Romersk kunst

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Kronologi - 4.jpg

Romersk kunst er den kunsten ble laget i Romerriket inntil ca. 500. Romersk kunst inkluderer Romersk arkitektur, maleri, skulptur, mosaikk og andre kunstformer..

De tidligste malekunstene i Romerriket bærer preg av etruskisk påvirkning, spesielt bruken av politiske malerier. I det 3. århundre f.Kr. ble gresk kunst, tatt som krigsbytte, populært, og mange romerske hjem ble dekorert med landskap malt av greske kunstnere. Ruinene ved Pompeii viser at romerne ble påvirket av mangfoldige kulturer rundt om i riket. Portrettskulpturer fra denne perioden benyttet ungdommelige og klassiske dimensjoner, som senere utviklet seg til en blanding av realisme og idealisme. Under de antoniske og severanske periodene, ble det gjort fremskritt innen relieffskulptur som ofte omhandlet romerske triumfer.

Historie

Roma ble grunnlagt i det åttende århundre f.Kr., som en liten nybyggerkoloni ved Tiberens bredd. Kolonien vokste snart til en bystat styrt av konger. Etruskerne, romerenes mektige naboer i nord hersket i byen i 100 år, men ble kastet ut omkring 500 f. Kr. Romerne beholdt preget som etruskerne hadde satt på kulturen, men utviklet i tillegg evner som disiplin og besluttsomhet. Fra nå av var byen en romersk republikk styrt av aristokratiet, senatet, valgte representanter og et prestekollegium som opprettholdte kontakten med gudene. Republikken la grunnlaget for veksten som skulle gjøre Roma til sentrum i et verdensrike.

Romerne la bla under seg de hellenistiske kongedømmene ett for ett. Det siste som falt var Egypt i år 31 f.Kr. På samme tid ble republikken omgjort til keiserstat etter at Augustus hadde eliminert alle sine rivaler. Augustus hadde absolutt makt fra 31 f. Kr., til sin død i år 14 e.Kr. Den lange styretiden ga ham tid til å reformere omtrent alle aspekter av det politiske, militære og sosiale livet, og mønstrene han skapte influerte hele det etterfølgende keiserdømmet. En av fordelene keiserdømmet førte med seg var “Pax Romana”- 200 år med fred. Roms storhetstid varte frem til år 284 da keiser Diocletian delte riket. Den første kristne keiser, Konstantin, flyttet i år 330 sin residens til Konstantinopel (Istanbul), og gjorde kristendommen til offisiell religion. Dette ble et vendepunkt i det romerske kulturelle og politiske liv.

Republikansk tid og keiseræran

  • Roma ble styrt av konger frem til år 510 f. kr.
  • Den romerske republikken (republikansk tid) varte fra 510 f.Kr til år 31. f.Kr.
  • Gaius Octavianus, senere kalt Augustus kom til makten i år 31 f.Kr og innledet med dette keiseræran. Denne perioden varte frem til man delte det romerske imperium i to deler (284 e.Kr): det vestromerske og det østromerske.
  • Keiserstyret fortsatte i disse to rikene frem til det vestlige rikets fall i år 476 e. Kr. I det Bysantinske riket (østriket) fortsatte keiserdømmet helt frem til Konstantinopels fall i 1453.

Kunst og litteratur

Romerne hadde i starten liten interesse for kunst og litteratur, men gjennom kontakt med mer siviliserte folkeslag som etruskerne hadde denne interessen vokst. Fra det tredje århundre f.Kr. vendte de seg stadig oftere til de hellenistiske grekerne for instruksjon og inspirasjon. Ved å ta til seg elementer av den hellenistiske kultur og kombinere dem med sin egen velutviklede organisatoriske sans og militære dyktighet, ble romerne i stand til å frembringe en høyverdig kultur som var deres egen. Innen Rom hadde nådd sin middagshøyde, var Hellas redusert til en romersk provins. Hellas ble en del av det ekspanderende Romerriket i 146 f.Kr. Den greske kulturen gikk ikke under, men ble et forbilde for romerne. Romerne var grekerne overlegne i militære og politiske anliggender, men de hadde likevel stor beundring for den greske kunst og kultur. De opprinnelige romerske guder ble også etterhvert identifisert med de greske. Senere utvidet romerne denne gudeverdenen ved å opphøye mange av keiserne til guder etter deres død. Romerne satte handlingens menn; statsmenn, keisere og hærførere høyest. Dette i motsetning til grekerne som satt filosofer og tenkere høyt. Om ikke romerne var best innen filosofi, kunne de vise til andre gode egenskaper. Grunnlaget for en rekke kjente samfunnsinstitusjoner, som senere ble bestemmende for den europeiske kultur, ble lagt i Roma. Eksempler på dette er deres rettssystem med anklager, forsvarer og jury, og organiseringen av militærvesenet. Kunsten forandret seg lite den tiden Rom erobret verden, men mer da de ble verdensherskere.

Arkitektur

Utfyllende artikkel Romersk arkitektur

Noen av de viktigste kravene romerne satt til byggekunsten var at man skulle ha en god byggeteknikk, tilpasse bygget til funksjonen og legge vekt på byggets estetiske utforming. Alle disse kravene var like viktig i byggeprosessen. Romerne gjennomførte mange nyvinninger innen byggekunsten og brukte bedre byggemetoder enn grekerne. Typisk for romersk byggekunst er at de tok det de likte fra den greske arkitekturen og anvendte det etter behov. Romerne hadde funnet ut at dersom de brukte lavaholdig jord eller knust lava i mørtelen, ble den sterkere. Sementen var oppfunnet, og ved hjelp av den nye og sterkere mørtelen kunne de bygge tykke og solide murer. De tykke murene hadde god bærekraft for å tåle trykket fra buer og hvelv. Bruken av buer og hvelv blir regnet som de viktigste trekkene i den romerske byggekunsten. Romerne kunne også lage buer uten sement fordi sluttstenen- den øverste stenen, låste de andre fast. Romerne utviklet en byggeteknikk som var usedvanlig smidig og som kunne tilpasses nesten ethvert behov.

Det romerske forum

Et viktig trekk ved romersk byggekunst var organiseringen av byen. Den romerske byplan var dannet på et rutenettmønster. Hovedgatene krysset hverandre på byens torg, forumet. Forumet var sentrum for offentlig virksomhet, religiøs tilbedelse og handelsvirksomhet.

Basilikaen

Mye av det offentlige livet foregikk i basilikaen, som var den tids rettslokale. Bygget kunne også inneholde handelsvirksomhet og børs. Basilikaen besto av et rektangulært rom med flere søylerekker som inndelte det i et bredt midtrom (midtskip) og to smalere siderom (sideskip). Midtskipet hevet seg over midtskipene og hadde en vindusrekke øverst på veggen som ga rommet dagslys. Denne bygningstypen la senere grunnlaget for de første kristne forsamlingslokaler. Ved Forumet lå også templer.

Romerske tempel

De romerske templene skiller seg ut fra de greske på flere punkter.

  • 1. Romerne la hovedvekten på fasaden slik at man klart kunne se hva som var foran og bak på tempelet. Grekerne som likte symmetri utformet templene slik at de så mest mulig lik ut fra alle sider.
  • 2. Romerske templer hadde trapper kun foran selve fasaden, greske templer har trapper på flere sider.
  • 3. Cellaen i romerske templer kunne ha flere rom, ett for hver gud. De greske templene hadde vanligvis bare ett rom i Cellaen.
  • 4. De fleste romerske templer hadde ingen peripteros (søylerekke rundt Cellaen). Halvsøyler ble innlemmet i Cellamuren.

Det er vanlig å finne rundtempler i romersk arkitektur. Denne tempelformen var relativt sjelden hos grekerne. I rundtemplene var cellaen formet som en sirkel.

Bygninger

Pantheon er kanskje det vakreste rommet som ble skapt i antikken. Tempelet var viet til “alle guder” og ble oppført i keiser Hadrians periode ca. 118-128 e. Kr. Tempelet har en enorm kuppel som hviler på en sylindrisk tambur. Her får man et inntrykk av hvor dyktige romerne var til å bygge hvelv.

Colosseum er en romersk arena.Man tok i bruk de forskjellige søyleordner. I første etasje brukte man dorisk, andre jonisk og i tredje korintisk stil. Denne måten å bruke ordenene på ble et forbilde for senere arkitektur.

Skulptur

Den romerske skulpturen var mindre oppsiktsvekkende enn arkitekturen. Det ble produsert et enormt antall skulpturer, men svært mye av dette var kopier av greske skulpturer.

Portrett

Portrettkunsten var sannsynligvis den eneste kunstart som hadde lange tradisjoner i Rom. Portrettene hadde en sentral plass i de eldre romerenes religion og det var vanlig at man i begravelsesfølger bar med seg byster av avdøde familiemedlemmer. Det kan virker som om de mange overlevende marmorportrettene fra sen-republikansk- og keisertiden opprinnelig utviklet seg fra disse gamle begravelsestradisjoner. De romerske portrettene fra republikansk tid skiller seg ut fra de greske ved at de er svært individualistiske i sin utforming. Romerenes krav til et portrett var at de skulle gi et nøyaktig bilde av en spesiell person.

I denne perioden bar portrettene preg av å være jordnære, naturalistiske og private, men de kunne også være politisk ladet. Billedhuggerne kunne riktignok smigre sine oppdragsgivere ved å gjøre dem vakrere eller mektigere enn de i virkeligheten var, men man la alltid vekt på de individuelle karakteristika.

