Reinli stavkirke

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Reinli stavkirke
Reinli Stavkyrkje, Sør-Aurdal.JPG
Reinli (2005) John Erling Blad
Generelt
Byggeår:  Andre halvdel 1200-tallet
Endringer:  Ombygginger 1600 og 1700 tall, restaureringer 1880 og i 1970åene, størstedelen av middelalder bevart
Kirkegård:  Gammel kirkegård på delvis oppmuret tomt
Arkitektur
Periode: Romansk
Teknikk:  Stavkirke
Materiale:  Tre
Tårn:  Lite tårn over skipet, romansk klokke
Støpul:  Adkomst inn til kirkegården gjennom stor støpul
Portal:  Skipet har portaler mot vest og sør koret mot sør, portalene flankert av halvsøyler og pilastre med gotiserende dekor, vestportalen dørblad middelaldersk jernbeslag
Kor:  Kor og skip samme bredde, satt inn to mellomstaver mellom skip og kor som feste for et korskille av tre som deler kikebygget i skip og kor forhold 1:2
Skip:  Enskipet hallkirke, type A, kor og skip samme bredde
Kirkerommet
Døpefont:  Romansk døpefont av kleberstein
Alter:  Alter med rester av et gotisk alterskap
Diverse:  På veggene utvendig er det flere innrissede figurer og tegn som trolig stammer fra middelalderen
Commons-logo.png
Reinli stavkirke bilder på Commons
Reinli, Sør-Aurdal, Oppland.
Kart: Kart i skolen

Reinli stavkirke er en stavkirke i Sør-Aurdal kommune i Oppland.

Stavkirken er bygd noen gang under siste halvdel av 1200-tallet eller begynnelsen av 1300-talleti bygda Reinli. Dette er tredje kirke på samme sted i Reinli. Kirken gikk før under kallenavnet «Gamle Guri».

Innhold

Historie

Reinli stavkirke tegnet av G. A. Bull omkring 1855
Tegning av G. A. Bull som viser korskillet (1853)
Reinli stavkirke fotografert av Axel Lindahl i 1880–1890
Reinli stavkirke fotografert av Axel Lindahl i 1880–1890
Innvielseskors
Foto: Nina Aldi Thune
Interiør Reinli stavkirke
Foto: Nina Aldin Thune
Snitt
Tegning: L. Dietrichson
Grunnplan
Tegning: L. Dietrichson

På folkemunne har denne kirken gått under tilnavnet «Gamle Guri». De første skrevne kilder som omtaler en kirke på denne plassen er fra Olaf Haraldssons reise gjennom Valdres i 1023. Han skal ha besøkt Reinli. Det er antatt at det fantes et hov av noe slag på samme sted før den første kirken, en eller annen gang før år 1000.

Deler av kirkes tømmerkonstruksjon skal ha fått en radiologisk datering (også kalt karbondatering eller C14-datering) til omkring 1190. Selv om slike dateringer ofte er unøyaktige i forhold til årringdateringer, kan dette peke mot at materialer fra en tidligere kirke på stedet har vært benyttet. De pavelige nuntiers (sendebud) i Valdres nevner også kirken i sine regnskaper fra 1327. Kanskje var den nettopp blitt bygget?

Under bygningsarbeide i 1850 (?) så er det fortalt at snekkerne Eilef Bakkene og Ole Johnson fant en figur på veggen ved hoveddøra, som det stod et tall på som de tolket til 1157.

Kirkebygningen

Reinli stavkirke er en enskipet hallkirke, en langkirke med høyt tak og høy innvendig himling, der skipet og koret har samme bredde. Skip og kor, veggplanker og takverk er opprinnelige.

Skipet har fire hjørnestolper som bærer takkonstruksjonen. To ekstra stolper bærer taket over koret, som har apsidal avslutning som trolig har kommet til på et senere tidspunkt. Kirken er ellers bygget over same lest som kirkene i Haltdalen, Undredal, Rollag, Hedalen, og Eidsborg[1].

Reinli stavkirke følger en grunnplan gitt av kontinentale kirker som f. eks Saint-Chapelle 1242–1248 i Paris, en enskipet hallkirke der skipet og koret har samme bredde. Koret har også en apside.

Det hevdes at det var Sira Thord som fikk bygget kirken. Sagnet sier også at han skal være begravet under sørportalen. En inskripsjon i svalgangen like utenfor understøtter denne teorien, i det den sier: Her hviler Sira Thord som lod forberede denne kirke, pater noster[2].

Kirken er antatt å være nær sin opprinnelige form, selv om noen kilder (?) motsier dette.

Kirkens interiør ble forandret i 1884–1885, og eksteriøret ble restaurert i 1976–1977. Det finnes ikke elektrisk oppvarming eller belysning i kirken.

Eksteriør og interiør

Bygningsmessig er trolig kirken forandret flere ganger. Både eksteriør og interiør ble restaurert så sent som i 1976–1977. Trekorsene på gavlene og de små dragene ble sannsynligvis lagt til under restaureringen i 1880. En tegning av G. A. Bull fra omkring 1855 viser kirken uten disse.[3]

Kirkens interiør ble også forandret i 1884–1885. Det finnes ikke elektrisk oppvarming eller belysning i kirken.

Inventar

Altertavlen er et helgenskap fra ca 1300. Det er seinere blitt bemalt av Siwerts i 1923. Hovedmotivet er Jesu himmelfart. Alterskapet kan ha rommet en Mariafigur lignende den en finner i Hedal stavkirke som har hatt en baldakinkroning i form av en kirkemodell. Kirkemodellen fra Reinli er bevart i Oldsaksamlingen.

Alle de tolv innvielseskorsene er intakte – malt i tjære på kirkeveggen. Slike, greske kors i en sirkel, kors forekom ikke i Norge før etter 1200 og kan være med å datere kirken[4][5]

Annet

På utsiden av kirken står det en gammel gapestokk, som naturligvis ikke lenger er i bruk. Bruk at gapestokk ble forbudt i Norge 17. mai 1845, da de gamle middelalderlovene ble revidert.

Sagn

Det er flere sagn knyttet til kirken. Det ene er at kirken opprinnelig stod på «Kirkevøllen» (nå Sagvøllen) men at de underjordiske var misfornøyd med plasseringen. Et gammelt vers lyder

Ho er gamal, Reinlikyrkja no,
Ja, mange hundre år.
Og huldrefolket flytte ho,
til staden der ho står.

Kanskje kan dette gamle verset være en indikasjon på at kirken, eller en av de tidligere kirkene, har blitt flyttet eller blitt satt opp av materialer fra en annen kirke.

Kirkens oppførelse

Det er to sagn om kirkens oppførelse:

Det første siger, at kirken er en lovekirke, og at mens den var under opførelse flyttede de underjordiske den fra «Kirkevolden» nede ved elven til det sted hvor den nu staar, et sagn der rimeligvis skriver sig fra navnet «Kirkevolden» om et sted, hvor ingen kirke staar, men hvor muligens sognets ældste kirke kan have staaet.

Det andet sagn fortæller at da den første messe læstes i kirken, stod huldren i Langeberget og blæste en slaat, «Langebergslaaten» saa vent, at den lokkede folket ud af kirken; men en vædder stangede hende ihjel. Man fandt siden hendes laarben og vædderens ene horn, som længe bevaredes paa gaarden Lunde i Søndre Aurdal; rimeligvis er sagnet bygget over disse 2 gjenstande, der muligens oprindelig kan have været opbevarede i Reinli kirke, siden sagnet knytter dem til denne. Det var jo ikke usedvanligt i middelalderen at opbevare merkelige gjenstande, især af naturhistorisk art, i kirkene. [6]

Referanser

  1. Anker, Leif Middelalder i tre, Stavkirker i Kirker i Norge bind 4, Oslo 2005,
  2. Bugge Gunnar, Mezzanotte Bernadino, Stavkirker, Oslo 1994 s. 45
  3. se bilde: Reinli stavkirke tegnet av G. A. Bull omkring 1855
  4. Bugge Gunnar, Mezzanotte Bernadino, Stavkirker, Oslo 1994 s. 45,
  5. Reinli Stavkyrkje (informasjonsblad)
  6. Dietrichson s.398

Litteratur

  • Anker, Leif Middelalder i tre, Stavkirker i Kirker i Norge bind 4, Oslo 2005, ISBN 82-91399-16-6
  • Bugge Gunnar, Mezzanotte Bernadino, Stavkirker, Oslo 1994 s. 45, ISBN 82-504-2072-1
  • Dietrichson, L., De norske Stavkirker, Kristiania 1892
  • Reinli Stavkyrkje (informasjonsblad)

Eksterne lenker

Bilder

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi


Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton