjehøyde av vestfronten med de tre store portalene, og dekorerte dem. Fra 1218 ble de første to travéer i kirkeskipet til oppe i høydene, slik at de sikret vestfasadens stabilitet. Fra 1220 til 1225 kom nivået med vinduet med den vestlige vindusrosetten.
  • Vestfasaden var fullført i 1250.
  • Fra 1225 til 1250 ble tårnene bygd med alle sine etasjer. Byggeplanene endret seg, og man justerte og ombygde endel. Fra ca 1230 ble skråtakene over sideskipene erstattet med flate tak, noe som muliggjorde større vinduer. Inn mot sideskipene ble det bygget kapeller mellom strebesøylene. Nordtårnet ble ferdig i 1250, og med det var katedralen faktisk helt ferdig.
  • Etterhvert var man blitt misfornøyd med at de tidligst bygde deler, som tverrskipets fasade, varromansk, og dermed stod i kontrast til vestfrontens moderne gotiske fasade. Derfor ble tverrskipet tildels tatt ned, og under ledelse av Jean de Chelles (fra 1250 og fremover) forlenget mot nord og deretter mot sør. fHan skapte en ny, gotisk nordfasade til tverrskipet.
  • Sørfasaden var det så hans etterfølger Pierre de Montreuil som tok seg av - han var også med på utformingen av Sainte-Chapelle Etterpå gebynte han å erstatte korets romanske strebepillarer med gotiske.
  • Pierre de Chelles, innrettet lektoriet, og i 1296 begynte han med byggingen av en dobbelt koromgang med en krans av kapeller.
  • Jean Ravy var byggmester fra 1318 til 1344. Han fullførte de siste sidekapellene i koromgangen og bygde korets mest elegante strebepillarer. I det indre av koret begynte han med utformingen av korskrankene. Hans nevø Jean le Bouteiller ledet arbeidene fra 1344 til 1363.
  • Hans etterfølger Raymond du Temple bragte byggearbeidene til avslutning; han fullførte fremfor alt korskrankene
  • Kirken var ferdig i 1345
  • Vestfasaden med kongegalleriet ble ødelagt under den store revolusjonen og restaurert på 1800-tallet.
  • Etter store ødeleggelser, særlig på 1700-tallet, ble kirken gjennomgripende restaurert av Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc og Jean-Baptiste Lassus 1843–64.
  • Omfattende restaurerings- og vedlikeholdsarbeider tok til i 1991.
  • Nye restaureringsarbeider var påbegynt i 2019.
  • Kirken fikk omfattende skader i en brann i april 2019.

Historie

  • I 1239 ble for en kortere tid Kristi tornekrone, anskaffet av kong Ludvig IX av Frankrike fra Konstantinopel, oppbevart i kirken, men da Sainte-Chapelle stod ferdig ble den overbragt dit.
  • I 1302 var det hit at det for første gang ble innkalt til stenderforsamlingen, av kong Filip IV av Frankrike.
  • Selv om de franske konger tradisjonelt ble kronet i katedralen Notre-Dame de Reims, ble den ti år gamle engelske konge Henrik VI kronet til konge av Frankrike i Notre-Dame de Paris under Hundreårskrigen i 1431.
  • 1455 åpnet revisjonsprosessen om Jean d'Arcs sak innledet her, drøyt 20 år etter hennes henrettelse etter en rettsprosess manipulert av engelske interesser.
  • I 1548 skadet hugenotter noen av Notre-Dames statuer, idet de betraktet dem som avguder.
  • I 1558 ble den senere kong Frans II viet i kirken til den unge Maria Stuart. I 1572 giftet den blivende konge Henrik IV og Margarete av Valois seg her; utvekslingen av det ekteskapelige samtykke med vielse og velsignelse fant sted under portalen, siden den protestantiske brudgommen ikke ville sette sine ben i den katolske katedralen; han var således ikke til stede ved brudemessen som så fant sted inne i kirken. Ingen magistrater fra det parisiske parlément ville være med, idet de kategorisk avviste et slikt blandingsekteskap, som forøvrig ble inngått uten dispens.
  • I opplysningstidens tidsalder ble i 1728 de fargerike glassmaleriene erstattet med hvite (gjennomsiktige) glassvinduer, og veggene ble overmalt med hvitt. I de følgende årtier ble størsteparten av figurene på tårnene fjernet.
  • En kolossal statue av den hellige Kristoffer, som stod inntil en søyle nær ved kirkens vestre inngang og som stammet fra 1413, ble ødelagt i 1786. Spiret, som var blitt skadet under en kraftig storm, ble fjernet i annen del av 1700-tallet.
  • I 1793 stormet forkjempere for den franske revolusjon det katolske gudshuset for å skjende det. De ødela også interiøret, og metallgjenstandene ble nedsmeltet i Hôtel des Monnaies. Men i motsetning til mange franske klostre ble ikke kirken revet ned som det symbol på kristen tro den var; den ble imidlertid desakrert og omgjort til tempel for kulten til det høyeste vesen, det vil si «fornuften». Den gamle religion ble forsøkt erstattet i hele landet med hyllesten av en allegorisk Fornuftens Gudinne. Ved de første høytideligheter innen denne statskult legemliggjorde en skuespillerinne denne gudinne i Notre-Dame.
  • Etter undertegnelsen av 1801-konkordatet tillot Napoléon Bonaparte i 1802 atter en liturgisk katolsk bruk av katedralen. Napoleon Bonaparte lot seg da krone til keiser av Frankrike i Notre-Dame den 2. desember 1804.
  • Kirken ble restaurert i 1845-64 under ledelse av Eugène Viollet-le-Duc. Videre restaurering og vedlikehold tok til i 1991.
  • I 1853 ble Napoleon III og Eugénie de Montijo ekteviet i kirken.
  • I 1944 forhindret general Dietrich von Choltitz at Hitlers ordre om å sprenge katedralen - og mange andre bygninger i Paris - ble utført forut for den tyske retrett fra byen

Brann

15. april 2019 brøt det ut brann i katedralen. Brannen startet rett før klokken 19.00 og en stor evakuering ble raskt iverksatt. Brannen startet sansynligvis i trekonstruksjonen på loftet under spirer. Notre-Dames spir brente først. Det falt sammen på grunn av brannen, og større deler av taket falt også ned. Et av de to tårnene tok senere også fyr. Rundt 400 brannfolk deltok i slukningsarbeidet. Kirken har fått voldsomme skader.

Før brannen startet mandag kveld var Notre-Dame under restaurering. Seksten statuer av apostler og fire evangelister som sto rundt spiret ble fjernet ved hjelp av en kran fire dager før brannen. Statuene ble fraktet til Périgueux i sørvest i Frankrike for restaurering. De grønngrå kobberstatuene er fra 1600-tallet, 12 apostler og fire evangelister. Dette var starten på renoveringsarbeidet som skulle vare frem til 2022.

I brannen ble spiret over krysset fra 1800-tallet ødelagt. 16 statuer som er rundt spiret var fjernet og reddet. En stor del av taket ble ødelagt. Mange av kunstverkene og relikviene ble reddet.

De røde områdene viser hull i taket

Se også

Litteratur

  • Parry, Stan; Great Gotic Cathedrals of France, New York 2001 ISBN 0-14-029707-3
  • Paulsson, Gregor; Konstens Världshistoria, Medeltiden, Lund 1977, ISBN 91-27-01662-5
  • Upublisert manuskript til Paristur 1988

Eksterne lenker


Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi