Rosenkrantztårnet

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Rosenkrantztårnet i Bergen
Detalj av Rosenkrantztårnet og Håkonshallen fra Scholeusstikket, ca 1580
Johan Joachim Reichborns tegning fra 1768
Bergenhus festning
Foto: Nina Aldin Thune

Rosenkrantztårnet eller Valkendorftårnet befinner seg i Bergen. Tårnet, som er av stein, er oppkalt etter Erik Ottesen Rosenkrantz som var lensherre på Bergenhus i årene 1559-68. Han gjorde omfattende byggearbeider på tårnet.

Tårnets historie er imidlertid eldre enn dette. To eldre anlegg er bygget inn i tårnet. det eldste er kong Magnus Lagabøtes kastell som er en mindre festning fra omlag 1270 Det andre anlegget er Jørgen Hanssøns forverk fra omlag 1520. Dette har ført til at tårnet har forskyvninger i etasjehøyden. Med sin strategiske plassering i sørfløyen, har tårnet vært en hjørnestein i borgsystemet på Bergenhus festning.

Kastellet

Den eldste delen av Rosenkrantztårnet, kastellet, ble bygd av Magnus Lagabøte og var et tilnærmet kvadratisk festningstårn. Det hadde tre etasjer og dessuten en kjeller, som sannsynligvis ble brukt som lagerrom. I første etasje mener man at det var vakstue. Fra det nordvestre hjørnet var det passasje til kongsgården og til vektergangen på ringmuren. I andre etasje hadde kong Magnus sitt kapell, som han lot innrede vinteren 1273-1274. Klebersteinsalteret i kapellet er fremdeles bevart. Tredje etasje inneholder Magnus Lagabøtes sovekammer.

Ombygging

Mellom 1516 og 1523 var Jørgen Hanssøn høvedsmann på Bergenhus, og han fikk utført en del arbeid på det gamle kastellet. Muren utenfor ble flyttet, og det ble bygd et nytt forverk som skulle beskytte den nye inngangen gjennom ringmuren til kongsgården. Inne i kastellet ble etasjeinndelingen endret.

Rosenkrantztårnet bygges

Erik Rosenkrantz sørget på 1560-tallet for å bygge om de eldre anleggene og utvide dem til dagens Rosenkrantztårn. Kastellet ved sjøen og Jørgen Hanssøns forverk ble føyd sammen under samme tak, det ble lagt på et par etasjer, og sørmuren ble flyttet et par meter utover. Det ga blant annet rom for ei vindeltrapp som ga adgang til alle rommene. Vindeltrappa endte i et åttekantet tårn med løkkuppel. Etasjeinndelingen i Magnus Lagabøtes kastell ble nok en gang endret.

Det mest fornemme rommet i Rosenkrantztårnet var tredje etasje, der gulvnivået falt sammen med nivået fra Magnus Lagabøtes tid. I det som hadde vært Magnus' sovekammer, fjernet Erik Rosenkrantz sørmuren og åpnet to brede rundbuede vinduer mot byen. Mot Vågen var det dør til et karnapp. På 1600-tallet ble rommet kalt Kongens sal, og sannsynligvis brukte Christian IV det når han oppholdt seg på Bergenhus. Over Magnus Lagabøtes sovekammer var det opprinnelig et høyt hvelv, men dette brøt Rosenkrantz ned og innredet enda en sal, Herresalen. På nivået over denne salen - over murkronen på middelalderkastellet - bygde Rosenkrantz et kanonloft med to rom og fri skuddbane til alle sider. Kanonene var i bruk under slaget på Bergens våg i 1665, men ellers er det ikke kjent at de har vært rettet mot fiender. Over kanonloftet er det ytterligere et loft, og fra det er det adgang til tårnets murkrone.

Over Jørgen Hansens forverk kom det tre nye rom i tillegg til det østre kanonloftet. Ovenfra og nedover er det Fru Helvigs kammer, oppkalt etter Erik Rosenkrantz' hustru Helvig Hardenberg, Herr Eriks kammer og Den nye vaktstuen.

Tårnets senere historie

Rosenkrantztårnets funksjon kom til å bli endret. På 1740-tallet ble det innredet til kruttmagasin.

På 1930-tallet ble tårnet åpnet for publikum. Eksplosjonen på Vågen i 1944 førte til omfattende ødeleggelser på bygningen. Ansvarlig for restaureringen var Gerhard Fischer og gjenreisningen var ferdig i 1966. Da tårnet ble restaurert etter krigen, fikk middelalderkastellet tilbake sine opprinnelige gulvnivåer. De senere byggetrinnene er imidlertid godt synlige, noe som kan virke forvirrende. For øvrig har man forsøkt å sette tårnet tilbake til Erik Rosenkrantz' tid, både innvendig og utvendig. I dette arbeidet var Scholeusstikket fra ca. 1580 en nyttig kilde.

Rosenkrantztårnet ble av Riksantikvaren erklært som en automatisk fredet bygning i 1995.

Bilder

Litteratur

  • Hartvedt, Gunnar Hagen; Bergen Byleksikon, Oslo 1994, ISBN 82-573-0485-9

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Rosenkrantztårnet.