Portal:Kystkultur

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk

K Y S T K U L T U R 

> Om kystens byggeskikk, handels- og privilegiesteder, kremmerleier og gjestgiverier

Vågsberget10.jpg

Kystkulturbegrepet omfatter de kulturminnner som er knyttet til befolkningen, fiskeriene og trafikken langs kysten og fjordene. Kysten har i alle tider vært, og er, et bærende element i vårt lands kultur og økonomi. Av ulike årsaker kom imidlertid denne kulturen 1800-tallet, under profileringen av vår nasjonale identitet, i skyggen av innlandskulturen med sine storgårder og folkekunst. Først på 1970-tallet ble denne delen av vårt lands kulturhistorie gjenstand for en gryende interesse for å gi kystkulturen den plass den fortjener i det nasjonale bildet. Jan Henrik Munksgaard og Nils Georg Brekke utarbeidet i 1970-årene, i regi av Historisk Museum i Bergen og Kystmuseet i Sogn og Fjordane, et nybrottsbeid i form av tre rapporter som kaster lys over det nettverk av handels-. privilegiesteder og gjestgiverier i Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidet ga ikke bare et bilde av kulturminnene, men også det nettverket av ferdselsleder og knutepunkt som var selve blodåresystemet i den økonomiske virksomheten langs kysten.

Kulturminner
Baadehuset på Espevær med trekk fra engelsk byggeskikk.

Privilegiestedene er en svært viktig del av vår kystkultur. De danner et nettverk av handelssteder, gjestgiverier og fiskemottak som har sine røtter så lang tilbake som 1400-tallet, da utenlandske fiskeoppkjøpere begynte å opptre langs kysten. Det er selve lokaliseringen og nettverket som er det viktige i denne sammenhengen. Disse stedene lå i en dags ro- og seilingsavstand fra hverandre og gjorde det mulig for ferdafolk og fiskere å drive sin virksomhet laqngs kysten. På disse stedene kunne man få omsatt den fangsten man ikke trengte selv, få kjøpt nødvendighetsartikler, øg og brennevin og få overnatting og landligge når det behøvdes. Disse stedene kunne under de store fiskeriene, sårskilt sildefisket, bli befolket av flere hundre personer av lokale fiskere og fra fjordene innenfor.

Arkitektur
1963BuchvaRaa.jpg

Handelsborgerne som hadde privilegiene var helt til midten av 1800-tallet byborgere som drev stedene (i noen tilfeller ved hjelp av handelsgeseller). Derfor får vi trekk av byarkitektur på mange av dem. Bygningenes antall, størrelse, antall og deres innbyrdes plassering er viktigere enn den arkitektoniske utformingen i den forstand at de enkelte bygningene hadde egne oppgaver. Derfor er murrester viktige vitnesbyrd om virksomhetene, hvordan de var organisert og hvilket omfang de hadde.

Etter at ordningen med privilegier ble opphevet på midten av 1800-tallet, handelsprivilegiene ble opphevet, var det ikke lenger påkrevet at byborgere med privilegiebrev drev stedene. Mange steder overtok lokale krefter. Derfor er arkitekturen fra den tiden ikke lenger så særpreget, men faller mer inn i det lokale bygningsmiljø.

Bygninger i den enkelte artikkel vil ha ulik verdi som arkitektur eller kulturminne. Mange steder er de opprinnelige bygningene så ombygget at de fremstår som helt annerledes enn de opprinnelig var.

Andre steder finnes bare murrester igjen og fotografier er ikke tilgjengelige. Noen steder finnes ikke engang murrester. Men selve stedene i seg selv har uansett betydning som lokalitet for viktige ledd i dette systemet som muliggjorde den store og omfattende aktiviteten som hadde slik grunnleggende betydning for vårt lands økonomi.

Begrep

Handelssted, privilegiested, kremmerleie og gjestgiveri er sentrale begreper i kystkulturen. Bare byborgere med privilegiebrev fikk drive handel på distriktene. Man måtte ha eget privilegiebrev både for kremmervirksomhet og for gjestgiveri. Fra 1400-tallet begynte utenlandske fiskeoppkjøpere å opptre på den norske kysten. Dette er opprinnelsen til det nettverket som oppstår. Det ble på disse stedene drevet kremmervirksomhet, servering og overnatting og fiskemottak hvor fisken ble videresendt til de større byene eller levert direkte til utenlandske oppkjøpere.

Prosjekt
Camera lens.jpg

Besøke noen av de kyststedene som bare kan nås med båt og få dokumentert eventuelle endringer som kan ha skjedd siden registreringene på 1970-1980-tallet.

Fotografi

 

Herøy kystmuseum.
Herøy kystmuseum
Bilder

.

> Fakta

  • Privilegiested, kremmerleie, handelssted lå langs kysten, nær fiskefeltene
  • De hadde enerett fra kjøpstedene og byene
  • Bare borgere fikk lov å eie slike steder
  • Kombinasjonen av gjestgiveri og handelssted var vanlig på Vestlandet
  • Alle handelsmenn, håndverkere og skippere kunne ha borgerskap
  • I 1857 kom lover som opphevet lade- og kjøpstedenes monopol

> Steder

Handelssteder i Hordaland og Sogn og Fjordane · Bakholmen · Bakkasund · Bekkjarvik · Brandasund · Brattholmen · Bruknappen · Bømlahamn · Bøvågen · Engesund · Espevær · Flåvær · Folderøyhamn · Færøysund · Glesvær · Godøysund · Hernar · Herøy kystmuseum · Hiskjo · Husøy · Kjelstraumen · Kjempenes · Klinkholmen · Kremmerholmen · Krosshamn · Kvalvåg · Lokøy · Mosterhamn · Neshamn · Skjerjehamn · Spyssøy · Stordalsholmen · Strusshamn · Sønstabøvåg · Tjernagel · Valevåg · Vågsberg · Øklandsvåg

> Kategorier

Bilder fra Handelsteder · Handels- og privilegiesteder · Kystkultur


> Portaler

Arkitekturhistorie · Bygningsvern

> Litteratur

  • Jan Henrik Munksgaard og Nils Georg Brekke: Gamle handels- og gjestgiversteder på Vestlandet Del 1 Ytre Hordaland. Fylkeskonservatoren i Hordaland, Historisk museum. Bergen 1972.
  • Jan Henrik Munksgaard og Nils Georg Brekke: Gamle handels- og gjestgiversteder på Vestlandet Del 2 Midtre og indre Hordaland. Fylkeskonservatoren i Hordaland, Historisk museum. Bergen 1975.
  • Jan Henrik Munksgaard: Gamle handels- og gjestgiversteder på Vestlandet Del Del 3. Sogn og Fjordane. Fylkeskonservatoren i Hordaland, Historisk museum. Bergen 1980.
  • Diverse forfattere: Kulturhistorisk veibok Hordaland. Redaktør Nils Georg Brekke.Hordaland fylkeskommune. Bergen 1993. ISBN 82-7326-026-7
  • Handelssteder på Vestlandskysten. Gåsungen nr. 3, Ålesunds Seilforening 1996.

> Eksterne lenker


Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton