Postament

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Postament, også kalt pidestall.
Tegning: Frode Inge Helland

Postament (av latin postere), eller pidestall (av fransk piedestal, italiensk piedestallo av piede (fot) og stallo (plass)) er i klassisk arkitekturorden en rektangulær blokk med base og kornisje (toppgesims).

Begrepet benyttes også for å betegne avslutningen av den nedre delen av en innervegg fra gulvet til midjehøyde, også kalt brystning. Postament er også sokkel på bygg, statuer eller søyler. Postament finner vi også i fasdedekorasjoner, med halvsøyler, relieff m.v., på møbler som skap kommoder, anretninger osv. Slike dekorasjoner forekommer videre på alterskap, altertavler, epitafier, antemensaler o.l.

Et postament er gjerne bygget opp av fotgesims, postamentskaft og toppgesims. Postamenter kan ha profileret overflate, relieffer og innskripsjoner eller påmalte dekorasjoner.

Statue of Henrik IV av Frankrike på en pidestall

Renessansens arkitekter hadde den forestilling at ingen søyleorden var fullstendig uten postament ettersom søyleordene ble brukt til dekorasjon og inndeling av fasadene i etasjer. Kornisjen på postamentet ble utvidet og dannet vinduskarmer, eller i åpne arkader (bueganger) rundt gårdsrommet på balustraden (rekkverket) i arkaden. Det ser ut til at man mente at postamentet skulle stå i et visst proporsjonalt forhold til den søyle eller pilaster (halvsøyle) som hvilte på det. I laterankirken, San Giovanni in Laterano i Roma, hvor søylene er av anseelige dimensjoner, er postamentene omlag 4 m høye istedet 1 - 1,5 m som var det vanlige.


Litteratur

  • Fleming, John, Honour,Hugh, Pevsner, Nikolaus; The Penguin Dictionary of Architecture 1966. Penguin Book Ltd
  • Fletcher, BanisterA History of Architecture, 8. utgave. J. Palmers revisjon. University of London, The Athlone Press 1975.