Operaen i Oslo

Fra Kunsthistorie

Operaen i Oslo

Oslo (12.04.2008) Foto:Knut Karlsen
Byggeår:	2008

Periode:	Ekspressiv minimalisme
Arkitekt:	Snøhetta

Materiale:	Stein hovedsakelig Carrara-marmor
Eksteriør:	Dekket av 26000 kvadratmeter stein
Rom:	1100 rom med over 38500 kvadratmeter derav foajé og to saler
Dekor:	Olafur Eliasson har dekorert foajén
Diverse:	Pae White har laget sceneteppe

Operaen i Oslo er Den Norske Opera & Balletts tilholdsted i Bjørvika innerst i Oslofjorden. Den er tegnet av arkitektkontoret Snøhetta AS som vant en arkitektkonkurranse i 2000. Bygget stod ferdig vinteren 2007–2008 og ble åpnet 12. april 2008. Bygningen ble tildelt Statens Byggeskikkpris i 2008. ^[1]

Under åpningen av Operaen i Oslo
Foto: Knut Karlsen

Taket av marmor, som skal være åpent for ferdselser ut som et isfjell som stiger opp fra fjorden. Også over det store glassvinduet ved lobbyen vil det også bli mulig å gå for å se på utsikten mot byen.

Historie

Nytt operahus i Bjørvika - illustrasjoner
Illustrasjon: Kultur- og kirkedepartementet

Den Norske Opera & Ballett er det eneste fullt ut profesjonelle selskapet for produksjon og formidling av opera og ballett i Norge. Selskapet ble stiftet i 1957 og eies av staten og Det Norske Operafond. Operaens første sjef var Kirsten Flagstad. Institusjonen holdt siden starten til i Folketeatret på Youngstorget, men dette ble sett på som en midlertidig løsning.

Politisk behandling

Ønsket var å få bygget en ny operabygning. Tidlig på 1990-tallet så en på Vestbanetomten som et mulig sted for en ny bygning.

	Vestbaneområdet vil kunne tilby Operaen et levende bysentrum som kan bringe liv rundt de i stor grad innadvendte funksjonene som operavirksomheten rommer. Ved å legge operahuset til et slikt miljø vil institusjonen kunne integreres i en stor og etablert kultur- og underholdningssammenheng. Ved å plassere nybygget i hjertet av hovedstaden framheves også institusjonens nasjonale karakter.
	St.prp. nr. 37

Et annet alternativ var Bjørvika:

	Lokalisering i Bjørvika vil få betydning for bystruktur og bylandskap. Lokaliseringen gir arkitektonisk frihet og har stort potensial for å eksponere en opera som monumentalbygg, men krever et bevisst forhold til avgrensningen mot bydelen «Kvadraturen» og avstandene til andre bygg i området.
	St.prp. nr. 37

Det ble også vurdert om en skulle bygge om Folketeateret, men dette ble ikke anbefalt:

	En opera i Folketeaterkvartalet, basert på bruk av eksisterende sal og publikumsområder, vil føre til dårligere forhold for operadrift og dermed dårligere muligheter for kunstnerisk og publikumsmessig utvikling enn i et nytt bygg. Tatt i betraktning Operaens behov, mulige komplikasjoner ved eiendomserverv og den generelle usikkerhet hva angår kostnader og framdrift ved rehabiliteringsprosjekter, er Folketeateret ikke et godt alternativ for lokalisering av et nytt operahus. På bakgrunn av dette anses Folketeaterkvartalet ikke å være en anbefalelsesverdig lokalisering av Operaen.
	Innst.S.nr.225 (1997-1998)

Våren 1998 behandlet Stortinget Innst. S. nr. 225, jf. St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus. Det var bredt politisk flertall for å bygge et nytt operahus, men ikke flertall for noe bestemt lokaliseringsalternativ. Det ble ikke fattet vedtak i saken.

Saken ble fremmet på nytt i mars 1999, jf. ovennevnte St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II). Et flertall i Stortinget vedtok at operahuset skal lokaliseres til Bjørvika, men skjerpet premissene og vedtok eksplisitt at prosjektet skal «gjennomføres uavhengig av den videre vei- og byutvikling og med basis i en særskilt reguleringsplan».

Byggeoppgaven

En ønsket at operahuset skulle fremstå som et viktig monumentalbygg og markere institusjonens og kunstartens betydning i nasjonens kultur- og samfunnsliv. Et nytt operahus ville også være et element i å markere Norge som kulturnasjon. For et nasjonalt og internasjonalt publikum burde operahuset ha en plassering som gav de riktige assosiasjoner til vårt kulturliv og den kvalitet vi ønsker å stå for som nasjon. Den Norske Operas høye kunstneriske ambisjonsnivå burde også komme til uttrykk i bygningens arkitektoniske kvaliteter og i det bymiljø den blir en del av.

Utformingen av bygningen skulle sikte mot et rasjonelt driftsopplegg for Den Norske Operas samlede virksomhet. Det ble stilt høye krav til både funksjonelle, tekniske og estetiske løsninger,da gode og funksjonelle løsninger ville styrke effektiviteten i produksjonen og fremme den kunstneriske kvaliteten. Det var viktig å gi samtlige kunstnergrupper gode øvingsforhold og øvrige ansatte hensiktsmessige arbeidsforhold i et godt arbeidsmiljø hvor viktige faktorer som akustikk, ventilasjon og sikkerhet hadde høy prioritet.

Funksjons- og romprogram

Som ledd i arbeidet med ny proposisjon la Kulturdepartementet lagt vekt på å kvalitetssikre programmet og kostnadsberegningene for nytt operahus i samsvar med de dimensjonerende forutsetninger og kostnadsanslag som ble lagt frem i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus. Romprogrammet i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus var basert på et utkast fra 1991 fra Den Norske Opera, Hagautvalgets rapport «Nytt operabygg i Oslo» av samme år og erfaringer fra de nye operahusene i Helsinki og Gøteborg. De sumtall som er presentert i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus var derfor ikke videre spesifisert på enkeltrom, men la til grunn en modell som lå omtrent midt mellom den finske nasjonaloperaen og den regionale Gøteborgoperaen i størrelse.

Kulturdepartementet ga i september 1998 Den Norske Opera i oppdrag å utarbeide et detaljert romprogram innenfor de rammene som ble lagt i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus.

Den arkitektoniske løsningen av prosjektet ville imidlertid først bli avklart gjennom arkitektkonkurransen og den etterfølgende prosjekteringsprosessen.^[2]

Arkitektkonkurranse

En ønsket en arkitekkonkurranse og en bearbeiding av vinnerutkastet:

	Når det gjelder arkitektkonkurransen går Kulturdepartementet inn for en totrinns konkurranse. Første trinn er en åpen internasjonal arkitektkonkurranse, og annet trinn en etterfølgende bearbeidelse av vinnerutkastene gjennom parallelle oppdrag. Fremgangsmåten vil etter departementets vurdering gi den bredest mulige belysning av byggeoppgavens muligheter, samtidig som grunnlaget for styring av prosjektets utforming og en forsvarlig byggeprosess kan bli ivaretatt på en betryggende måte.
	Innst.S.nr.213 (1998-1999)

I tidsrommet høsten 1999 til våren 2000 ble det avholdt en åpen internasjonal arkitektkonkurranse om utforming av nytt operabygg i Bjørvika. 250 forslag ble tatt opp til juryering. Alle utkastene ble utstilt på Fornebu våren 2000, og ca. 7000 personer besøkte utstillingen. Den store interessen og mediediskusjonene om forslagene skapte en stor og positiv publikumsforventning.

Juryens bekjentgjørelse fant sted i Operaen 22. juni 2000. Det norske arkitektkontoret Snøhetta mottok 1. premie for sitt utkast. Statsbygg engasjerte Snøhetta for utarbeidelse av forprosjekt, og planarbeidet startet opp høsten 2000.

Den nye bygningen

Byggherre for operaen var Statsbygg, arkitekt er Snøhetta AS og entreprisene ble blant annet tildelt Veidekke. Bygningen er på 38 500 m² fordelt på rundt 1 100 rom, hvorav to store saler, en med 1 350 sitteplasser og en med opptil 440 sitteplasser.

Operahuset skulle etter planen stå ferdig i 2007, men åpningsforestillingen ble først holdt 12. april 2008.

	Dette huset skal nå og i mange generasjoner fylles med sang, musikk og dans. I denne rammen av glass, sten og tre har vi fått et sted for store sceniske og musikalske opptredener
	Kong Harald i sin åpningstale^[3].

Kostnadsrammen var på over 4 milliarder kroner. Beslutningen om å bygge nytt operabygg tok lang tid å fatte og var omstridt, og kritikken vedvarte tross byggestart. ^[4].

Huset skal fungere som et bindeledd mellom den historiske kvadraturen i vest og Ekebergskråningen i øst, og en ønsker at det skal bli en hjørnestein i utviklingen av en helt ny bydel. Huset skal knytte byens bebyggelse til vannet. Derfor har bygningen fått et skrånende plan som stiger opp fra vannet i Bjørvika. Operaen skal virke mer som et naturelemen enn en bygning, og dette er søkt forsterket ved valg av formale virkemidler og i materialbruken.

I Bjørvika er det havn, tung trafikk og jernbane. En ønsker en byutvikling som kan gjøre området attraktivt for næringsvirksomhst, boliger og kulturaktiviteter.

Bygningen

Operahuset i Oslo under bygging
Foto: Kph

Operaen 2007
Foto: Helge Høifødt

Det nye operahuset har 1100 rom, og er arbeidsplass for 600 mennesker fordelt på 50 yrker. Det er inndelt i fire forskjellige områder med ulik funksjon.

Front of House er bygningens publikumsområder som ligger i bygningens vestlige del. Adkomsten til dette området er fra området ved Oslo Sentralstasjon. Denne delen består av foajé, Hovedscenen med 1358 sitteplasser, Scene 2 med 440 sitteplasser og en prøvesal med 200 sitteplasser. Hovedscenen er en «klassisk» hestesko-formet operasal med stor takhøyde, formet for naturlig akustikk og med gode siktforhold.

Foajéområdet er et stort, åpent rom med varierte lysinnfall og god utsikt mot fjorden og Hovedøya. Her finnes pauseareal, garderober og toalettanlegg, operabutikk, restaurant, kafé og barer. Rommet fremstår med få, gjennomgående materialer og minimaliserte detaljløsninger. Blikkfanget er en høy bølgende vegg av eik som definerer overgangen mellom foajé og saler.

Back of House inneholder produksjonsdelen av operaen. Her ligger verksteder, lagerrom, øvingsrom, garderober, kontorer og prøvesaler. Bygningen har fire etasjer og underetasje. Produksjonsområdet er fleksibelt og robust, slik at endringer er mulige over tid. Arkitektur og materialbruk er teknisk preget, med utstrakt bruk av metall.

Taklandskapet er åpent for publikum. De horisontale og skrånende planene uttrykker monumentalitet og gir operabygget et dramatisk annerledes uttrykk enn de omkringliggende bygninger. Ved åpenhet og tilgjengelighet både inne og ute,ønsker en at bygget skal appellere til et bredt spekter av brukere. Taklandskapet er kledt med kunstnerisk bearbeidet hvit italiensk marmor.

Operahuset er kledt med plater av hvit carraramarmor utvendig og innvendig. Deler av den reine marmoren begynte allerede sommeren og høsten 2007 å gulne og «ruste», antakelig på grunn av kjemikaliene i festemiddelet. Bygget har landets største sammenhengende glassflate rundt inngangspartiet.^[5]

Ekspressiv minimalisme

	Operabygget er en refleksjon over form, like fjernt fra pompøs postmodernisme som naken funksjonalisme
	arkitekt Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta

Ønsket er at folk skal stå fritt i fortolkningen av bygningen, men arkitekten betegner stiluttrykket som ekspressiv minimalisme.

Men operahuset er samtidig en bygning det er stilt strenge funksjonelle krav til. Om publikum skal få en optimal opplevelse må en dekke utfordrende visuelle, akustiske og scentekniske krav. Bygningen skal være en god arbeidsplass for ca 600 ansatte og en presentasjonsarena for opera og ballett. En har derfor valgt å skille mellom publikumsdelen og den produksjonstekniske delen, og dette er tydelig i de arkitektoniske løsningene både innvendig og utvendig.

Interiør

Fakta om bygningen

Bruttoareal: 38.500 m²
Publikumsarealer: 11.200 m²
Scenearealer: 8.300 m²
Prøvesaler, administrasjon, verksteder: 19.100 m²
Grunnflate: 15.590 m²
Lengde inkl. forplass: 242 m
Lengde bygg: 207 m
Bredde bygg: 110 m
Sitteplasser Hovedscenen: 1358
Sitteplasser Scene 2: 440
Brutto høyde scene: 54 m
Dybde scene under havflaten: 16 m

Inngang og foajé

Foajeen er et stort åpent rom. Det er avgrenset mot de indre områdene med en bølgende vegg i eik. Det er høyt og lyst, med store vinduer ut mot byen og sjøen. De store vinduene vender mot vest og solnedgangen over byen vil være synlig fra balkongene i eikeveggen. Olafur Eliasson vant konkurranen om utsmykning av rommet Han tar utgangspunkt at operahuset er en isbre og er inspirert av hvordan rommet ser ut under isbreen. Hans vinnerforslag var på å kle "ytterveggene" med en struktur som likner iskrystaller.

	Det markante, kunstneriske grepet bidrar både til å omforme rommet under takflaten og til å prege foajeen som helhet. Løsningen bidrar til å videreføre fortellingen i huset, og til å legge rammen for opplevelsen av et av byggets viktigste rom
	Utsmykkingsutvalget

Salene

Det er to publikumssaler, en med 1 358 sitteplasser og en med opptil 440 sitteplasser.I tillegg er det 200 publikumsplasser i prøvesalen. Hovedsalen er med tanke på akustikken bygget som en tradisjonell hestesko. Det er tre balkonger som i front er kledd i eik. Utformingen av fronten på balkongene er også utformet med tanke på akustikken.

Alle stolene har ett eget system for teksting av librettoen. Her kan hver enkelt velge hvilket av 8 språk de ønsker å få teksten på. Den lille salen har opptil 440 sitteplasser.

Hovedscenen

Hovedscenen består av flyttbare podier og avansert sceneteknikk. Scenegulvet kan fylles med flere hydrauliske plattformer som kan heves og vipppes eller en dreiescene med en diameter på 16 meter og vekt på 115 tonn. Orkesterpodiene foran scenen kan løfte 60 tonn instrumenter, møbler og musikere. I snorloftet i scenetårnet over scenen sitter omkring 120 vinsjer. Store kulisser trilles inn og ut på store podier.

Scene 2

Scene 2 skal gi rom for flere former for kunstutrykk som passer i et mindre scenerom. Salen og sitteplassene kan organiseres på ulike måter som amfi- eller rundscene. Etterklangstiden i salen kan justeres slik at den også kan brukes til elektronisk forsterket musikk, samtidsopera eller rockeopera.

Inventar

Lysekronen

Operahuset har Norges største lysekrone,^[6] som befinner seg i Store Sal. Den er designet av arkitektfirmaet Snøhetta, i samarbeid med Hadeland Glassverk. Den skal ikke bare gi lys, men også fungere som en akustisk reflektor i salen. Lysekronen veier 8,5 tonn og har en diameter på 7 meter. Lyset lages av ca. 8 000 lysdioder, som sammen med ca. 5 800 krystallglasselementer er montert i 31 lyskorder. Lysekronen kan senkes ned i salen for vedlikehold.^[7]

Sceneteppe

Pae White fra USA vant den internasjonale konkurransen om sceneteppet i det nye operahuset med forslaget MetaFoil. Det er laget gjennom en digital prosess. En krøllet sammen metallfolie, skannet det og overførte billedinformasjonen til en computer og videre til veven. Det er millioner av lyselementer i teppet, og lyset blir laget av bomullstrådene.

	MetaFoil" tar utganspunkt i en tanke om å kapsle inn lyset. Sceneteppet markerer skillet og møtet mellom scene og sal, mellom forestilling og publikum, og mellom fiksjon og virkelighet.
	Utsmykkingsutvalget

Kunstnere

Produksjonen er håndtert av utsmykkingsutvalget, som ble oppnevnt av Kultur- og kirkedepartementet i 2002, sammen med Kunst i offentlige rom, KORO. Kunsten i Operabygget er både integrert i bygget og enkeltstående verk inne og ute. Følgende kunstnere har bidratt:

Olafur Eliasson har laget relieffvegger The Other Wall rundt toalettene. Relieffene består av et logisk og dynamisk geometrisk mønster der de hvite veggene på innsiden er opplyst av farget lys.

Jorunn Sannes, Kalle Grude og Kristian Blystad har laget detaljer i taklandskapet. De består av små forhøyninger, skråskjæringer som samler vann og ulike overflater på marmoren.

Forplass og tak er utført av Jorunn Sannes, Kalle Grude og Kristian Blystad. Fasader og scenetårn er utført av Løvaas og Wagle.

Kunstnerduoen Løvaas og Wagle har laget relieffmønster på aluminiumsplatene som kler scenetårn og fasadene på den bakre delen av bygget. Det varierer med lyset og gir effekt både på avstand og på nært hold.

Monica Bonvicini lager en skulptur, She Lies som skal plasseres i vannet utenfor bygningen i 2009.

Linus Elmes og Ludvig Löfgren har laget kunst av grunnsteinen, Hyperouvertyr. Det er lydavtrykk i betong av 13 kjente overtyrer.

Bodil Furu og Trine Lise Nedreaas har laget hver sin film fra den gamle operaen, den ene i dokumentarisk kommenterende stil, den andre i en romantisk versjon. Filmen Opera er utført av Bodil Furu. Videoen SWELL er utført av Trine Lise Nedreaas. Disse skal vises i en kunstsammenheng fristilt fra operahuset.

Tom Sandberg har laget bilder av fugler mot grå himmel over operabyggets tak. Disse, sammen med bilder av Talleiv Taro Manum, Gerd Tinglum og Marte Aas er samlet av Nina Witoszek Fitzpatrick i boken Site Seeing, en påkostet og håndinnbundet trykksak.

Det mest spektakulære kunstverket er sceneteppet, Metafoil, laget av Pae White, som gir illusjon av å være krøllet sølvpapir, mens det i virkeligheten er helt flat vev.

Tidslinje

1749: Fredrik V gjester Christiania og har med en italiensk operatrupp.
1804-12: Det Dramatiske Selskap fremfører flere syngestykker
1852-63: Christiania Norske Theater fremfører ofte syngespill
1899: Nationaltheatret åpner og fortsetter tradisjonen fra Christiania Norske Theater
1917: Tanken om et operahus lanseres for første gang. Stedet er Kontraskjæret i Oslo, og planene var en gave fra skipsreder Christoffer Hannevig.
1918: Aksjeselskapet Opera Comique etableres og fram til nedleggelsen i 1921 fremføres 26 operaer.
1935: Det Norske Operafond opprettes med formålet å støtte drift av en operascene.
1957: Den Norske Opera stiftes som aksjeselskap der staten, Oslo kommune, og Det Norske Operafond er eiere.
1959: Den Norske Opera har offisiell innvielse. DNO har fra starten holdt til i Folketeaterbygningen som stod ferdig i 1935. Salen brukes til kino fram til 1952 (Verdensteateret) og teater (Folketeateret 1952-59).
1960-tallet: En skisse som arkitekt Håkon Mjelva står bak, viser en avkortet skrå kjegleformet operabygning der Operaen i dag planlegges - på sjøsiden av Oslo Sentralstasjon.
1988-89: Statsbygg kommer inn i bildet i forbindelse med nedleggelsen av togtrafikken på Vestbanestasjonen.
1990: Vestbaneeiendommen overføres til Administrasjonsdepartementet. Plassproblemene for Operaen i Folketeaterbygningen er kjent og Regjeringen kobler plassbehovet og Vestbanetomta sammen. Arbeidet med denne tomta avbrytes i september 1990 på grunn av regjeringsskifte.
1991: Rapporten "Nytt operabygg i Oslo" foreligger. Etter en utsiling ble følgende tomter stående igjen som interessante: Vestbanen, Kontraskjæret, Festningsplassen, Bjørvika, Stiklestadkvartalet og Tøyen.
1993: Stortinget behandlet for første gang operaspørsmålet.
1999: Endelig valg av tomtealternativ til ny opera skjer ved Stortingets behandling av St prp nr 48 (1998-99): «Det bygges et nytt operahus i Bjørvika».
2002: Forprosjekt legges fram for Stortinget for videre behandling.
2008: Operaen åpnes

Priser

Operabygningen har fått disse prisene^[8]

Statens Byggeskikkpris, 2008. ^[9]
Archip, The Architectural Award 2008 (russisk)
Brit, Insurance Design of the Year Award (engelsk)
Great Places, Metropolize Magazine 2009 (tidsskrift)
International Award Architecture in Stone 2009 (Verona, Italia)
Mies van der Rohe Award 2009 (EU-kommisjonen)
Travel & Leisure Design Award 2009 (tidsskrift)
USITT Arcitecture Awards 2009 (Cincinnati, USA)
Verdens kulturhus, World Arcitecture Awards 2009

Bilder fra bygningen

Interiør fra det nye Operaen i Oslo Foto: Hans A. Rosbach	Olafur Einarssons kunstneriske utsmykking i foajeen Foto: Hans A. Rosbach	Utsikten fra balkong Foto: Hans A. Rosbach
Foajeen Foto: Hans A. Rosbach	Trapp opp til balkongplassene Foto: Hans A. Rosbach	Gang i retning av balkongplassene og utsikt Foto: Hans A. Rosbach
Gangen sett tilbake mot trappen Foto: Hans A. Rosbach	Balkongen på utsiden av salen Foto: Hans A. Rosbach	Balkongene speiler seg i vinduet mot fjorden Foto: Hans A. Rosbach
Norges største lysekrone i taket på hovedscenens sal Foto: Hans A. Rosbach	Salen med 1358 sitteplasser Foto: Hans A. Rosbach	Publikum på vei opp trappen fra inngangen. Tatt under akustikktesten Foto: Hans A. Rosbach
Salen klar til akustikktest Foto: Hans A. Rosbach	Salen sett fra andre balkong Foto: Hans A. Rosbach	Fra taket av operahuset Foto: Hans A. Rosbach
Operaen sett fra sjøen Foto: Hans A. Rosbach	En mulighet til å dyppe tærne i Oslofjorden mens man er på operaens tak Foto: Hans A. Rosbach	Under bygging en dag i februar Foto: Hans A. Rosbach