Relieff

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Basrelieff
Hautrelieff
Kåre Jonsborg: Skipsbyggeri. Trerelief M/S Kong OLav, 1964.
Foto: Frode Inge Helland

Relieff ( fra latin relevata opphøyd (bilde)) en skulptural forming av en overflate der figurene er oppphøyd fra overflaten. Figurene fremstår tydelig, men er ikke frittstående. Vi skiller mellom basrelieff og hautelieff.


Basrelieff (av fransk bas, lav) er relieff hvor figurene er svakt opphøyde.
Høyrelieff, eller hautrelieff (fra fransk, haut, høy) relieff med sterkt opphøyde figurer, og ekstreme tilfeller være nesten frigjort fra overflaten.

Ordet relieff kan også brukes i overført betydning, for eksempel i uttrykk som «å sette noe i relieff», det vil si «å framheve eller understreke noe sterkt».

Kjennetegn og typer

Til forskjell fra frittstående statuer og rundskulpturer, men i likhet med flate malerier og tegninger, kan relieffer bare sees fra én side. Motivet i relieffene kan være figurative eller abstrakte. De inneholder ofte dekorelementer og inskripsjoner med bokstaver, symboler og tekst. Relieffene tar mindre plass enn større skulpturer og er mer slitesterke enn malerier. De utgjør en slags mellomting mellom disse kunstartene og brukes som dekor på små og store flater, enten det er monumenter, husfasader, sarkofager, prekestoler, støpejernsovner, segl eller mynter. De tåler dessuten ofte å bli utsatt for berøring og hardt vær. Relieffene formes vanligvis i leire eller gips, støpes i bronse eller andre metaller, bankes ut eller preges, hogges i stein eller skjæres ut i tre, elfenbein eller andre materialer. De kan også være malt.

En skiller mellom forskjellige typer relieffer etter dybden på motivet i forhold til bakgrunnsplanet. De viktigste variantene kalles basrelieff (lavrelieff) og hautrelieff (høyrelieff):

  • Basrelieff, lavt relieff, planrelieff eller malerisk relieff - på fransk bas relief (uttales «ba-reljeff»). Her er framstillinga bare svakt opphøyd fra bakgrunnen og ingen figurer står helt fritt fra denne. Dybdeforholdene er sterkt forkortet og sammenpresset og relieffet kan nærme seg tegningen i uttrykk. En slik type ble brukt i for eksempel assyrisk kunst.
  • Hautrelieff eller høyt relieff - på fransk haut-relief (uttales «å-reljeff»), ronde-bosse, på italiensk alto relievo eller alto-relievo. Her trer motivet kraftig fram og figurene står helt eller delvis fritt fra bakgrunnen. Dette gjelder relieffer i for eksempel romersk kunst og innen nyklassisismen.
  • Demi-relief er en mellomform mellom høy- og lavrelieff.
  • Nedsenket relieff, dyprelieff eller hulrelieff - på fransk relief en creux, på italiensk intaglio. Her er figurene og framstillinga nedsenket inn i den plane bakgrunnen. Dette gjelder for eksempel egyptisk kunst og runesteiner.

Relieff som et begrep i billedkunsten først brukt av den italienske maleren Cennino Cennini (1370-1440) omkring år 1400.

Historie

De eldste relieffene en kjenner, stammer fra den såkalte istidskunsten. Siden har de fleste kulturer hatt en eller annen form for relieffer eller skulpturell flatekunst. Både sumererne, assyrerne og egypterne lagde relieffer i karakteristisk stil som de dekorerte sine steinmonumenter, steler, byggverk og kunstgjenstander med. Det samme gjaldt oldtidens middelhavsfolk, grekere og romere. De dekrerte alt fra gravminneer og templer til medaljonger og mynter med utskårne, uthogde eller pregede relieffer. Av utallige eksempler kan nevnes de greske Parthenonrelieffene og den 40 meter høye Trajansøylen av marmor i Roma. Relieffer er også kjent fra templer og byggverk ellers i verden, for eksempel på øya Elephanta ved Mumbai i India og tempelruinen Borobudur på Java i Indonesia.

I renessansen fra 1350 til 1650 lærte kunstnerne seg nye teknikker for å gjengi anatomi og perspektiv riktigere både i malerier og relieffer. Fra tidlig i denne perioden er Lorenzo Ghibertis berømte relieffutsmykkede bronsedører Porta del Paradiso til baptisteriet i Firenze i Italia.

I Norge finner en relieffkunst både i vikingtidens dyreornamentikk på smykker og i treskurd og i støpejernsovner med typiske relieffer av dyremotiver og kongelige emblemer.

Kjente relieffkunstnere

Mange billedhoggere, skulptører, treskjærere, gullsmeder og keramikere, men også malere og andre billedkunstnere har arbeidet med relieffer. Listene viser et utvalg personer ordnet kronologisk etter fødselsår.

Norske

Utenlandske

Se også

Litteratur

Commons

Commons har multimedia
for Relieff.

  • Fleming, John, Honour,Hugh, Pevsner, Nikolaus; The Penguin Dictionary of Architecture 1966. Penguin Book Ltd
  • Fletcher, BanisterA History of Architecture, 8. utgave. J. Palmers revisjon. University of London, The Athlone Press 1975.