Ole Peter Riis Høegh

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Ole Peter Riis Høegheller bare Peter Høegh, (født 27. juli 1806 i Grue, Hedmark, død 1. mars 1852, i Bergen) var en norsk arkitekt. Peter Høegh var blant de første sivilt utdannede arkitektene i Norge og Bergens første stadskonduktør. Han har tegnet en rekke betydelige bygninger i Bergen og Trondheim. Han har tegnet en rekke betydelige bygninger i Bergen og Trondheim. Stilmessig er Høeghs arkitektur preget av klassisisme, men man kan også spore tidlige innslag av historisme.


Utdannelse og virke i Christiania

Han hadde startet sin utdannelse som arkitekt i Christiania da faren omkom under brannen i Grue kirke pinsedag 1822. Han fikk først undervisning i byggekunst av arkitekt J. G. Løser og fulgte deretter undervisningen på Den kgl. Tegneskole under Linstows ledelse. I tillegg fulgte han forelesninger i matematikk ved universitetet.

I 1823 ble Høegh ansatt av Linstow som dessinatør (teknisk tegner) ved Det Kongelige Slott. Årene 1825–1826 var han arbeidsleder på Hadeland for brudd av kleberstein til slottet. Som assistent for Linstow var han med på gjenreisingen av Grue kirke og utførte detalj- og interiørtegninger. Han var assistent hos Linstow fram til 1828, da han vikarierte som stadskonduktør i Christiania for Christian H. Grosch. Årene 1829-1830 var han byggeleder ved oppførelsen av Immanuelskirken og Latinskolen i Frederikshald (Halden) etter Groschs tegninger.

Trondheim

I 1830 flyttet Høegh til Trondheim hvor han de neste fem årene fikk en rekke viktige byggeoppdrag. Hovedkontoret for Norges Bank ble oppført årene 1830-1831. I samarbeid med Gustav Adolph Lammers tegnet Høegh anstalten «Tronka», Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage (1836–1842). I 1834 var han med på byggingen av et nytt gotisk hvelv i oktogonen i Nidaros domkirke og han utarbeidet et forslag til nødvendige reparasjoner. I 1835 leverte han inn et forslag til «dekorasjon og indre istandsettelse som kroningskirke og monument» som var det første forslag til restaurering av Nidarosdomen .

Bergen

1832 ble Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. På grunn av oppdragene han hadde i Trondheim, tiltrådte han ikke stillingen før 1835.

Høegh er blitt tilskrevet en rekke bygninger i Bergen og byens omgivelser. Han har bl.a. fått æren for en gruppe klassisistiske lystgårder Christinegård, Urdi og Wernersholm m.fl.). Disse ble imidlertid bygd før Høegh kom til Bergen, og noen av dem er tegnet av ingeniøroffiserer. Bygningene Høegh med sikkerhet har tegnet i Bergen, er fra 1836–45 og viser innflytelse fra den tyske romantiske klassisismen.

De bygningene i Bergen han med mer sikkerhet har tegnet er fra årene 1836–1845 og viser innflytelse fra den tyske, romantiske klassisismen. I 1836–1837 foretok Høegh en studiereise til København, Hamburg, Berlin og Potsdam og hans senere arkitektur viser en sterk påvirkning fra sentrale tyske arkitekter som Schinkel.

Høegh fikk rekke betydningsfulle oppdrag i Bergen, men de fleste av disse er idag enten revet eller sterkt ombygget. De to best bevarte er Bergens nye latinskole (Bergen katedralskole) i Kong Oscars gate fra 1840 og avdelingskontoret til Norges Banks bygning på Vågsallmenning fra 1840-1845.

Peter Høegh fikk etter hvert problemer med å livnære seg som arkitekt. 1848 frasa han seg midlertidig sin stadskonduktørstilling på grunn av sykdom. Samme år døde hans kone, og han måtte selge sitt hus. Året etter ble han erklært sinnssyk og 1850 umyndiggjort.

Bygninger (et utvalg)

  • Hovedkontor for Norges Bank (nå Midtnorsk vitensenter), Kongens gate 1, Trondheim, 1830–31 (fullført etter forarbeider av J. C. Ræder)
  • Tronka (eg. Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage; brannskadet 1995), Erling Skakkes gate 66, Trondheim, 1836–42 (sm.m. G. A. Lammers)
  • Bergens latinskole (nå Bergen katedralskole), Kong Oscars gate 36, Bergen, 1840
  • avdelingskontor for Norges Bank (nå Hordaland Internasjonale Fylkesgalleri), Vågsallmenning 12, Bergen, 1845 (ombygd av Schak Bull 1926)

Litteratur

  • A. Berg: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • Å. M. Torvanger: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • H. von Achen: “Bygningsforholdene i Bergen 1830–1905”, i BHFS nr. 81/82, Bergen 1983
  • Å. M. Torvanger: “Trekk fra Bergens bygningshistorie på 1800-tallet”, i FMF Årbok 1986
  • S. C. Evjenth: “Wernersholm – en bergensk lystgård i flere stadier”, i FMF Årbok 1989
  • J. C. Eldal: Historisme i tre, dr.avh. UiO, 1996

Eksterne lenker