Rembrandt

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Rembrandt
Rembrandt.jpg
Selvportrett. Detalj. 1659
Fødselsnavn: Rembrandt Harmenszoon van Rijn
Fødselsdato: 15.juli 1606
Fødselsted: Leiden
Bortgang: 4. oktober 1669
Dødssted: Amsterdam
Nasjonalitet: Nederlandsk
Felt: Maler, grafiker
Periode: Barokk

Rembrandt Harmenszoon van Rijn var en nederlandsk maler og grafiker, født 15. juli 1606 i Leiden, død 4. oktober 1669 i Amsterdam. Han regnes som en av barokkens aller største malere og blant tidenes største overhodet.

Han var en mester i å bruke lys og skygge. Maleriene er kjennetegnet av myke, generøse penselstrøk og en rik koloristisk dybde. Hans landskapsbilder har en ladet, fortettet intensitet og ro og hans portretter ble inntrengende karakterstudier hvor han formådde å trenge dypt inn i sine modellers personlighet og psyke.
Rembrandt regnes som den største av alle i den flamsk-nederlandske skolen og en av historiens aller største i den vestlige kunsten.

Bakrunn

Hans far var møller. På tross av at faren hadde et beskjedent utkomme, ville han ville at sønnen Rembrandt skulle få en god utdannelse. Rembrandt begynte på latinskolen og i en alder av 14 år ble han innskrevet på universitetet i Leiden. Men Rembrandt fant seg ikke til rette med studiene og forlot etter en tid universitetet for å bli maler.

Liv og virke

Malerutdanning

Han begynte først som elev hos Jacob van Swanenburg i hjembyen og senere hos Pieter Lastman i Amsterdam. Lastman var kjent for sine historiske malerier. Han introduserte ham blant annet for Adam Elsheimers landskapsmalerier og for historiske malerier. Etter seks måneder behersket Rembrandt alt han var blitt lært og reiste tilbake til Leiden, hvor han bare 22 år gammel tok sine første elever, blant dem var Gerrit Dou. Rembrandt fortsatte å undervise så lenge han levde.

Rembrandt ble sterkt på virket av Caravaggio og andre italienske kunstnere.

Til Amsterdam

I 1631 var Rembrandt 25 år gammel og allerede en etablert og respektert maler. Mens hans studio i Leiden blomstret, la han ned virksomheten og flyttet til Amsterdam.

Den første tiden i Amsterdam var en intens, skapende periode. På den tiden var det et stort behov for portrettemalere. Han vant viss berømmelse, blant annet på grunn av det eiendommelige gruppeportrettet Doktor Tulps anatomiforelesning, som viser en lege som dissekrerer et lik.
Han malte portretter, landskap, historiske og bibelske motiver, og i 1630-årene var han på mote blant de velstående. Rembrandt ble en formuende og respektert borger av byen. På denne tiden var han allerede en modnet mester. Han malte i en varm og harmonisk fargeskala.

I løpet av 1630-årene skapte Rembrandt en lang rekke fantasirike tegninger og etsninger av landskapsmotiver, frodige gjengivelser av omgivelsene rundt ham.

Ekteskap og familie

Rembrandt: Saskia som Flora. 1634-35.

I 1634 ektet han den vakre Saskia van Uylenburgh, borgmesterdatter og kusine til en fremgangsrik kunsthandler som skaffet Rembrandt mange portrettoppdrag. Et særlig fint arbeid fra denne perioden er Portrett av Nicolaes Ruts (1631, Frick Collection, New York City). I tillegg til dette var Rembrandt mytologiske og religiøse arbeid sterkt etterspurte. Han malte tallrike dramatiske mesterverk som Samsom blindes (1636 , Städelsches Kunstinstitut, Frankfurt). På grunn av sitt rennome som lærer ble hans atelier fylt av lærlinger. Noen av dem var allerede erfarne kunstnere som Carel Fabritius. På 1900-tallet har forskere tilskrevet flere av Rembrandts antatte malerier til hans medarbeidere.

Rembrandt og Saskia levde på stor fot. I denne lykkelige perioden tegnet og malte han en rekke varme portretter og helfigurer av Saskia.
Denne tiden er kjennetegnet av bilder med vituos bruk av lys og skygge.

I perioden 1635-1641 fødte Saskia fire barn, hvorav bare ett levde opp. I 1642 døde hun.
Samme året malte han Nattevakten, et kompani fra borgervakten som venter på å stille opp, ett av Rembrandts mest kjente bilder.

I 1649 slo han seg sammen med en bondepike, Hendrickje Stoffels som han ansatte som husholderske omkring 1649. Han kunne ikke gifte seg meg henne fordi han da ville miste avkastningen etter Saskias formue. Dette vakte sterkt mishag hos kirken. Hun ble derfor etterhvert hans lovformelige hustru og modell for mange av hans bilder.

Økonomiske problemer

Rembrandt: Hendrickje bader i elven. 1654.

Rembrandt hadde vendt seg til det gode liv. Straks han fikk råd, kjøpte han bilder av andre kunstnere. Rembrandt hadde gode inntekter, men brukte også store summer på å kjøpe kunst. Etter Saskias død i 1642 kom Rembrandt opp i en personlig og økonomisk krise.

På midten av 1650-årene levde han til de grader over evne at han gikk konkurs i 1656. Han ble tvunget til å selge en stor del av sin kunstsamling i tillegg til at han måtte gi fra seg sitt store hus.

En fortegnelse over hans kunstgjenstander og antikviteter som ble gjennomført før auksjonen, viste en spennvidde i Rembrandts interesser, som eldre skulptur, flamsk og italiensk renessansemaleri, kunst fra Det fjerne Østen, nedelandsk samtidskunst, våpen og rustninger. Uheldigvis var salget av huset og samlingene en økonomisk skuffelse.

Disse problemene påvirket på ingen måte Rembrandts arbeid. Tilfellet var heller at det hevet hans kunstneriske nivå. Noen av de store arbeidene er fra denne perioden, som Utsendingene fra kleshandlernes gilde (1661, Rijksmuseum Amsterdam). Batseba (1654, Musée du Louvre, Paris), Jakob velsigner Josef's sønner (1656), Staatliche Gemäldegalerie, Kassel, Tyskland), og et selvportrett(1658, Frick Collection).

Hans oppdragsmengde var synkende, men hans økonomiske situasjon var likevel ikke kritisk.

Han privatliv ble imidlertid fortsatt rammet av elendighet. Hans selskede Hendrickje døde i 1663, og hans sønn Titus døde i 1668.

Maleren Rembrandt

Rembrandts tidlige arbeider viser at han var opptatt av å vise linjeføring, lys og skygge og fargene han så rundt seg. Komposisjonen er dramatisk clair-obscur (chiaroscuro) med sterke lyskontraster hvor lys og skygge bestemmer omriss og form på objektene. Imidlertid var fargen, som senere ble nesten mystisk virkningsfull, ennå en anelse ungdommelig ukontrollert, tung og broket.
Han maler i en varm og harmonisk fargeskala.

Tidlig periode

I sine første arbeider fra 1620-årene viser han påvirkning fra sin lærer Pieter Lastman - både i valg av dramatiske tema, komposisjonelle trekk, og vektlegging av kontrasten mellom lys og skygge.

Maleriet Den edle slave (1632, Metropolitan Museum of Art, New York City) viser Rembrandts forkjærlighet for eksotiske kostymer som er karakteristisk for mange av hans tidlige arbeid. Et annet fremragende arbeid er Mannen og hans hustru (1633, Isabella Stewart Gardner Museum, Boston), som viser hans tidlige portrettstil og hans opptattehet av modellens ytre med detaljer i bekledning og rommøblering. Denne omhyggelige gjengivelsen av interiørene kom til å bli nedtonet og borte i han senere arbeid. Rembrandts familiemedlemmer som tjente som modeller ar fra tid til annen portrettert i eldre kostymer, som eksempelvis Rembrandt's mor som Profetinnen Anna, (1631, Rijksmuseum, Amsterdam), eller den vemodig grublende Saskia som Flora (1634, Eremitasjen, Sankt Petersburg).

Fra 1636 ble Rembrandts bilder preget av en mer stillferdig og mer innadvendt tone med en ny varme i fargeholdningen.

Mellomperiode

Rembrandt: Selvportrett 1640.

Etter den tidlige perioden hadde Rembrandt i det store og det hele mistet interessen for allegoriske og mytologiske emner.

Bilder fra 1640-årene viser påvirkning av klassisisme. Selvportrettet fra 1640 (National Gallery, London), har forbilde i de italienske renessanse-kunstnerne Rafael og Titian's portrettkunst, med hensyn til den formelle klassiske oppbygning og hvordan det utstråler en indre ro.

I de etterfølgende årene etter Saskia's død i 1642, utviklet Rembrandt kunst seg mot en mer inntrengende fordypning og melankoli i sine bilder.
Inderligheten i de religiøse bildene blir mer uttalt med en mer innadvendt og sjelfull ro. Skikkelsene i bildene er omgitt av et vibrerende halvlys. Fargen forskyves mot det rødlige og varme.
I bildet Aftens i Emmaus understreker Rembrands bruk av lys budskapet i bildet.

Han var mest opptatt av å skildre karakter og personlighetstrekk hos sine modeller. Dette var imidlertid noe som folk flest ikke så verdien av. De var mer opptatt av likheten. Så etter hvert som Rembrandt ble mer og mer opptatt av å tilfredsstille dette behovet, sank hans popularitet som maler.
Medlemmer av hans familie som tjente som modeller er fra tid til annen gjengitt i eldre kostymer, som hans mor som Profetinnen Anna (1631, Rijksmuseum), eller det tankefulle portrettet av Saskia som Flora (1634, Eremitasjen, St. Petersburg).

Den senere perioden

Rembrandt: Portrett av Jan Six 1654.

Rembrandts største verk ble skapt i løpet av de to siste ti-årene av hans liv. De ytre, barokke virkemidler kom etter hvert i bakgrunnen i Rembrandts kunst. I portrettene, selvpotrettene og gruppeportrettene, de religiøse og historiske verk viser en økende opptatthet av stemningsuttrykk og åndelige kvaliteter. Koloritten ble utvidet, penselstrøkene ble dristigere, den rike og tykke impasto synes nesten mirakuløst å flyte hen over lerretet.

Portrettet Gammel maler (1669?, National Gallery, London), røper Rembrandts ansiktstrekk en litt sarkastisk mine.
Et portrett som av mange regnes som ett av de fineste enkeltportrettene er av Jan Six (1654 Amsterdam) hvor han er iført en dyprød drakt i gull og grått mens han ifører seg en hanske. Portrettet er i et halvabstrahert uttrykk som viser Rembrandts dristige vituositet. Jan Six's stillferdige og meditative stemning er uttrykt gjennom den måten Rembrandt lar lyset spille over hans ansikt.

I senere bibelske arbeid som Potifar's hustruanklager Josef (1655, Staatliche Museen, Berlin-Dahlem), og det sterkt bevegende Den fortapte sønnens hjemkomst (1669?, Eremitasjen St. Petersburg) konsentrerte Rembrandt seg om det iboende, psykologiske drama heller enn spenningen i det fortellende, som han hadde lagt mer vekt på i de tidligere periodene.

I løpet av sine siste år ble Rembrands kunst mer visjonær i sitt uttrykk. Den maleriske teknikken han hadde utviklet og det dramatiske halvlyset, ble utnyttet til det ytterste. På denne tiden ble mesterverkene Claudius Civilis og Jødebruden.

Rembrandt døde 4. oktober 1669, 63 år gammel i Amsterdam. Det er uklart hvilken status han hadde ved sin død. Noen kilder oppgir at han klarte seg bra og fortsatt nøt stor berømmelse, mens andre kilder – de fleste – hevder at han døde fattig, nærmest glemt.

For dagens kunststudenter forblir Rembrandt stadig som den største av de nederlandske mestere, en sann kunstner, fri og ubundet av tradisjonene.

Verk

Rembrandt: Dr. Nikolaes Tulp's anatomiforelesning. 1632.

Han laget rundt 600 malerier, 300 etsinger og 1400 tegninger. De kan deles inn kronologisk med kjennetegn typiske for faser i Rembrandts utvikling.
Noen av de mest kjente er:

  • Paulus i fangenskap (1627),
  • Aftens i Emmaus (1630),
  • Dr. Nicolaes Tulp's anatomiforelesning (1632),
  • Danae. 1636.
  • Ung pike lener seg mot en vinduskarm (1645),
  • Møllen (1650),
  • Aristoteles i tanker foran bysten av Homer (1653),
  • Utsendingene fra kleshandlergildet (1662).
  • Den fortapte sønnen på gjestgiveri (Rembrandt og Saskia). 1635.
  • Den bortkomne sønnens hjemkomst (etter 1669)

Nattevakten

Rembrandt: Kaptein Frans Banning Cocqs militærkompani. 1642.

Gruppeportrettene til Rembrandt fortsatte å utvikle seg i rikdom og mangfold. I bildet "Kaptein Frans Banning Cocqs militærkompani" også kjent som "Nattevakten", malt i 1642, viste han sin mest opfinnsomme og ukonvensjonelle side . Oppdraget gikk egentlig ut på å male de to offiserene kaptein Frans Banning Cocq og hans løytnant Willem van Ruytenburch sommen med sine 16 militsmedlemmer (hver enkelt av dem bidro til Rembrands honorar).
Bildet viser borgervakten, en gruppe menn som avventer kommando fra sin sjef om oppstilling til parade eller skytekonkurranse. Det viser hvordan hver enkelt i kompaniet prøver å komme i orden. På denne måten gir Rembrandt liv til komposisjonen i langt større grad enn han ellers kunne ha oppnådd.
Hver enkelt medlem av vakten er malt med den samme omhu som han la i sine enkeltportretter. Likevel er komposisjonen slik at den enkelte skikkelse er av sekundær betydning for helhetsvirkningen. Bildet kjennetegnes av det dramatiske med dype skygger, strålende lys, farger og bevegelse. Bildet mørke helhetsinntrykk skyldes ikke så mye fargebruken som bildets ferniss, som med tiden har mørknet i betydelig grad.
Kaptein Frans Banning Cocqs militærkompani er et av mange gruppeportretter Rembrandt malte av borgervaktens ulike grupper. Ved å bevege seg bort fra den vanlige måten å male gruppeportretter i oppstilte rekker oppnådde Rembrandt en mektig, dramatisk virkning.
Trass i myten om at bildet ble avvist av bestillerne og innledet en for Rembrandt synkende anseelse og økonomi, ble det i virkeligheten meget godt mottatt.
Mange av Rembrandts landskapsbilder i denne mellomperioden er romantiske og skapt av hans fantasi, heller enn gjengivelse av bestemte steder. Bruken av gamle ruiner og bølgende åser som f. eks. Elvedal med ruiner (Staatliche Gemäldegalerie, Kassel), er ikke fra det omgivende, nederlandske landskapet, men er heller en klassisk påvirkning fra Italia.

Selvportrett

Når han ikke hadde modell for hånden, malte han eller tegnet seg selv. Han skapte mellom femti og seksti selvportretter i løpet av sitt liv. Disse portrettene gir et enestående og gripende bilde av Rembrandt fra hans unge år til hans livsaften.

Kanskje ingen andre kunstnere skapte så mange selvportretter som Rembrandt eller gjorde seg selv til gjenstand for en tilsvarende, inntrengende selvanalyse. Selv om selvportrettene neppe kan betraktes som en objektiv gjengivelse, for de tjener stadig som gjenstand for studier av ulike følelser for senere å bli inkorporet i bibelske og historiske malerier.

Selvportrettene kan også ha tjent til å demonstrere hans suverene beherskelse av chiaroscuro. I så måte er det vanskelig å avgjøre hvordan Rembrandt virkelig så ut fra slike selvportrett som det han malte rundt 1628 (Rijksmuseum, on loan from the Daan Cevat Collection, England) hvor dype skygger dekker mesteparten av ansiktet og knapt avslører hvordan han ser ut. På den annen side, i disse ungdommelige portrettene kan han ha forsøkt å skjule hvor alminnelige hans utseende var.

Landskap

I tillegg til portretter oppnådde Rembrandt berømmelse for sine landskapsmalerier. Hans etsninger, rundt 300 totalt, regnes blant de ypperste gjennom alle tider. I hans svart-hvite etsninger møter vi det samme mesterskap i linje, lys og skygge.

Religiøse motiv

Bibelske motiver utgjør omkring en tredjedel av Rembrandts totale produksjon. Dette var nokså uvanlig i det protestantiske Nederland på 1600-tallet. Kirken som velgjører for kunsten var nesten helt fraværende og religiøs kunst ble regnet som lite viktig. I Rembrandts tidlige bibelske arbeid ble det dramatiske understreket i samsvar med barokkens smak.

Etsninger

Og hans etsninger, rundt 300 totalt, regnes blant de ypperste gjennom alle tider: I svart-hvitt møter vi det samme mesterskap i linje, lys og skygge. Utviklingen er i alle deler parallell til den i maleriet..

Betydning

Ved siden av portrettene ble han berømt for sine landskapsbilder. Men som grafiker, er han gjennom sine etsninger og raderinger, regnet som den største noensinne. Han hadde en sjelden dyp forståelse av menneskenaturen som sto i enestående forhold til en fremragende teknikk. Hans arbeider hadde en enorm påvirkning på sine samtidige og påvirket stilen av et stort antall av senere kunstnere. Det er sannsynlig at ingen annen kunstner noensinne ble hans like i hans chiaroscuro og hans dristige impasto.

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Rembrandt.

Commons

Commons har multimedia
for Rembrandt.