I tidlig keisertid mistet portrettene noe av sin friskhet og individualitet. Keiserportrettene formidlet det inntrykket som herskeren ønsket å gi sine undersåtter. Portrettene av den unge Octavian (senere keiser Augustus) enten det var i bronse, marmor eller på mynt viste et realistisk og noen ganger uflatterende bilde. Da han mottok tittelen Augustus forandret bildet seg radikalt. Han vendte ryggen til den gamle portrett-tradisjonen og fant forbilder i den greske 400- talls kunsten. Augustus ble nå fremstilt som en klassisk gresk helt, og anatomi og ansiktsuttrykk var i høy grad idealisert. Portrettene viste et keiserlig idealbilde.

I perioden etter Augustus ble det løsnet på restriksjonene som tidligere hadde lagt på hvem som kunne portretteres. De ble "allemannseie" for dem som hadde råd. Den realistiske trenden i portrettkunsten ble først og fremst videreført i de private portrettene. De mest realistiske var de som avbildet frigitte slaver. De første keiserne etter Augustus førte videre idealbildet som han hadde introdusert, men var likevel influert av personlige preferanser. Marcus Aurelius som var en filosofisk anlagt keiser blir fremstilt med skjegg. Det var ofte slik greske filosofer ble fremstilt.

Keiser Commodus (ca 190 e.Kr.) identifiserte seg med den greske helten Herakles, dette kommer klart frem i et av hans portretter. Senere keisere, som kom fra enklere bakgrunn, fortsatte å manipulere de offentlige portrettene, men foretrakk mer naturalisme. Mot slutten av keisertiden kom mange keisere fra hæren, dette gjenspeiles i portrettene som viser en tøffere mennesketype.

Relieffskulptur

I Mesopotamia var det tradisjon å fremstille historiske hendelser i relieff. Denne skikken finner vi igjen hos romerne. De mest karakteristiske av disse er de historiske relieffene som ble utformet for å dekorere monumenter som skulle minne om spesielle hendelser (altere, triumfbuer, søyler). “Ara Pacic”, Augusus fredsalter er et eksempel på dette. Alteret ble innviet i 17 e. Kr. Det ble brukt greske forbilder for å gi relieffene verdighet og eleganse, men den romerske tankegangen gjennomsyrer det hele. Alteret har flere relieffer, og et av dem viser Augustus, senatsmedlemmer og den keiserlige familie i prosesjon. Prosesjonen kan dateres til 4. juli 13 f.Kr. Det enestående ved deltagerne og begivenheten (innvielsen av alteret) blir poengtert.

Titusbuen er et annet eksempel på gjengivelse og markering av historiske begivenheter. Relieffet på buen viser Titus` soldater som bærer hjem krigsbyttet fra Jerusalem. Billedfremstillingen er svært levende. De romerske relieffene ble som de greske alltid bemalt, de gyldne gjenstandene fra Jerusalem ble da forgylt.

Keiser Trajan valgte å feire sine militære erobringer ved å reise en enorm søyle. Hele søyleskaftet er dekket av en frise som forteller historien om felttoget. Relieffet i denne søylen har en annen karakter enn de to foregående. Der realismen er mindre levende, men desto mer diagrammatisk og dokumentarisk. Den begrepsmessige sannheten fortrenger den visuelle. Dette anstrøket av skjematisering setter kunstneren i stand til å fremstille en kompleks situasjon på en klar og oversiktlig måte. Denne søylen står fremdeles i Roma og blir regnet som et mesterverk i romersk skulpturell kunst. Trajansøylen (år 106-13), midterste del.

Etter den første fjerdedel av 3. århundre. ble det laget lite offentlig skulptur, de styrende hadde andre ting å tenke på. I perioden mellom 235 og 284 regjerte seksogtyve keisere, bare en av dem fikk en naturlig død! Sarkofager og portretter var nesten den eneste form for skulptur som ble laget. I den romerske keisertiden 31 f.Kr. - 330 ble det produsert en enorm mengde med skulpturer, de fleste av dem var kopier av greske statuer. Det var populært blant romerne å plassere slike skulpturer i sine private hager og i villaene. Romernes største bidrag innen skulptur i denne perioden var portrettene og relieffene.

Romersk maleri

Den romerske beundring for gresk kunst omfattet også den greske malerkunsten. Motiver og bilder ble reprodusert i et stort antall. Som tidligere nevnt er det greske maleri stort sett gått tapt, men en god del av det romerske har overlevd. Særlig fine eksempler på denne kunsten finnes i Pompeii og Herculaneum.

Veggmaleriene fra Pompeii kan deles i fire stiler (Den første er den eldste):

  • 1. Første stil: Veggmaleri som imiterer stein slik at veggen ser ut til å være dekket av f.eks marmorplater.
  • 2. Andre stil: Illusjonsmaleri hvor man malte åpne vinduer og landskaper med mennesker og dyr.
  • 3. Tredje stil: Man ønsket noe nytt og vektla veggflaten og delikate og sofistikerte detaljer.
  • 4. Fjerde stil: Man forsøkte å kombinere andre stils romlighet og tredje stils eleganse.

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Romersk kunst.