Romersk teater

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Det romerske teateret i Pamukkale, Tyrkia, har greske trekk som cavea større enn 180 grader og er delvis innbygget i skrått terreng.
Foto: Frode Inge Helland
Scaena fons i teateret i Pamukkale. Rekonstruksjon.
Bilde: Kûltûr ve turizm bakanlaği

Romersk teater bygger på og er en videreutvikling av det greske teater Det vokser frem og utvikler seg i den mellom- og senrepublikanske periode, mellom det 3. og 1. århundre f.Kr.. Fordi romerne først sent begynte å lage teaterbygninger i stein, vet man ikke mye om de tidlige romerske teatre fra republikansk tid.

Formål

Teatrene var beregnet på skuespill, pantomimer, kor, arrangementer og syngespill. Akustikken var derfor av aller største betydning. Den halvrunde fasong og sceneveggen, scaenae, forsterket den naturlige akustikken.

Beskrivelse

Det romerske teater i Trieste, Italia. Det rommet 6.000 tilskuere og skriver seg fra det 1. århundre e. Kr.
Foto: Welleschik
Det romerske teater i Cadiz, Spania. Rekonstruksjon.
Tegning: NACLE2

De romerske teatrene ligner de greske, men har spesifikke forskjeller:

  • Det bygges på eget fundament i stedet for skrøpelige fyllinger eller i en åsside.
  • I det greske teateret var publikumsdelen, det området der folk var samlet, helst bygget inn i en liten ås eller skråning der det var lett å bygge hevede sitteplasser. Publikumsdelen ble gravet ut i en ås eller skråning, mens de ytre benkene fikk nødvendig strukturell støtte av solide støttemurer.
  • Dette var ikke alltid tilfelle med de romerske teatrene som ble bygget uavhengig av av terrengskråninger.
  • Det er helt innelukket på alle sider.
  • Selve auditoriet dekket vanligvis en halvsirkel på 180 grader.
  • Teateret var (med små, lokale eller regionale ulikheter) nokså likt i konstruksjon, struktur og oppsett.
  • Det romerske teatret utvikles til et sammenbygget hele, til én bygning; og ikke lenger bare en sammenstilling av ulike bygningsdeler.

Typisk for det romerske teater er at cavea, tilskuerdelen, konstrueres som en halvsirkel, og at orkestra minsker en del i størrelse. De brede passasjene (parodoi), mellom cavea og scenebygningen blir overdekket og det settes av og til seter helt inn til scenekanten.
Auditoriet var ikke overbygd, men markiser (vela) kunne trekkes over cavea for å gi publikum beskyttelse mot regn og sol. Scenebygningen får øket betydning. Scaenae får samme byggehøyde som cavea. Teateret blir dermed et lukket rom. Scenen blir både dypere og bredere enn den greske, og scaenae er alltid rikt smykket med søyler. Den kan derfor ikke oppfattes helt hvis man kommer for langt ut på siden. Scenebygningens økte betydning gjør at cavea aldri er større enn en halvsirkel. Fra ca. 300 f.Kr. spiller koret en mindre og mindre rolle i teaterforestillingen. De romerske komedier har ikke kor. Det blir derfor mindre bruk for orkestra, som følgelig blir bygget mindre i de nye teatre. Samtidig får skuespillerne økt betydning, og dermed den plass de skal spille på. Scenen blir et opphøyet podium, ofte mer enn 2 meter over bakkenivå. Scaena blir oppbygd av flere etasjer med søyler.
Denne type teatre er utviklet i romersk tid og kalles derfor «romerske teatre», men de finnes også i Østen.

