Rundbuestil

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Naturhistorisk museum i Bergen
Foto: David Sandved

Rundbuestil (fra tysk Rundbogenstil) var en historistisk stilretning på 1800-tallet, som etterlignet romansk arkitektur. Begrepet blir også av og til brukt om den opprinnelige romanske arkitekturen.

Rundbuestilen er en avart av historismen, dvs. den perioden der en etterlignet og blandet (elektisisme) flere tidligere perioder. Rundbuestilen er sjelden er blandingstil, men oftest en rendyrking av stilelemeter fra den romanske perioden. Rundbuestilen var den første større etterfølger til klassisismen, der kun de antikke bygningene ble etterlignet, og i en lengre periode levde stilartene side om side.

Rundbuestilen oppstod i Tyskland og ble en del av den debatt om stiletterligning som arkitekten Heinrich Hübsch hadde reist med In welchem Style sollen wir bauen? (I hvilken stil skal vi bygge?, 1828). Han var også en eksponent for rundbuestilen.

I Nordtyskland ble rundbuestilen utbredt av Conrad Wilhelm Hase og Hannoverskolen. Andre eksponenter for stilen i Tyskland var Ludwig Droste og Edwin Oppler.

Litteratur

  • Svedberg, Olle: Arkitekternas århundrade - Europas arkitektur 1800-talet, Arkitektur förlag AB (2001) Värnamo: Fälth & Hässler. ISBN 91-86050-34-6