Palatinerhøyden

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Palatinerhøyden (latin: Collis Palatium) er den sentrale av Romas sju høyder og den eldste delen av byen. Den er 40 meter høy[1] og grenser til både Forum Romanum, Circus Maximus og Colosseum på andre. Høyden er det etymologiske opphavet til ordet «palass».

Mytologi

I følge romersk mytologi var det på Palatinerhøyden at Romulus og Remus ble funnet av ulvemora som holdt dem i live. I følge dette sagnet fant gjeteren Faustulus spedbarna og sammen med med kona si, Acca Larentia oppfostret han barna. Da de ble eldre var det her Romulus valgte å byggje Roma.

Historie

Fil:Palatinen, Nordisk familjebok.jpg
Palatinerhøyden under keisertiden.

Roma har sitt opphav på Palatinerhøyden, og nylige utgravinger har vist at det har bodd folk her fra siden om lag år 1000 f.Kr.

Mange rike romere i Den romerske republikken (510 f.Kr. – om lag 44 f.Kr.) bodde her. Ruinene av palassene til Augustus (63 f.Kr.14 e.Kr.), Tiberius (42 f.Kr.37 e.Kr.) og Domitian (5196) er fortsatt synlige. Augustus bygde også et tempel til Apollo her, ved siden av huset sitt.

Palatinerhøyden var også stedet der festivalen Lupercalia ble holdt.

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Palatinerhøyden.

  1. Palatine Hill. (2007). i Encyclopædia Britannica. [1]