Tilskuerdelen

  • Auditorium, den delen av teateret som inneholdt sitteplassene.
  • Aditus, inngang til cavea. Se vomitoria.
  • Bisellium. Æressitteplass for to. I alminnelighet bare brukt av en enkelt person. Dekorerte æres- og sitteplasser foran eller rundt orkestra.
  • Cuneus, kileformet seksjon av sitteplasser i cavea.
  • Gradus, (trinn eller posisjon) Sitteplasser i cavea.
  • Ima cavea, (dypeste hull eller hulning). Nederste og mest attraktive sitteplassene i cavea.
  • Itinera versurarum, de ytterste to døråpningene av de fem døråpningene i scaenae : Dører i den romerske versurae (den delen av scaenae som flankerer scenen).
  • Media cavea. Midtseksjonen i cavea.
  • Praecinctio, de horisontale, konsentrisk omgivende passasjene som skiller galleriene i cavea og brukes som passasjer mellom øvre og nedre gallerier.
  • Summa caveum, høyeste del av sitteplassene i cavea. Gjerne benyttet av det mindre betydningsfulle publikum.
  • Theatrum, teater, tilsvarer det greske theatron.
  • Theatrum tectum, overbygget theatrum.
  • Tribunalia, en oppbygd plattform i romersk teater eller basilika hvor de romerske magistratene, domsete for praetor. Plattformer for hedersstol er vanligvis på yttersidene i cavea over de to sideinngangene til orkestra.
  • Velarium, markise spent ut over de udekkede deler av cavea. Se velum.
  • Velum, seil som ble brukt til å gi skygge for tilskuerne i cavea.
  • Versurae, de arkitektoniske deler av theatron som flankerer scenen. Ble benyttet som inn- og utgang for både publikum og skuespillere. Tilsvarer det greske paraskenia. Se itinera versurarum.
  • Vomitoria, innganger og utganger for publikum. Se aditus.

Handlingsdelen

  • Aulaeum, sceneteppe som kunne senkes («aulaea premuniuntur») og vise en scene. Når teppet ble hevet («aulaeum tollitur») var forestillingen over.
  • Kolymbethra, romersk orkestra tilpasset vann-forestillinger, med vannsisterner, vanntette orketravegger, vanledninger og forbedret drenering.
  • Orkestra, Det halvrunde arealet mellom publikum og proscaenium hvor hendelsene fant sted.
  • Podium, forhøyet plattform som noen ganger støttet søylene i scaenae frons og som etter hvert ble det en del av byggverket selv, laget av betong.
  • Pulpitum, en plattform for en offentlig taler foran scaenae . Se også podium.

Scenebygningen

  • Porta hospitalis, to dører på hver side av midtdøren i scaenae . Døren til høyre var for 2. rollen og den venstre for roller av mindre betydning.
  • Portus post scaenae, overbygg eller passasje bak scaenae (scenebygningen).
  • Proscaenium, også kalt theokribas. Et spilleområde som stikker ut foran scaenae . I hellenistisk periode ble Proskenion er oppbygd plattform.
  • Scaena, (ent. teaterscene eller scene). I romersk teater henviser det vanligvis til scenebygningen bak scenen og brukt i flertall (scaenae) fordi den er bygget opp av flere deler.
  • Scaenae frons, fasaden på den høye, rikt utstyrte bakvegg på scenen i et romersk teater, båret oppe av søyler. Scaenae var opprinnelig ikke en del av selve bygningen, bygget bare for å gi tilstrekkelig bakgrunn for skuespillerne.
  • Valva regia, (kongelig dør). Midtdøren i scaenae fons til bruk for hoverolleinnehaveren.

Litteratur

  • Banham, Martin, ed. 1998. The Cambridge Guide to Theatre. Cambridge: Cambridge UP. ISBN 0-521-43437-8.
  • Beacham, Richard C. 1996. The Roman Theatre and Its Audience. Cambridge, MA: Harvard UP. ISBN 978-0-674-77914-3.
  • Brockett, Oscar G. and Franklin J. Hildy. 2003. History of the Theatre. Ninth edition, International edition. Boston: Allyn and Bacon. ISBN 0-205-41050-2.
  • Richard C. Beacham: The Roman theatre and its audience. Harvard University Press, Cambridge MA 1992, ISBN 0-674-77913-4.
  • Magnus Wistrand: Entertainment and violence in Ancient Rome. The attitudes of Roman writers of the first century A.D. Acta Universitatis Gothoburgensis, Göteborg 1992, ISBN 91-7346-255-1 (Acta Universitatis Gothoburgensis – Studia Graeca et Latina Gothoburgensia 56).
  • Jürgen Söring (Hrsg.): Le théâtre antique et sa réception. Hommage à Walter Spoerri. Lang, Frankfurt am Main u. a. 1994, ISBN 3-631-47280-3.
  • Peter Connolly, Hazel Dodge: Die antike Stadt. Das Leben in Athen und Rom. Könemann Verlag, Köln 1998, ISBN 3-8290-1104-0.
  • Evelyn Fertl: Von Musen, Miminnen und leichten Mädchen … Die Schauspielerin in der römischen Antike. Braumüller, Wien 2005, ISBN 3-7003-1516-3 (Blickpunkte 9).

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Romersk teater.

Se også

Gresk teater