Oslo domkirke

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°54′45,203″N 10°44′46,0254″Ø

Oslo domkirke
Oslodomkirke.2012. 067.jpg
Oslo (2012)
Foto: Nina Aldin Thune
Generelt
Byggeår:  1694–1697
Endringer:  Hovedreparasjon på midten av 1770-tallet
1848–1850 ved Alexis de Chateauneuf
1948–1950 ved Arnstein Arneberg
Omfattende restaurering 2006–2010 ved Marianne Gulliksen
Kirkegård:  Nedlagt i 1808
Arkitektur
Periode: Barokk
Arkitekt:  Muligens ingeniøroffiser Anthony Coucheron eller Jørgen Wiggers
Teknikk:  mur
Materiale:  tegl
Tårn:  Aksialt plassert vesttårn
Kor:  rett avsluttet kor
Skip:  enskipet korskirke
Kirkerommet
Prekestol:  Utført av en nederlandsk mester på slutten av 1600-tallet
Døpefont:  Utført av Torsten Ottersen Hoff eller Lars Sivertsen i 1721. Dåpsfat i sølv fra Hellig Trefoldigheds kirke
Alter:  Altertavle utført av den samme som står bak prekestolen samt Lars Sivertsen, Nattverden, Korsfestelsen og Den seirende Kristus
Plasser:  Ca. 900
Diverse:  Sakristi fra 1699
Takmalerier av Hugo Lous Mohr
Glassmalerier av Emanuel Vigeland, Borgar Hauglid og fra St. Ouen-kirken i Rouen
Sølvskulpturen «L'ultima Cena» av Arrigo Minerbi
«Maria med barnet» av Turid Angell Eng
Bronserelieffer på inngangsdøren av Dagfin Werenskiold
Korstoler av Ulf Oldæus
Commons-logo.png
Oslo domkirke bilder på Commons

Oslo domkirke, tidligere Vår Frelsers kirke, er en enskipet korskirke med koret i den østre korsarmen ved Stortorvet i Oslo sentrum. Barokkkirken sto ferdig i 1697, er hovedkirke for Oslo bispedømme og menighetskirke for Oslo domkirkes menighet. Den er også landets rikskirke, og benyttes av kongehuset og staten ved offisielle begivenheter som vielser og gravferder. Kirken ble innviet av Hans Rosing 7. november 1697. Kirken skiftet navn fra Vår Frelsers kirke til Oslo domkirke i anledning Oslo bys 900-årsjubileum i 1950.

Historie

En tegning av Gerhard Schøning viser domkirken slik den så ut før ombyggingen på 1850-tallet.
Chateaneufs tegning til ombygning av Oslo domkirke 1849-50
Oslo domkirke i 1880
Foto: Axel Theodor Lindahl
Kart over Vår Frelsers kirke og kirkegården tegnet av Hirche 1796. Kirkens grunnplan viser tydelig som en korskirke
En ny grunnplan viser at den opprinnelige korsformen ikke er blitt vesentlig endret ved ombygningene

Etter bybrannen 1624 og da byen ble til området omkring Akershus fikk Oslo i 1639 sin første domkirke, Hellig Trefoldigheds kirke som lå ved ved byens torg. Denne kirken brant 1686, og den nye kirken, som fikk tomt utenfor den nedrevne byvollen, ble påbegynt 1694. Kirken ble antakelig tegnet av etatsråd Jørgen Wiggers. grunnsteinen ble lagt ned i 1694. I over 150 år var Vår Frelsers kirke den eneste kirke i Christiania bortsett fra slottskirken på Akershus. Den ble domkirke i 1950. Den nåværende kirken er den tredje domkirken i Oslos historie. Kirkebygget ble reist som erstatning for Hellig Trefoldigheds kirke, som i sin tid hadde erstattet St. Hallvards domkirke. Oslo domkirke er delvis bygget av materialer fra de tidligere kirkene. På grunn av lite penger ble kirken bygget uten noen særlig utvendig dekor.

Endringer

Oslo domkirke har gjennomgått store endringer opp gjennom årene. De viktigste er ombyggingen på 1850-tallet, foretatt under ledelse av arkitekt Alexis de Chateauneuf med Heinrich Ernst Schirmer som byggeleder, og Arnstein Arnebergs restaurering frem mot 900-års jubileet i 1950. Kirken ble også grundig restaurert i årene 2006-2010 ved Marianne Gulliksen.

Bygningen

Kirken er oppført i synlig tegl som en korskirke med bratte saltak i samme høyde, åpen takrytter i krysset, og kvadratisk vesttårn. Kirkeveggene er omkring 1 m tykke med en kjerne av stein og vanger av teglstein fra Amsterdam, lagt i vekslende rader av gule og røde stein. Fyllmasse i murene ble hentet fra ruinene av Hellig Trefoldighet og Hallvardskirken. Opprinnelig var kirken tegnet av etatsråd Wiggers og hadde da et enkelt eksteriør med en firkantpyramide som tårntak. Tårnet var opprinnelig flere meter lavere enn dagens og hadde ikke spir.

Domkirken har et gravkammer i krypten med plass til 42 gravsteder. Her finnes en rekke sarkofager for medlemmer av kjente oslofamilier.

Tilbygg

I 1699 ble det satt opp et tilbygg på nordsiden av koret. I utgangspunket skulle tilbygget være for rettens administrasjon, et kapittelhus, men det ble kalt Nordre sakristi. Interiøret er intakt, og rommet er i dag det best bevarte i kirken. Det har takmalerier i to lag. Den eldste har en brun fargetone. Oppå dette er det bevart et yngre lag med figurer som representerer Prudentia, Fides, Spes og Justitia, eller Mot, Tro, Håp og Rettferdighet . Opprinnelig var disse gylne og omgitt av akantus, men ble oppmalt en gang på 1700-tallet. I sakristiet henger også en samling av norske bispeportretter, med alle biskoper som har tjenestegjort i Oslo siden reformasjonen.

Ombygginger

I 1850 ble den ombygget etter Alexis de Chateauneufs planer i nygotikk med store utrenskninger i interiøret. I eksteriøret kom hjelmtekt trappetårn til kongestolen i hjørnet mellom sør og vestarmen. Det ble også bygget en ny kongeinngang. Takoppbygningene på hovedtårnet ble som de er nå. Over uret på alle sidene ble veggene avsluttet med tannbord, og tårnet fikk en høy hjelm med åtte spisse arker, åttekantet åpen paviljong, ny og mindre hjelm som under, en mindre paviljong med hjelm uten arker og spir, kule, kors og fløy øverst. Under urene er det et klokkehus med to vertikale rundbueåpninger med gitter i hver vegg. Det var ikke mulig å skaffe den hollandske teglsteinen, så en måtte bygge videre på tårnet med rød tegl. Portalene og gavlsøylene er i granitt.

Chateauneuf la vekt på at kirken måtte bestå som et historisk byggverk, men likevel ble interiøret fullstendig ombygget. Rommet fikk ribber av gips festet til undersiden av det opprinnelige hvelvet. Skipet fikk nye benker og et galleri som gikk rundt det meste av rommet. Det ble også laget en ny kongestol. Kirken fikk ny altertavle og prekestol, det ble satt inn nye dører og vinduer med jernrammer. Korskillet ble fjernet og døpefonten ble erstattet av en dåpsengel i marmor.

Alexis de Chateauneufs kirke
 
 
 
 


Alexis de Chateauneufs planer var også å omforme kirken til en sentralkirke ved å løse opp veggene og lage sideskip og åpne galleri rundt hele skipet og transeptet. Koret skulle bli polygonalt med sakristier som en del av rommet. Disse planene ble ikke realisert.

Alexis de Chateauneufs planer som ikke ble gjennomført
 
 

Ombygning på 1950-tallet

Bygningen med Arnstein Arnebergs kapell fotografert i 2006
Foto: Nina Aldin Thune

I årene 1933–1951 ble kirken restaurert under ledelse av arkitekt Arnstein Arneberg. Kirkerommet fikk tilbake den gamle altertavlen og prekestolen. Det ble satt inn nye benker, og galleriene ble begrenset til den vestre delen av skipet. Det ble laget en ny kongelosje som ble lagt ved det sørvestre hjørnet i krysset. Restaureringen var ferdig til byens 900-årsjubileum i 1950.

Kapell

I 1950 var et åttekantet kapell med kopperhjelm og lanterne i vinkelen mellom øst og sørarm tegnet av Arnstein Arneberg også ferdig. Kapellet har glassmalerier som er opprinnelig fra 1400-tallet og har hørt til St. Ouen-kirken i Rouen. Denne kirken ble bombet under andre verdenskrig, og et av glassmaleriene derfra ble solgt til William Randolph Hearst. Etter Hearsts død ble det solgt på auksjon til kommandør Gade, som gav det til Oslo domkirke. Det opprinnelige glassmaleriet ble delt opp i tre motiver, og det er satt inn inskripsjoner til minne om blant annet Gade. Et av vinduene er tilegnet kronprinsesse Märtha. Kapellet har nattverden i sølvskulptur av Arrigo Minerbi og dåpsengelen fra 1871 av Ole Fladager.


I 1963-64 ble interiøret i Nordre sakristi tilbakeført til en antatt opprinnelig utforming.

Rundt 1990 ble krypten pusset opp etter planer utarbeidet av arkitektfirmaet Lund & Slaatto. Mot slutten av 1990-årene ble også altertavlen og døpefonten restaurert.

Restaurering på 2000-tallet

Kirken gikk gjennom en ny restaurering i 2006–2010 etter at det var avdekket omfattende fuktskader i bygningen. Restaureringen ble foretatt under ledelse av sivilarkitekt Marianne Gulliksen, på oppdrag fra Kirkelig fellesråd. Skadene på kirken var større enn antatt, og det ble fokusert på å sikre fundamentetet og takkonstruksjonen.

I tillegg til takreparasjonene og sikring av fundamentet, ble det skiftet ut teglsten i fasadene, utført reparasjoner av gulvet og det elektriske anlegget og lagt inn nytt brannvarslingsanlegg. Man fjernet også to blendinger i koret og avdekket to glassmalerier fra 1903 som var blitt dekket til under Arnebergs restaurering

Interiør

Interiør fra 2006 før siste restaurering. Vinduene i koret er fortsatt gjenmurt.
Foto: Nina Aldin Thune
Koret i 2012
Foto: Nina Aldin Thune

Kirkens interiør fikk den formen den har nå på 1950-tallet. Da ble den nygotiske innredningen i Alexis de Chateauneufs kirke fjernet og det opprinnelige inventaret brakt tilbake. I himlingen ble de illuderte hvelvribbene fjernet og den fikk nye takmalerier.

Kirken har kvadratiske teglplater på gulvet, marmor i midtgangen og korarmen mot øst. Veggene har lav fyllingsbrystning i grønt, gull og grått.

Vinduer og glassmaleri

Veggene er pusset med høye rundbuevinduer i systemet fire på hver armside, tre på gavlveggene mot sør og nord. De er smårutet med blysprosser. De fire på hver side i koret har glassmaleri fra 1910-16 laget av Emanuel Vigeland. De viser scener fra Jesu liv, død og gjenoppstandelse. Taket har tønnehvelv i tre i alle korsarmene som møtes i krysset, og er nedrundet mot gavlene bortsett fra mot vest.

I tverrskipene er det 16 glassmalerier av Borgar Hauglid, utført i såkalt grisaille – gråtoner. Motivene er fra Jesu liv. Hauglids glassmalerier kom til kirken i 1952 og var en gave fra kommandør John A. Gade. De var ment som et minne over de falne under andre verdenskrig.

To glassmalerier av Jones & Willis, som ble satt opp i korgavlen i 1903 og har korsfestelsen og oppstandelsen som motiv. Disse ble dekket til under Arnstein Arnebergs restaurering på 1950-tallet og avdekket igjen ved siste restaurering 2006–2010.

Takmalerier

I årene 1936-50 fikk hele taket på omkring 1500 m² monumentalmaleri i egg-olje-tempera av Hugo Lous Mohr. Motivene er bygget opp over de tre trosartiklene. Hvelvet i vest over orgelet er introduksjon med profetene og evangelistene. De tre fondfeltene viser i korshvelvet «Faderen og Skaperen», i nordhvevet «Sønnen» og i sørhvevet «Den Hellige Ånd». På sidene i korhvelvet er menneskets vei, til venstre i avmakt, til høyre i ånden. Hvelvet mot nord vider Kristi lidelsesvei, hvelvet mot sør tredje trosartikkelens ledd. Billedfremstillingene stiger opp fra en gjennomgående gesims og går over i dekoren i himmelhvelvingen med stråleglans fra solen i krysspunktet.

Hugo Lous Mohrs takmalerier
Foto: Nina Aldin Thune
 
Foto: Nina Aldin Thune
 
Foto: Nina Aldin Thune
 

Vestgalleriet

Vestgalleriet står på grå søyler med forgylte ornamentsviklinger. Orgelprospektet er fra 1726 tegnet av Lambert Daniel Karlsen, ornamentet med gjennombrutt rankeskrud av Torsten Ottesen Hoff i overgangsformer mellom barokk og rokokko.

Innventar

Kirken fikk tilbake barokkinventaret ved ombygging og restaureringen i 1950.

Kongestol

Kongestolen er fra omkring 1700. Den ble laget i Karl Johans tid og har gjennomgått endringer i 1850 og 1950.

Døpefont

Døpefont
Foto: Nina Aldin Thune

Døpefonten er fra 1720-årene.

Prekestol

Prekestol
Foto: Nina Aldin Thune

Prekestolen kom i 1699 og er skåret av en hollandsk mester med hjelp av norske treskjærere. Den har sylinderform med rik akantusskrud. Over er det en vid åpen baldakin med engler rundt kanten.

Alter

Altertavle
Foto: Nina Aldin Thune

Kneleskranken i koret er halvrund med rødt teppe inni. Alteret har blokkform. Oppå står en høy altertavle i to etasjer, levert på samme tid og skåren av samme mester som prekestolen, fullført av Lars Sivertsen. Den er en mellomting mellom renessanse og barokk med omviklede rundsøyler på sidene, gjennombrutte arkantusvinger, nattverdsrelieff i hovedfeltet og korsfestelsesgruppe oppe. På toppen er Kristus mellom engler.

Inngangsdør

Hovedinngangen til kirken har dører med bronserelieff utført av Dagfin Werenskiold. Motivet er saligprisningene fra Bergprekenen i åtte felt med Kristus i et halvsirkelfelt over.

Litteratur

  • Berg, Arno og Hagtvedt, Bernhard: Vår Frelsers kirke, forlaget Land og kirke, Oslo 1950
  • Brunsvik, Hilde; En guide til Oslo domkirke, Oslo 2003, ISBN 82-99-46321-1
  • Gervin, Karl: Oslo domkirke - mennesker og miljøer i 900 år, Aschehoug forlag, ISBN 82-03-22191-2
  • Kirkebøe, M.C.; Oslos kirker i gammel og ny tid, ny utgave ved Knut Are Tvedt og Øyvind Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007, side 22–25, ISBN 82-573-1946-5
  • Muri, Sigurd; Norske kyrkjer Oslo 1971
  • Norsted, Terje: Orgelprospektet i Oslo domkirke Oslo 1996 ISBN 82-426-0740-0
  • Storsletten, Ola; Kirker i Norge, b. 5: Etter reformasjonen : 1600-tallet, 2008, 138–147, ISBN 978-82-91399-15-7
  • Tschudi Madsen, Stephan; The works of Alexis de Chateaneuf in London and Oslo , Oslo 1965

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Oslo domkirke.

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi