Olavsfrontalet
Olavsfrontalet er et Olavsbilde som befinner seg i Olavskapellet i oktogonen i Nidarosdomen. Frontalet stammer fra en ukjent kirke og måler 96x108 cm.
Maleriet kalles frontale fordi det er plassert foran alteret. Det ble malt omkring 1330 på treplanker satt sammen horisontalt og bearbeidet til en glatt flate.
Innhold
Historie
Olavsfrontalet er antagelig fra første halvdel av 1300-tallet. Det viser historier fra tiden rundt slaget på Stiklestad 29. juli 1030.
Frontalets eldste historie er ikke kjent. Det var i København fra 1691 og ble gitt tilbake til Nidarosdomen i 1930. Nidaros var et betydelig senter i høymiddelalderen og en kan derfor anta at frontalet ble laget der omkring 1320-30.
Noe av malingen i frontalet, spesielt i den nedre delen, er fra nyere tid og en rekke detaljer kan være mistolket. Klimaet i Nidarosdomen førte til at maling løsnet, og frontalet ble konservert på Universitetets Oldsaksamling i Oslo i årene 1984-87. Da ble også konstruksjonen, materialbruk og maleteknikk kartlagt.
Ikonografi
Frontalet viser historier fra tiden rundt slaget på Stiklestad 29. juli 1030
I midten står Olav selv, og rundt omkring ser vi fra øverst til venstre Olav som drømmer om himmelstigen før slaget, derunder gir han penger til en bonde for at det skal leses sjelemesser for de av fiendene som vil falle i slaget. Nederst til høyre blir han drept, og derover blir Olav erklært for hellig – 3. august 1031
Olavs drøm
Bildet viser den sovende kongen og Olavs bevæpnede menn, som har blikket rettet mot en himmelsk åpenbaring. En av mennene varsler hæren ved å blåse i et bukkehorn. Snorre forteller:
|
Han syntes han så en høy stige og gikk oppover den opp i luften så langt at himmelen åpnet seg, og så langt nådde stigen.
’Jeg var kommet på det øverste trinnet,’ sa han (til Finn Arnesson), ’da du vekte meg.’ Finn svarte: ’Jeg synes ikke denne drømmen er så god som du visst synes. Jeg tror dette varsler at du skal dø, dersom det da var noe annet enn søvnørske som kom over deg.’ |
|
| Snorre |
Olav deler ut sølvpenger før slaget på Stiklestad
Før slaget fikk Olav høre at lendmennene hadde til hensikt å gå til kamp mot ham. Snorre beretter:
|
|
Da tok kongen mange mark sølv og ga dem til en bonde og sa så: ’Dette sølvet skal du ta vare på og dele det ut siden. Du skal gi noe til kirkene og noe til prestene og noe til de fattige, og du skal gi det for de menns liv og sjel som faller i kampen og kjemper mot oss.’ Bonden svarte: ’Jeg skal vel gi dette sølvet til sjelefrelse for Deres menn, konge?’ Da svarte kongen: ’Dette sølvet skal du gi for de menns sjel som går med bøndene i kampen og faller for våpnene til våre menn, men de menn som følger oss i kampen og faller der, de og vi skal bli frelst alle sammen’. |
|
| Snorre |
Olavs fall på Stiklestad
Bildet gjengir alle detaljer i Snorres fortelling:
|
|
I det samme vendte kongen seg mot Kalv og frendene hans, og Kalvs frender ga Olav banesår…Torstein Knarresmed hogg til kong Olav med øksa, og det hogget kom i venstre beinet ovenfor kneet. Finn Arnesson drepte straks Torstein. Da kongen fikk det såret, lente han seg opp til en stein og kastet sverdet og ba Gud hjelpe seg.
Nå stakk Tore Hund til ham med spydet. Stikket gikk inn neden under brynjen og opp i maven. Da hogg Kalv til ham, og det hogget kom utenpå halsen på venstre side. Folk er ikke enige om hva det var for en Kalv som ga kongen det såret. Disse tre sårene var det kong Olav døde av. |
|
| Snorre |
Olav erklæres som helgen
Det er vanlig å tolke dette bildet som en fortelling om at Olav erklæres som helgen. Snorre forteller om undrene som hendte etter kongens død, blant annet sier han:
|
|
Biskop Grimkjel var til stede da kong Olavs kiste ble lukket opp; det var en herlig duft av den. Så blottet biskopen kongens ansikt, og hans utseende var ikke på noen måte forandret, han var rød i kinnene som om han nettopp hadde sovnet. … |
|
| Snorre |
Bildet kan vise erklæringen av Olav som helgen. En biskop stenker den døde kongen med vievann, mens en annen salver ham med olje. Han ligger skrinlagt, og hodet med kronen hviler på en mønstret pute. Han har korslagte armer, synlige sår og er iført et lendeklede. Likheten med gjengivelser av den døde Kristus er sannsynligvis ikke tilfeldig.
Olav som konge og helgen
I frontalets midtfelt står St. Olav med krone på hodet, elegant og aristokratisk fremstilt.
Med sin venstre hånd bærer han rikseplet, symbolet på kongeverdigheten. I den andre hånden holder han stridsøksen, ett av våpnene som kostet ham livet.
På denne måten er han fremstilt som både konge og martyr.
Han står under en baldakin – et ciborium – som kan minne om en gotisk kirkeportal. Denne skal trolig symbolisere Det himmelske Jerusalem, tegnet på evig liv.
Evangelistsymbolene
Midt på frontalet i en frise er symbolene for evangelistene plassert. De viser Olavs enestående posisjon, han blir sidestillet med Kristis, da de vanligvis er forbeholdt Kristus.[1]
|
|
Evangelistsymbolene: Løven (Markus), engelen (Matteus), ørnen (Johannes) og oksen (Lukas).
Referanser
- ↑ Wichstrøm, Anne; «Maleriet i høymiddelalderen» i Norges kunsthistorie bind 2, Oslo 1981 side 260
·
Litteratur
- Danbolt, Gunnar; «Bilde som tale, St. Olavs-antemesalet i Nidarosdomen» i Kunst og kultur 71 (3) 1988 side 138-158
- Wichstrøm, Anne; «Maleriet i høymiddelalderen» i Norges kunsthistorie bind 2, Oslo 1981, ISBN 82-05-12266-0
- Lidén, Anne; "Olav den helige i medeltida bildkonst. Legendmotiv och attribut". Doktorsavhandling i konstvetenskap vid Stockholms universitet. Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitetsakademien. Skriftserie Monographs. Stockholm 1999. ISBN 91-7402-298-9.
- Stang, Margrethe C.; «Den døde kongen: Maktspill, kirkepolitikk og et alterfrontale fra 1290-tallet» i Kunst og kultur 03/2013
Eksterne lenker
- Rekonstruksjon av Olavsfrontalet
- NRK: Kunstreisen
- NRK: «Slik skal de finne svar på ei kongelig gåte»
