Søyle

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Søyleordener etter Claude Perrault 1676

En søyle er et bygningselement som tjener til å overføre vekt fra en overliggende struktur mot bakken eller en underliggende struktur. Søylen er et frittstående vertikalt støtte-element, bestående av skaft og kapitél, base avhengig av søyleorden. En søyle skal være monolittisk eller i det minste gi et monolittisk inntrykk. Søylen kan være glatt eller riflet.

Søyleskaftet kan være rundt, kvadratisk eller med polygont tverrsnitt, og kan ha ulike avfasninger eller forsiringer. Søylen kan ha en basis som skiller seg fra skaftet, og et kapitél (søylehode) øverst. Søyler har gjennom tidene vært gjort i ulike materialer; tre, murstein, stein, jern og betong.

Fra det gamle Egypt kjenner vi steinsøyler fra så tidlig som 2600 f.Kr., da arkitekten Imhotep lagde steinsøyler utformet som plantestengler - som en videerutvikling av eldre søyler i tre.

I det gamle Persia førte mangelen på stein til at en bygde søyler i murstein. For å kunne bære overliggende strukturer måtte disse ha et stort tverrsnitt i forhold til høyden, og vi kjenner søyler med diameter opp mot tre meter herfra.

I det gamle Hellas utviklet søylene seg mot stadig slankere former.

  • Den doriske søyleordenen ble utviklet i andre halvdel av det 7. århundre f.Kr, og var gjennom hele antikken den mest brukte på det greske fastlandet og i koloniene i vest. Den doriske søylen er uten basis og står rett på stylobat, skaftet er rifla, kanellert, og noe videre nede enn oppe, og kapitelet er en enkel utkraging eller mangler helt. Over kapitelet ligger en kvadratisk plate - abakus - som bjelken hviler på. Vitruvius hevder at den doriske søylen utvikla seg fra tidligere søyler i tre. At grekerne skulle ha utviklet steinsøylen direkte fra eldre tresøyler, og ikke fra egyptiske og persiske forbilder i stein eller tegl, er et omdiskutert standpunkt. Det doriske bjelkeverket består av arkitrav, frise med metope og triglyfer og øverst geison gesims.
  • Den joniske søylen ble utviklet i det østlige Hellas; de eldste kjente eksemplarene er fra Smyrna, omlag 600 f.Kr. Den er noe slankere enn den doriske, har vanligvis basis, og kapitelet har form av en halvt utrullet pergamentrull med uthugde blomsterbånd,volutter. Søylen har også dype kanellurer. Det joniske bjelkeverket har tannsnitt, eggestav, arkitrav.
  • Den korintiske søylen har fått navn etter byen Korint. De eldste eksemplarene av denne søyleordenen er imidlertid funnet i Apollontemplet i Bassae, datert 427 f.Kr. Den har en overdådig dekor av akantusblader på kapitelet, som er forma som en korg eller en omvendt klokke. Korintiske søyler tar seg dermed likt ut fra alle fire sider, mens de joniske er bergnet å bli sett forfra. Den korintiske søylen ble den foretrukne i romersk arkitektur. Den blir noen ganger kalt den kvinnelige søyleorden, fordi den brukes i de øvre søylegangene i Colosseum og bærer minst vekt - til forskjell fra den mannlige doriske, som brukes nederst og bærer størst vekt.


Søyler har også vært brukt som frittstående monumenter på åpne plasser, f.eks. Vendômesøylen i Paris.

Innhold

Kolossorden

Kolossorden er en søyle etter et pilaster som går over flere etasjer ofte over hele fasaden.

Søyletyper

  • Colonette (av fransk: liten søyle) er en liten, slank søyle, ofte brukt som dekorasjon.
  • Degasjert søyleer en frittstående søyle som står på et postament som skyter ut fra muren bakenfor.
  • Engasjert søyle er en søyle som er mer eller mindre bygget sammen med en mur. Se også halv- og kvartsøyle.
  • Frisøyle er en frittstående søyle (i motsetning til en engasjert søyle)
  • Halvsøyle en søyle som er halvveis integrert i mur og derfor får et halvsirkulært tverrsnitt.
  • Koblete søyler er tettstilte, parvise søyler.
  • Kvartsøyle er en søyle som ser ut som om den er innsunket i en mur.
  • Salomonsøyle (av spansk: Salomonica, snodd, korketrekker-aktig søyle) er en søyletype som angivelig skal ha vært i tempelet i Jerusalem. Berninis baldakin (1624-1633) i Peterskiren i Roma hviler på salomonsøyler. Typen brukes særlig i spansk og portugisisk barokk.
  • Søyleknippe er en pilar som er utformet slik at det ser ut som om den er bygget av et knippe med søyler.
  • Trekvartsøyle en engasjert søyle på et utvendig hjørne.

Eksterne lenker

Se også

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi
Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton