Ottonsk kunst

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Ottonsk kunst, (avledet av personnavnet Otto), er en betegnelse på kunsten i Tyskland under keiserne Otto 1., Otto 2. og Otto 3. (936-1002) samt deres etterfølgere til og med Henrik 4. (1056-1106).

Ottonsk kunst danner overgangen mellom karolingisk og romansk kunst. Som karolingernes arvtagere videreførte de tysk-romerske keiserne forsøkene på å gjenskape og videreføre kunst fra senantikken og oldkristne kunstformer. Kloster- og kirkebygninger blomstret. Et hovedverk i Ottonsk arkitektur er Sankt Michael kirken i Hildesheim (1010-33). Blant periodens kalkmaleri finnes dekorasjonene i Sankt Georg Oberzellkirken på øyen Reichenau i Bodensjøen med scener fra Det nye testamente fra 900-tallet.

I klostre på Reichenau og i Fulda og ved bispesetene i Trier, Köln og Hildesheim et flere bokmalerier. Et eksempel er Otto 3. illuminerte evangelier fra omkring 1000 oppbevart på Statsbibloteket i München. Det er bevart mange elfenbensrelieffer som også som malerkunsten viser inspirasjon fra spesielt senantikk, bysantinsk og karolingisk kunst. I perioden ble det også utviklet monumental billedhuggerkunst med hovedverk som erkebiskop Geros krusifiks fra før 986 i domkirken i Köln og biskop Bernwards reliefdører fra 1015 og påskelysestake omkring 1020 i domkirken i Hildesheim.