Portal:Bysantinsk

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk

B Y S A N T I N S K   K U N S T 

> Tidlig kristen og bysantinsk kunst og arkitektur

Det bysantinske riket

Bysants (gresk Βυζάντιον, latin Byzantium) var en gresk by ved det sydlige innløpet til Bosporusstredet, etter tradisjonen grunnlagt ca. 600 f.Kr. av greske nybyggere fra Megara. Den fikk sitt navn etter kong Byzas (eller Byzantas). Byen led stort under en romersk beleiring i år 196, men ble gjenoppbygget av keiser Septimus Severus.

I 330 gjorde keiser Konstantin I byen til Romerrikets hovedstad og ga den navnet Nova Roma (Nye Roma). Etter hans død fikk den navnet Konstantinopel. Den forble hovedstaden i Østromerriket, også kalt det bysantinske riket eller bare Bysants, til den ble erobret av osmanerne 29. mai 1453. Som osmanernes hovedstad ble byen kalt både Kostantiniyye og Istanbul. Republikken Tyrkia besluttet i 1930 å gjøre Istanbul til byens offisielle navn og oppfordret andre land til å bruke dette i stedet for Konstantinopel, som var innarbeidet i Vest-Europa.

Artikkel
Junius Bassus sarkofagen

Tidlig kristen kunst er perioden som ligger mellom senantikken og den bysantinske og som delvis overlapper dem. Det har også vært vanlig å inkludere perioden i den bysantinske. Derfor finner en de samme monumentene både i verk om bysantinsk kunst og i monografier som bare handler om tidlig kristen kunst. Vanlig datering er ca.200 til ca 500. Det er lite som kan kalles kristen kunst før år 200, og etter år 500 dominerer den bysantinske kunsten.

De kristne fikk stort sett være i fred inntil den store brannen i Roma i år 64 e.Kr. Ryktene sa at Keiser Nero selv hadde startet brannen for å rydde land slik at han kunne bygge seg en ny hovedstad. Det var selvsagt uhørt å anklage keiseren, men man trengte syndebukker og den lille sekten av kristne ble utpekt som ansvarlig. De kristne ble statsfiender, noe som medførte omfattende forfølgelse, fengsling og tortur. Omkring år 100 bedret forholdene seg litt ved at de kristne ikke kunne arresteres uten at en rettssak hadde slått fast at de var fiender av staten. Senere, omkring år 193, i Septimus Severus regjeringstid var det mulig for kristne å gå til kirke, og dette førte til at også mennesker fra øvre samfunnslag i større grad ble omvendt. Man kunne likevel risikere forfølgelse dersom keiseren skulle ombestemme seg. På grunn av de vanskelige forholdene hadde ikke de kristne egne kirkebygg, men holdt gudstjenestene i huskirker. Ingen av disse er bevart i dag.

Artikkel
Meister von San Vitale in Ravenna 003.jpg

Med bysantinsk kunst regnes vanligvis alle typer artefakter som ble laget i det som til enhver tid utgjorde det bysantinske riket, både i tapte med tradisjonelle bysantinske områder og av bysantinske kunstnere utenfor rikets grenser. Dette innbefatter Norditalia, Kiev-Russland, det normanniska Sicilia, lusignanerned Kypros og det slaviske kongeriket Serbia. Den bysantisk perioden regnes fra 11. mai 330 til 29 mai 1453 om en regner at den begynner med Konstantinopels innvielse og slutter med dens fall. Bysantinsk kunst er også definert som den kunsten som ble produsert i romerriket og det bysantinske riket fra Justinianus regenttid på midten av 500-tallet til Konstantinopels fall i 1453.

Bysantinsk kunst brukes også for samtidig kunst fra stater som inngikk i Bysants kulturelle sfære uten å utgjøre en del av det – som for eksempel Bulgaria, Serbia og Russland – eller stater som utgjorde en del av den vesteuropeiske kultursfæren, men ble sterkt påvirket av det bysantinske riket – som for eksempel Venezia.

Betegnelsen anvendes også iblant for den kristne kunsten som ble produsert i det osmanske riket etter 1453 og den ubrutte, kunstneriske tradisjonen som fortsatte i Hellas, på Balkan og i Russland og andre østlige ortodokse land inn i våre dager.

Begrep

I begynnelsen av den bysantinske periode startet keiserne å oppføre seg som despoter. Keiseren var ikke lenger den øverste borgeren som var et menneskelig vesen i de offisielle seremoniene, men han fikk en guddommelig karakter og ble selv et ikon(hellig bilde). Bysants så på seg selv som Guds rike på jorden og med Guds budskap som den gjeldende lov. Det ble et nært forhold mellom kirke og stat og de religiøse ritene fikk enorm betydning. Dette kom særlig sterkt til uttrykk fra begynnelsen av det åttende århundre til midten av det niende. Denne perioden omtales som Ikonoklasmen, eller billedstormen.

Prosjekt
Camera lens.jpg

Portalen har ikke noe aktivt prosjekt for tiden.

Det blir alltid tatt bilder av bysantinsk kunst når anledningen byr seg.

Fotografi
Bilder


> Om bysantinsk kunst

  • Mesteparten av arkitektur og billedkunst reflekterte den religiøse oppfatningen.
  • I begynnelsen dominerte den senantikke kunsten, men Konstantinopel utviklet samtidig en stil influert av orientalske forbilder.
  • Som et resultat av dette endret den frittstående statuen karakter og fikk større vektlegging på lineære former og fargede overflater.
  • Det mest karakteristiske i skulpturkunsten finner vi igjen i Konstantinportrettet, men mosaikkene overtar etterhvert mye av skulpturenes funksjon.
  • I mosaikkbildene dominerer bruken av gull.

> Bysantinske monumenter

> Artikler og kategorier

Artikler

Kategorier
Bysantinsk arkitektur · Bysantinsk kunst · Tidlig kristen kunst

> Portaler

Arkitekturhistorie · Kunsthistorie

> Litteratur

  • Cormac, Robin; Byzantine Art, Oxford 2000, ISBN 0-19-284211-0
  • Demus, Otto; Byzantine mosaic decoration, Aspects of monumental art in Byzantinum, Aristide D. Caratzas, Publisher, reprint 1993
  • Demus, Otto; «The Style of the Kariye Djami and Its Place in the Development of Palaelogan Art» i The Kariye Djami Studies in the Art of the Kariye Djami and Its Intellectual Background volume 4 ed. Underwood, Paul, Bollingen series LXX / Princeton University Press 1975
  • Grabar, André: The art of the Byzantine empire, New York 1967
  • Elsner, Jas; Imperial Rome and Christian Triumph; Oxford 1998 ISBN 0-19-284201-3
  • Kiilerich, Bente, Torp, Hjalmar; Bilder og billedbruk i Bysants, Oslo 1998, ISBN 82-02-16406-0
  • Kitzinger, Ernst; Byzantine art in the making, Cambridge, Massachusetts 1995 ISBN 0-674-08956-1
  • Lowden, John, Early Christian and Byzantine art, London 1997 ISBN0-7148-3168-9
  • Maguire, Henry (red); Byzantine Court Culture from 829 to 1204, Washington D.C. 2004 ISBN 0-88402-308-7
  • Mango, Cyril: Byzantinum, Oxford 2002 ISBN 0-19-814098-3
  • Mathews, Thomas F. The Clash of Gods; New Jerset 1993 ISBN 0-691-00939-2
  • Nordhagen, Per Jonas; Roma og Konstantinopel Maleri og mosaikk, Universitetsforlaget 1983
  • Rice, David Talbot; Art of the Byzantine era, London 1997 ISBN 0-500-20004-1
  • Rodley, Lyn; Byzantine art and architecture, Cambridge 1994, ISBN 0-521-35724-1

> Eksterne lenker


Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton