Reinskloster

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 63°33′50,65″N 9°55′18,43″Ø

Reinskloster, portalen i vestveggen i tverrskipet sett fra øst.
Foto: Frode Inge Helland
Plan av klosterkirken. Tårntrappen sees oppe til høyre
Tegning: Arne Berg
Reinskloster, portalen i vestveggen i tverrskipe set fra vest. Hundtann-mønsteret i portalbuens profil er godt synlig.
Foto: Frode Inge Helland
Reinskloster, trapp som har ført opp i det tidligere sentraltårnet.
Foto: Frode Inge Helland
Reinskloster, Rissa.
Kart: Kart i skolen
Situasjonplan, Reinskloster, Rissa. Ruinene er markert med svarte lijner.
Kart: Kart i skolen

Reinskloster er en tidligere kongsgård og herregård på Rein i Rissa kommune, Sør-Trøndelag. Rein har vært en stor godssamling som nok var vilkåret for at det ble anlagt kloster her i 1226 av Hertug skule Bårdsson. Stedet har vært et verdslig og åndelig sentrum som vi i dag bare kan se rester etter.

Innhold

Klosterkirken

Det eneste som i dag igjen av klosteret er murrester etter klosterkirken.
Trolig har selve klosteret bestått av trebygninger. Kjellerne under under den nåværende hovedbygningen kan ha hatt noe med de gamle bygningene på sørsiden av klostergården å gjøre. Den gamle brønnen ligger ennå innntil hovedbygningen.

Det opprinnelige gårdskapellet som hertug Skule bygget var høyst trolig en likeskipet korskirke med sentraltårn.
Dette underbygges av et steinfragment av en gravstein i marmor med innrisset bilde av en høytstående person med hertugsymboler. Torgeir Suul fremsatte i 1972 en teori at fragmentet må være fra hertug Skules grav. Han har fått bred, faglig støtte for denne teorien. Fragmentet viser at den avbildete kirken holder en likeskipet korskirke med sentraltårn i sin høyre hånd.

Skules gårdskapell ble senere ombygget til klosterkirke ved at de ene kirkeskipet ble revet og erstattet med langskip med tårnet inkorporert slik at kirken ble uten synlig tårn. På østsiden av tverrskipet har det vært flere kapell eller andre rom.

Opp gjennom tiden har flere undersøkt kirkerestene, blant andre Gerhard Schøning, L. D. Klüver, og O. Krefting. Alle har merket seg at kirken er i flere avdelinger og over lengre tidsperioder. Krefting brøt opp steingolv og grov ut kirkerommene helt ned til fjellgrunnen. Han fant flere graver og skjelett og kunne slå fast at kirken ikke har hatt gravkjeller.

Planen kan rekonstrueres av murrester selv om ikke alle er synlige over bakken i dag.

Arne Berg hever at det er tvilsomt om det har vært en basilika, men vestgavlen bærer ingen spor etter dette og videre at om langskipet har vært tredelt, må pilarene ha gått helt opp i takverket. Han resonnerer videre at tårnes to vestre pillarer ble tatt ned ved byggingen av langskipet og at åpningen mellom tverrskip og langskip ble gjort om.

Det er bevart to portaler i søndre tverrskip, en mot øst og en mot sør. Den første har hatt søyler og kapiteler med bladornamenter. Den andre vender inn mot hovedbygningen, og er rikt dekorert, men kan ikke sees. I det nordøstre hjørnet ligger en vindeltrapp som har ført opp til et sentraltårn midt over den første bygningen, gårdskapellet. På korsarmene er bevart deler av den profilerte sokkelen av kleberstein.

Steinhuggermerker på klebersteinen i de eldste delene er også funnet på Nidarosdomen, på bygningsdeler datert til rundt 1200 eller like etter. Det viser at håndverkere fra Nidarosdomens byggehytte har arbeidet med byggingen av kirken på Rein.

Historie

  • 1070, ca. Rein blir gitt av kong Olav Kyrre til Skule Tostesson Kongsfostre, stamfar til kong Inge Bårdsson og hans yngre halvbror, tronepretendenten hertug Skule Bårdsson .
  • 1200 ca Koret til en privat gårdskirke bygges.
  • 1226. Kvinnekloster antatt grunnlagt kort etter av Hertug Skule Bårdsson, ved at han gir bort sin farsarv til klosterstiftelsen. Grunnleggelsen kan ha sammenheng med at i 1226 hertug Skule lå farlig syk i Nidaros, og kan i den forbindelse han ha gitt et løfte. Man kjenner ikke ordenen, man antar at det var en augustinerstiftelse for fornemme kvinner.
  • 1300-tallet. Første halvdel. Skipet utvides. . Den opprinnelige, vestre korsarmen ble revet og erstattet med et stort skip på 23 x 16 m. Bare vestveggen av dette er bevart,
  • 1317. Klosteret brenner antent av et lynnedslag. Man kjenner ikke til hvor mye det ble skadd og hvor lang byggverket var kommet. Men klosteret ble bygget opp igjen.
  • 1320 ca. Skipet oppføres. I løpet av første halvdel av 1300-tallet utvides skipet.
  • 1531. Enkefru Inger Ottersdatter Rømer til Austrått blir forstanderinne for klosteret mot å sørge for abbedissen og søstrene.
  • 1537. Klosteret legges ned med reformasjonens blir innføring og Reinskloster blir krongods.Enkefru Inger Ottersdatter Rømerer er i sterk strid med erkebiskop Olav Engelbrektson om styringen av klosteret.
  • 1555. Hun omkommer under seiloas på Syvdefjorden, 85 år gammel. Ved hennes død blir Rein med tilhørende jordgods, opptil 202 gårder, et verdslig len.
  • 1651. Vår Frue kirke i Trondheim brenner. Man får da hente stein fra Reinskloster til reparasjonene.
  • 1861. Første utgraving fortas under ledelse av premierløytnant O. Krefting. Kirken ble arkeologisk undersøkt utover i 1860-årene, da den nåværende hovedbygningen på Reinskloster ble bygget. Under utgravingene ble det da funnet to graver midt i koret. De kan tilhøre abbedisse Sigrid, hertug Skules søster, og hertug Skules datter Margrete, gift med kong Håkon Håkonsson. Dronning Margrete levde sine siste år som enkedronning her.
  • 1888. Proprietær Th. Hornemann gir klosterruinen på Rein til Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring i tett sammarbeid med godsets eier. Rein er ennå en av de største jordgodsene i det nordenfjelske Norge.

Eksterne lenker

Fortidsminneforeningen

Litteratur

  • Arne Berg: Klosterruinen på Rein i Rissa. Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Årbok 1969, s. 100-107.
  • Torgeir Suul: Hertug Skule og klosterkirken på Rein. Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Årbok 1975, s. 55 - 60.
  • Kari Birgitta Syrstad, Klostervesenet i Nidaros bispedømme, hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1999.
Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton