Roma

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Romecoa.jpg

Roma er hovedstad i Italia. I antikken var Roma hovedstad i Romerriket, datidens suverent største og mektigste stat.Det er laget mange dikt og sanger om Romas skjønnhet med sine templer og villaer som var fantastiske bygninger i forhold til husene som andre folkeslag bodde i. Roma, også stavet Rom, kalles «den hellige by» fordi den katolske kirke har sitt hovedsete i byen.

Innhold

Historie

Den antikken etruskiske bronsestatuen Lupa Capitolina som viser ulven som ammer spedbarna Romulus og Remus, som ikke var en del av originalen, men som ble lagt til sent på 1400-talet. Statuen er i Kapitolmuseet
Foto: Nina Aldin Thune
Femtenhundretalle bilde som viser erobringen av Roma i 410.
Giuseppe Garibaldi forsvarer den romerske republikken i 1849

Grunnlegging imperiet

Etter legenden ble Roma grunnlagt 21. april 753 f.Kr. av Romulus, som drepte sin tvillingbror Remus i prosessen. Denne datoen var basisen for den romerske kalender og den julianske kalender (ab urbe condita). Romulus og Remus var etter sigende sønner av den romerske guden Mars og prestinnen Rea Silvia, datter av Numitor, konge av Albalonga. Som gutter ble de etterlatt for å redde dem fra hatet til Amulius, som strebet etter Albalongs trone, og tatt vare på av en hunnulv som fremdeles er en av symbolene på Roma. Romulus drepte senere Remus og ble den første konge av Roma.

Roma ble bygget på Sol-åsen som senere ble kalt Palatine og ble utvidet til å inkludere de syv åsene, Palatinen, Aventinen, Capitolinen, Quirinalen, Viminalen, Esquilinen og Cælius etter Månen, Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn.

Roma var hovedstad for det romerske kongedømmet (753 f.Kr.-510 f.Kr.), Romerriket både under den romerske republikk og det romerske keiserdømmet som fulgte.

Imperiets fall og middelalderen

Etter fallet av det romerske keiserriket ble Roma snart hovedstaden for de pavelige stater. Gjennom denne lange perioden ble Roma verdenssenteret til kristendommen og i økende grad fikk pavekirken en politisk rolle som gjorde Roma til en av de viktigste byene i Europa.

Da Pippin III beseiret langobardene i 756 ble Roma hovedstad for «de pavelige stater» (det uttrykket som er innarbeidet på norsk er Kirkestaten). I teorien var disse områdene styrt av pavedømmet, men til å begynne med var de fleste av områdene som hadde litt avstand til Roma selvstyrte. Også i Roma hadde pavene liten innflytelse den første tiden. Mens forskjellige romerske adelsfamilier og den tysk-romerske keiser derimot hadde meget de skulle ha sagt.

Det kom også til noen republikanske opprør. Etter at republikken av 1434 var slått ned, utviklet pavedømmet et kirkelig byråkrati som styrte by og kirkestat. De påfølgende paver, gjerne kalt renessansepavene, utviklet byen til et betydelig sentrum for kunst og kultur, og utviklet også Kirkestatens politiske makt på den internasjonale arena.

På kunstens område var det Firenze som ble humanismens og renessansens viktigste sentrum, men Roma ble sentrum for barokken, og arkitekturen bærer tydelig preg av det, spesielt i de sentrale områdene.

Fra 17. til og med 19. århundre

Noen av de berømte skuene av Roma på 1700-tallet er kjent fra etsninger av Giovanni Battista Piranesi. Hans store visjon av det klassiske Roma inspirerte mange til å besøke byen og utforske ruinene selv.

I 1870 ble Italia forenet under den tidligere kongen av Sardinia, og Roma ble hovedstad.

Roma gjenspeiler at den er bygget opp gjennom flere påfølgende perioder med en historisk kjerne. Denne kjernen har fremdeles mange områder fra det forgangne Roma. Det er også mange barokke kirker og slott i. Noen sentrale deler ble forandret etter foreningen og noen tillegg og forandringer ble gjort i den fascistiske perioden, da man skulle gjenskape fortidens storhet og det ble bygget nye quartieri og Roma ble utvidet med de omkringliggende landsbyene (Labaro, Osteria del Curato, Quarto Miglio, Capannelle, Pisana, Torrevecchia, Ottavia, Casalotti). Utvidelsene var nødvendige for å absorbere den økende folkemengden som kom på grunn av sentraliseringen av den Italienske staten.

Under andre verdenskrig led Roma under bombingen (spesielt San Lorenzo) og slag (Porta San Paolo, La Storta).

Etter krigen fortsatte Roma å ekspandere hovedsakelig av samme grunn som tidligere med økende antall innbyggere. Denne gangen skyldtes det utviklingen av statsadministrasjonen og omleggingen av økonomien fra i hovedsak jordbruk til industri og tjenesteyting. Dette førte til opprettelsen av nye quartieri og forsteder. Det er anslått at det er omtrent 3,5 millioner innbyggere i Roma, og flere enn 5 millioner som arbeider der. I 1825 var det 138 000, i 1871 244 000, i 1921 692 000 og i 1961 1 600 000 innbyggere i Roma. Det er anslått at i Romerrikets storhetstid var det over en million innbyggere i Roma.

Roms tidslinje

Kart over bykjernen i Roma slik den var i romertiden
  • ca.1220 f.Kr. - Bronsealderbosetninger i området
  • 753 f.Kr. - Roms grunnleggelse (etter tradisjonen)
  • 509 f.Kr. - Kongedømmets slutt, begynnelsen på res publica.
  • 451 f.Kr. - Første skriftlige lover (imotsetning til tidligere tiders sedvane) på 12 stentavler. (Sedvanen fortsatte å utgjøre konstitusjonen.)
  • 390 f.Kr. - Roma ble angrepet av gallere og omtrent alle historiske skrifter ble ødelagt.
  • 343 f.Kr.-146 f.Kr. - Romersk ekspansjon og underleggelse av de latinske og italiske folk, det afrikanske folk (Karthago), hellenistiske folk (makedonere, grekere),asiatiske folk (syrene, rhodenserene, Pergamus), galliske folk, og de iberiske folk, (lusitanerne, celtiberierene).
  • 133 f.Kr.-123 f.Kr. - Demokratiske reformer av Graccherne.
  • 44 f.Kr. - Gaius Julius Cæsar myrdet, påfølgende borgerkrig.
  • 31 f.Kr.-14 - Tiden under Augustus, ny pax romana og starten på det romerske keiserdømmet.
  • 64 - Storbrann startet den 18. juli i handelsområdet i Roma og brente ned store deler av byen.
  • 96-192 - Store territorielle utvidelser av imperiet under Nerva, Trajan, Hadrian og Antonii. Under Trajan nådde befolkningstallet i byen 1 000 000.
  • 258 - Romerriket ble delt i østlig og vestlig halvdel, med Roma som felles hovedstad
  • 312 - Konstantin seiret i slaget ved den milviske bro, og forente Romerriket igjen.
  • 330 - Romerrikets hovedstad ble flyttet til Konstantinopel.
  • 395 - Theodosius den store døde, oppdeling av romerriket og Roma ble igjen hovedstaden i det vestromerske riket. Kristendommen ble eneste tillatte religion.
  • 408 - Den vestromerske hovedstaden ble flyttet til Ravenna.
  • 410 - Den 24. august kom visigoterne til Roma og plyndret.
  • 454 - Etter Valentinian IIIs død invaderte vandalene Roma, på ny plyndring.
  • 476 - Det vestromerske riket falt. Roma ble hovedstad for et nytt italisk kongedømme under herulen Odovaker.
  • 547 - Roma erobret av goteren Totila, men gjenerobret av den bysantinske generalen Belisarius. Befolkningstallet hadde falt til 30.000.
  • 607 - Den bysantinske keiseren Fokas anerkjente paven som overhode for alle kristne, og Roma ble dermed «hovedstad» for kirken.
  • 800 - Første juledag ble Karl den store kronet Imperator av det hellige romerske imperiet av pave Leo III.
  • 846 - Roma ble plyndret av sarasenere. Mange kirker og andre bygninger ble ødelagt.
  • 1054 - Skisma mellom øst- og vestkirken betød at Roma ble hovedsete kun for den katolske kirke.
  • 1095 - Det første Laterankonsil, den romerske kurie fikk eneansvaret for paveutnevnelser.
  • 1144 - Den romerske kommune ble etablert, styrt av et nytt senat ledet av Arnold av Brescia.
  • Pave Bonifatius VIII utropte det første hellige år. Strømmen av pilegrimmer til Roma økte sterkt.
  • 1309 - Pave Klemens V flyttet pavesetet til Avignon.
  • 1347 og 1354 - Folkelig styre av Cola di Rienzo, mens pavene hadde tilhold i Avignon i Frankrike. Cola di Rienzo avsatt og myrdet av mobben i 1354.
  • 1400 - Befolkningstallet hadde falt til omkring 17.000. I løpet av året kom omkring 120.000 pilegrimmer til byen.
  • 1420 - Pave Martin V flyttet pavesetet tilbake til Roma.
  • 1526 - Første grundige folketelling siden keisertiden; Roma har omkring 55.000 innbyggere.
  • 1527 - Roma ble plyndret av tyske landsknekter under Karl V av Bourbon.
  • 1798-1799 - Den først «moderne» romerske republikk
  • 1848-1849 - Den andre «moderne» romerske republikk, ledet av Giuseppe Mazzini og Aurelio Saffi, Pave Pius IX er ute av byen. Franske styrker gjenopprettet pavens makt.
  • 1870 - Bersaglieri, utvalgte tropper av den sardinianske armeen gikk inn i Roma via Porta Pia. Paven mistet sin verdslige makt, og ble «fange» i Vatikanet.
  • 1871 - Roma ble hovedstad i Italia, den italienske foreningen ble komplett, Savoy-slekten styrte kongedømmet Italia.
  • 1922 - Benito Mussolini ledet marsjen mot Roma, og begynte etableringen av et fascistisk diktatur.
  • 1925 - Roma ble styrt av en guvernør direkte underlagt Innenriksministeret.
  • 1929 - Med de Lateranske avtaler (Concordato) gjorde Italia og Vatikanet opp sine grenser. Den katolske kirke frasa seg sitt krav på verdslig makt utenfor Vatikanet.
  • 1942 - Under andre verdenskrig ble Roma bombardert av de allierte for første gang 19. juli. Roma ble erklært som åpen by, og unngikk derfor store krigshandlinger.
  • 1943 - Mussolini ble avsatt, og Roma ble okkupert av tyske styrker.
  • 1944 - Allierte styrker inntok Roma.
  • 1946 - Etter folkeavstemning forlot kongen Italia, og Italia ble republikk.
  • 1960- De olympiske leker ble avholdt i Roma.

Kirker i Roma

Det finnes en rekke kirker i Roma her er en liste over noen av de mest interessante:

Se også

De viktigste mosaikkene i Roma

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Roma.

Commons

Commons har multimedia
for Roma.

Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton