Basilique Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 47°27′59″N 3°44′55″Ø

Basilique Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay
Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay 017.jpg
Vézelay (2013) Foto:Nina Aldin Thune
Generelt
Byggeår:  Innviet 1104, gjenoppb. 1120 – 1150, tverrskip kor i gotikk 1185 – 1190
Endringer:  1840 - 1876 restaurering av Eugène Viollet-le-Duc
Viet til:  Maria Magdalena
Arkitektur
Periode: Romansk Gotikk
Teknikk:  mur
Materiale:  stein
Tårn:  1347 vesttårnet
Kor:  med omgang og kapeller
Skip:  midtskip sideskip
Kirkerommet
Commons-logo.png
Basilique Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay bilder på Commons
Vekten.jpg
Basilique Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay bilder på kunsthistorie
Narthex med midtgalleriet og midtpotalen.
Foto: Nina Aldin Thune

Basilique Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay er en kirke som i sin tid hørte til abbediet Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay i byen Vézelay i Bourgogne (Burgund) i departementet Yonne i Frankrike. Kirken blir regnet for et av hovedverkene i romansk kirkearkitektur og skulptur.

Den romanske kirken er bygget i perioden 1120 – 1150, mens koret og tverrskipet som er gotisk er oppført 1185 – 1190. Omkring 1347 ble det gotiske vesttårnet reist. Selve abbediet Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay ble dannet i 858 eller 859. I middelalderen var kirken et viktig pilegrimsmål mest fordi den huset relikviene etter sankta Maria Magdalena. Derfor ble kirken også benyttet av pilegrimer på vei langs Pilegrimsveien til Santiago de Compostela til byen og katedralen Santiago de Compostela i Nordvest-Spania, hvor Sankt Jakobs relikvier er oppbevart.


Innhold

Historie

Med sin rikt utviklede billedbruk i skulptur, kapiteler og portaler, er kirken et av de fremste mesterverk i burgundisk-romansk kunst og arkitektur. Den ble angrepet av hugenottene i 1569, og ble påført ytterligere skader under den franske revolusjon i 1793. Bygget led under dårlig vedlikeholdt på 1600-. og 1700-tallet.

I middelalderen var kirken et viktig pilegrimsmål mest fordi den huset relikviene etter sankt Maria Magdalena (Sainte-Marie-Madelaine). Derfor ble kirken også benyttet av pilegrimer på vei langs pilegrimsveien (caminoen) til byen og katedralen Santiago de Compostela (Saint-Jacques-de-Compostelle på fransk) i Nordvest-Spania, hvor sankt Jakobs relikvier ligger.
Relikviene til Mara Magdalena kan besees inne i kirken.

Med sin rikt utviklede billedbruk i skulptur, kapiteler og portaler, er kirken et av de fremste mesterverk i burgundisk-romansk kunst og arkitektur. Den ble angrepet av hugenottene i 1569, og ble påført ytterligere skader under den franske revolusjon i 1793. Bygget led under dårlig vedlikeholdt på 1600-. og 1700-tallet.

I middelalderen var kirken et viktig pilegrimsmål, mest fordi den huset relikviene etter sankt Maria Magdalena (Sainte-Marie-Madelaine). Derfor ble kirken også benyttet av pilegrimer på vei langs pilegrimsveien til Santiago de Compostela (Saint-Jacques-de-Compostelle på fransk) til byen og katedralen Santiago de Compostela i Nordvest-Spania, hvor sankt Jakobs relikvier ligger. Relikviene til Mara Magdalena kan besees inne i kirken.

Benediktinerklosteret ved Vézelay ble, som så mange andre klostre, grunnlagt der det tidligere hadde stått en romersk villa for Vercellus (Vercelle blir til Vézelay). Villaen hadde tilhørt karolingerne og delegert til en karolingisk greve, Girart de Roussillon. De to klostre han grunnla der ble plyndret og ødelagt av mauriske bander i på 700-tallet, og et kloster ble brent av Normanniske angripere. På 800-tallet, ble klosteret gjenopprettet under ledelse av Badilo, som ble tilhenger av den reformerte benediktinske ordenen av Cluny. Vézelay lå ved begynnelsen til en av de fire store ruter for pilegrimer gjennom Frankrike, på vei til Santiago de Compostela i Galicia, i det nordvestlige hjørnet av Spania.

Relikvie av Maria Magdalena

Rundt 1050 begynte munkene i Vézelay å hevde at de hadde relikvier av Maria Magdalena, som de hevdet var bragt fra det hellige land, enten av deres grunnlegger på 800-tallet, helgenen, Badilo, eller ved hans utsendinger.

Klosterkirken bygges

For å imøtekomme tilstrømningen av pilegrimer ble den nye klosterkirken påbegynt og innviet den 21. april 1104. De store byggekostnadene medførte økte skattebyrder i klosterets landområder. Bøndene gjorde opprør og slo abbeden ihjel.
Tilstrømmingen av pilegrimer til kirken var så stor at ble bygget narthex (en lukket forhall) for bedre å kunne å ta i mot de store skarene av pilegrimer og for bedre å kunne organisere prosesjoner etter mønster fra Cluny. Forhallen ble innviet av pave Innocent II i 1132.

Løslatte fangenr brakte deretter sine kjeder som votivgaver til klosteret. Den nyvalgte abbed Geoffroy i 1037 smeltet ned jernet og smidde det som rekkverk rundt Magdelenas alter.

Korstogene

Skipet sett mot koret.
Foto: Frode Inge Helland
Sideskip nord, sett mot øst.
Foto: Frode Inge Helland

Sankt Bernard av Clairvaux forkynte herfra det andre korstog påsken 1146. Kong Ludvig VII, Richard I av England og Filip II av Frankrike møttes her og tilbrakte tre måneder på i klosteret i 1190 før avreisen til det tredje korstoget.
Thomas Becket, da han befant seg i eksil, valgte Vézelay for sin pinsepreken i 1166, der han lyste kong Henrik IIs viktigste støttespillerne i bann. Han truet også kongen med bannlysing.

Konflikter

Vézelay var formuende. Klostersamfunnet var beredt til å forsvare sine friheter og rettigheter mot angrep fra alle hold: Biskopene i Autun som utfordret klostersamfunnets påstander om skattefrihet, herskerne i Nevers, som hevdet domsmyndighet i deres rett og rettigheter til gjestfrihet i Vézelay, klosteret i Cluny som hadde reformert sine klosterregler og prøvde å få kontroll over abbeden i Vézelay i hans eget administrasjonsapparat og borgerne i Vézelay som krevde et moderat selvstyre.

Nedgang

Skipet, som hadde brent en gang med store tap av liv, brant igjen i 1165, hvoretter det ble gjenreist i sin nåværende form.

Starten på nedgangen i Vézelay falt sammen med den det vel bekjentgjorte funnet av levningene av Maria Magdalena i 1229 i Saint-Maximin-la-Sainte-Baume i Provence, og som fikk kongelig støtte av Karl II, kongen på Sicilia. Da Karl opprettet et dominikansk klostersamfunn ved La Sainte-Baume, ble levningene av Maria Magdalena funnet mirakuløst intakt, til overmål med en forklarende inskripsjon som slo fast hvor relikvien var blitt holdt skjult. De lokale dominikanske munker samlet snart beretninger om mirakler som disse relikviene hadde utført. Funnet underminerte stillingen til Vézelay som den viktigste Maria Magdalena-helligdommen i Europa.

Etter revolusjonen, sto Vézelay i fare for å bryte sammen. I 1834 ble den nyutnevnte inspektør for franske monumenter , Prosper Mérimée (bedre kjent som forfatteren av Carmen), varslet om at den var i ferd med å falle sammen, og på hans anbefaling ble den unge arkitekten Eugène Viollet-le-Duc utnevnt til å lede en gjennomgripende restaurering. Den ble foretatt i en rekke etapper mellom 1840 og 1861. I denne perioden erstattet han en rekke av de vandaliserte og forvitrede skulpturene med nye. Srebebuene er oppført i denne perioden.

Klosteret er et av de fineste eksemplene på romansk arkitektur i Frankrike og ble muliggjort av pilegrimer som strømmet til de erklærte relikvier, disse handfaste eksempler på bønnens effekt . Maria Magdalena er sinnbildet på den angrende, og Vézelay har vært et viktig pilegrimsmål for de katolske troende, selv om de faktiske relikviene ble brent av hugenottene i siste halvdel av 1500-tallet.

Kronologi

Krypten under koret.
Foto: Frode Inge Helland
Østtårnet på sydsiden mot koret.
Foto: Frode Inge Helland
Nordre tverrskip.
Foto: Frode Inge Helland
Krysshvelvet i nordre tverrskip.
Foto: Frode Inge Helland

Den første klosteret

  • 858 eller 859. Girart Roussillon og hans kone Berthe grunnlegger et kloster for nonner på det aktuelle stedet.
  • 863. Pave Nikolas utsteder en bulle til klosteret i Vézelay som garanterer klosteret direkte beskyttelse under Den hellige stol og dermed underlagt myndigheten til biskopene i Autun.
  • 868. Privilegiene klosteret bekreftes i av kong Karl den skallede.
  • 873. Klosteret ødelegges av Normannerne.
  • 878. De første benediktinermunkene slår seg ned i åssiden ved Vézelay. Den første kirken går under navnet Saint-Pierre. Det karolingiske klosteret fra den gang utgjør i dag krypten under Basilique Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay.

Klosteret får relikvier

  • 882. Etter uroligheter forårsaket av sarasenerne i Provence, blir en munk ved navn Badilon sendt til Saint-Maximin i Provence for å bringe levninger av Maria Magdalena til Vézelay .
  • 907 – 927, mellom. Klosteret brenner.
  • 1027. Den første konflikten mellom abbedene i Vézelay og grevene av Nevers bryter ut.
  • 1037. Når Abbed Geoffroy legger frem Maria Magdalenas relikvier for folket, begynner mirakler å skje, pilegrimer strømmmer til, og Vézelay blir en av de viktigste etappene på pilegrimsveien til Santiago de Compostela.
  • 1050. Abbediet har opprinnelig Sankta Maria (jomfru Maria) som sin helgen, men blir i stedet nå lagt under Maria Magdalenas vern.

Oppgang og blomstringstid

  • 1058. Paven godtar relikvien som ekte. Abbediet opparbeider et omdømme som får landsbyen Vézelay til å blomstre og vokse til en pilegrimsby.
  • 1084. Hertugen av Bourgogne besøker Vézelay
  • 1104. Koret og tverrskipet innvies den 21. april.
  • 1106.Innbyggerne i abbediets landområder klarer ikke lenger å bære skattleggingen som finansierer den nye kirken og gjør opprør og dreper abbeden Artaud. Renaud de Semur.
  • 1120. Den 21 juli 1120 tar kirken fyr under våkenatt for St. Madeleine. Skipet kollapser og ifølge kronkør Saint-Maixent omkommer 1127 mennesker. Fader Renaud de Semur setter i gang gjenreisingen umiddelbart, under ledelse av en lokal byggmester.
  • 1132. Narthex bygges og innvies av pave Innocent II.
  • 1135, etter. Skipet fullføres. Narthex tre travèer bygges foran skipet.
  • 1037. Fader Geoffrey erstatter Fader Hermann og reformerer klosteret. De plasserer levningene av Maria Magdalena i kirken og det skjer mirakler. Flokker av pilegrimer strømmer til og gjør Vezelay til et av de viktigste stedene på veien til Saint Jacques de Compostela.
  • 1147. Konflikt med grevene i Nevers. Denne konflikten skulle gjenta seg en rekke ganger-
  • 1149. Konflikt med grevene i Nevers.
  • 1150. Det romanske skipet ferdigstilles.
  • 1152. Konflikt med grevene i Nevers.
  • 1161. Konflikt med grevene i Nevers. Med støtte fra greven av Nevers, kommer abbed av Cluny, Odilon til Vézelay for å gjenopprette ro og orden.
  • 1162. Pave Alexander III tillater at Vézelay blir egen menighet adskilt fra Cluny, som en anerkjennelse og støtte til abbeden av Vézelay. Klosteret setter seg selv inn under beskyttelse av den franske kongen, mot biskopen av Autuns vilje.
  • 1165. Skipet brenner, krypten under koret blir ødelagt. Kirken gjenreises i sin nåværende form like etter.
  • 1166. Erkebiskopen av Canterbury, Thomas Becket truer med å lyse kong Henrik II av England i bann.
  • 1185. Koret og tverrskipet i gotikk påbegynnes.
  • 1190. Koret og tverrskipet ferdigstilles
  • 1229. Graven til den hellige i Saint-Maximin åpnes og det blir bekreftet at den faktisk inneholdert levningene av helgen. Pilegrimene kommer gradvis vende seg bort fra klosteret i Vézelay..
  • 1265. To pavelige legatene kommer til klosteret ene og alene for å re-etablere anerkjennelse av levningene av St. Maria Magdalena.
  • 1347. Reisingen av vesttårnet i gotikk påbegynnes.
  • 1146. Bernard av Clairvaux (kanonisert som sankt Bernard) er her i 1146 og preker til fordel for det andre korstoget,
  • 1185. Kor og tverrskip i gotikk bygges, trolig på initiativ fra Far Girard d'Arcy
  • 1190. Philippe-Auguste og Richard Løvehjerte er her i forbindelser med det tredje korstoget.

Uro, ødeleggelse og forfall

  • 1458. Pave Pius II konstaterer at pilegrimene unngår Vézelay, inntektene svikter og abbediet mister sin status.
  • 1537. Pave Paul III erstatter alle munkene med femten kanniker under ledelse av en abbed utpekt av kongen.
  • 1568. Abbediet blir okkupert og plyndret.
  • 1569. Abbediet blir igjen okkupert og plyndret av hugenottene.
  • 1790. Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay er blir en vanlig sognekirke.
  • 1793. Skulpturene på portalene vandaliseres.
  • 1819. Lynet slår ned i tårnet som settes i brann. Under den franske revolusjonen blir bygningene solgt og bukt til steinbrudd. Kun en bygning står igjen.

Restaurering

  • 1840. Det settes i gang en gjennomgripende restaurering av kirken, ledet av den franske arkitekten Eugène Viollet-le-Duc.
  • 1876. Restaureringen avsluttes ved at relikviene til Sankt Maria Magdalena føres tilbake til kirken.
  • 1920. Kirken får status som basilika etter reglene for den katolske kirken, regler om ikke har noe med bygningstypen basilika å gjøre.
  • 1979. Kirken og åsen ved Vézelay blir ført opp på verdsarvlisten til UNESCO.

Bygningen

Kirkens sydfasade med de forsterkende strebebuer og støttepillarer som ble satt opp uder retaureringen i tiden 1840-1876.
Foto: Frode Inge Helland
Kirkens sydfasade som avsluttes av vesttårnet. 1840-1876.
Foto: Frode Inge Helland
Ribbehvelvet i koret. Gotikk.
Foto: Frode Inge Helland

Skipet blebygget i tidsrommet 1120-1140. Av de gjenværende bygningene i det tidligere klosteret var det nesten ingenting igjen etter etter revolusjonen fra 1796 alt ble jevnet med jorden. Det er, i tillegg til Prosper Mérimée, Viollet-le-Duc som er å takke for at klosterkirken ble reddet fra ytterligere forfall. Det var hans første store oppgave i restaurering av middelalderens monumenter i Frankrike. Han var da bare 26 år gammel.

Kirken har to tårn, ett i vest og ett ved koret i øst, begge i forlengelsen av kirkens sydlige sideskip. Det vestlige tårnet flankerer vestfronten på sydsiden. På nordsiden av fronten er det bevart en tilsvarende tårnfot. I mellom dem, i den øverste av frontens to etasjer, er det en spissbuet gavl uten rosevindu, men istedet med et avtrappet vindusperspektiv i fem deler. I spissbuens øverste del er en tilvarend oppstilling av skulpur i veggen. Frontens nederste del opptas i sin helhet av tre portaler som dekker respektive midtskipet og sideskipene. Portalene har tympanon. Under revolusjonen ble midtportalens tympanon hugget nesten glatt. Midtportalens tympanon fremstiller i dag Kristus på dommens dag. Det ble hugget i 1856 av billedhuggeren Pascal, under ledelse av Viollet-le-Duc. Rekonstruksjonen av dette nyromanske tympanon i det 19. århundre ble i utgangspunktet sterkt kritisert. Men er senere blitt akseptert.

Bygningskroppen er i lengderetningen i tre deler oppført til forskjellig tid: Mot vest narthex, i midten skipet, og mot øst koret i gotikk. Langveggene i skipet, som var i sterkt forfall, ble under Viollet-le-Ducs restaurering på slutten av 1800-tallet forsynt med strebebuer og støttepillrer for å stabilisere konstruksjonen.

Mål

  • Ytre lengde: 120 m

Narthex

  • Innvendig bredde av narthex: 23,5 m 10
  • narthex lengde: 22 m
  • narthex høyde: 19,5 m

Kirkeskipet

  • Lengde på skipet: 62,50 meter
  • Høyde på buene i skipet skipet: 18,55 meter
  • Bredde i skipet, inkludert sine to midtganger: 23.25 m
  • Bredde i skipet mellom de to aksene i pillene: 11 m
  • Bredden på hver travè: 6.2 m
  • Høyden på hver sikkerhet: 7.5 m

Koret

  • Hvelvets høyde på koret: 22 m
  • Lengde kor: 26,6 m
  • Bredden av koret: 10.65 m

Tårn

  • Høyden på tårnet Saint-Michel: 38 m
  • Høyden på tårnet Saint-Antoine: 35 m

Annet

Lengdesnitt av overgangstravèen og koret og som viser den vertkale inndelingen i etasjer.
Lengdesnitt av narthex og skipet som viser den vertkale inndelingen i etasjer. Her er også vist midtgalleriet over portalene mot skipet
  • Pillene (de kraftige søyleknippene) i skipet danner et kors med fire pilastre og halvsøyler. Hver pille har en bredde og dybde på 2,5 meter.
  • Den vertikale inndeling i skipet har to etasjer: Nederst arkaden med de store buer mellom midtskipet og sideskipet, og øverst klerestoriet (veggen med de høye vinduer). Skillet mellom etasjene er markert med en ornamentert gesims i vegglivet som oomslutter pilstre og halvsøyler.
  • Koret har tre etasjer: Nederst arkaden med de store spissbuete åpninger mot koromgangen, over triforiet med blinde åpninger, og øverst klerestoriet med store vinduer.
  • I narthex, er det to nivåer: store arkader nede og gallerier over.
  • I midtskipets hvelv veier hver travè 45 tonn.



Narthex

Vertikalsnitt av narthex som viser gallerier på begge sider av rommet i midtskipet og galleriet mot kirkerommet over portalene.
Midtskipet i narthex og det det ene sidegalleriet mot sydvegge.. Gotikk.
Foto: Frode Inge Helland

Narthex er fra den romanske perioden, og ble bygget i perioden 1140-1152, etter skipet. Byggingen av narthex ble pålagt for å kunne arrangere prosesjoner som ved Cluny.

Narthex har en dybde på tre underdelinger og er nesten kvadratisk. Det måler 23,5 meter bred og 22 dyp og har tre skip tilsvarende kirkeskipet.

Narthex har sin egen symbolikk. Det er utgangspunktet for de troende, et sted for refleksjon og bot før de går i kirken. De som ennå ikke døpt, og de som ennå ikke har fått lyset (pinse, troen) kan ikke gå inn i kirken. I narthex Vezelay dette er gitt på en spesiell måte som er vist i tympanum i dette rommet. Her, apostlene som har mottatt Den hellige ånd blir sendt ut i verden for å omvende verdens folkeslag. Etter konverteringen, kan de troende inn og gå opp mot lyset.

Narthex ble bygget tilsvarende det ved Cluny for å gjøre det enklere å arrangere prosesjoner. Det har en dybde på tre seksjoner og, er som i kirken, delt inn i tre skip. Veggen mot skipet har, som vestfronten, tre portaler - en større midtportal og to mindre sideportaler, hver av dem med rikt uthogne tympanonfelt.

Narthex har tre gallerier, ett på hver side i forlengelsen av sideskipene og et midtgalleri mot kirken, over inngangsportalene. Midtgalleriet overskuer narthex og midtskipet i kirke. De brede gallerier i nartex har ikke sitt motstykke i selve kirken. De dekker de to seksjoner og den tredje seksjonen mot skipet. Det midtre galleri (over den store døren til kirken selv) har utsikt mot kirkeskipet og de to sidegalleriene. Balustraden i det sentrale galleriet er dekorert med en frise med buer. En viktig detalj er krysshvelvet over dette galleriet som er gotisk og har spissbuer. Dette er et av de første eksemplene i sitt slag i Frankrike, de andre hvelv er romanske med svært markerte ribber. Galleriene over midtgangen overskuer midtskipet gjennom små buer på søyler.

Skipet

Skipet sett vestover mot narthex.
Foto: Frode Inge Helland
Grunnplan som tydelig viser hvelvenes tilpasning mellom skipet og koret.
Relikvien med Maria Magdalenas angivelige benrest som befinner seg i krypten.
Foto: Frode Inge Helland
Koret.Fader Hugues Delautre var 23 juni 1976 Kl 14:27 vitne til at bygningen, gjennom det sørdre klerestorievinduet avslørte hemmeligheten med sollyset i kirken.
Foto: Frode Inge Helland

Ifølge Abbed Ponce de Montboissier, ble det romanske skipet ble ferdigstilt i 1140. Med sine 62m er skipet er lengre enn de store franske katedraler. Notre Dame er 60 m og katedralen i Amiens er 54m,( 62 m ) enn de store franske katedraler som Notre-Dame de Paris (60 m) og Notre-Dame d'Amiens (54 m).

Hovedskipet er treskipet med ti underdelinger i lengden, ni hvelv atskilt med tverrgående halvsirkelformete buer, støttet av pilarer med tre inndelinger i høyden. Som i narthex, er høyden inndelt to etasjer med klerestorium. Triforium mangler. De tverrgående buene er tofarget på grunn av veksling mellom mørk og lys stein.

Den siste underdeling i skipet, er tverrskip i tilknytning til de ribbehvelv. Dette for å gi en overgang med tverrskip der den gotiske korte begynner. Det er derfor høyere enn av hovedskipet.

Sammenlignet med andre romanske kirker er hovedskipet i Vezèlay slående i sin klarhet og reisning. Dette skyldes flere faktorer: plasseringen av bygningen på toppen av en ås gir gode lydforhold, tilstedeværelse av høye vindusåpninger, så brede som av romansk byggekunst tillater, og fravær av farget glass i vinduene.

Den eneste ornamentering av bygningen består av uthogne dekorasjoner integrert i arkitekturen og partier som fremhever horisontalitet: frise av ovaler, overraskende og vakkert dekorerte kapiteler, elegant utformete søyleknipper, søyler og baser. Mellom de to etasjeinndelingene i bygningen en fint plissert gesims under buene i hele veggens lengde, som omslutter de markerte halvsøylene og pilastrene.



Vézelay og lyset

I 1976, etter flere åtte århundrer, oppdaget Hugues De L'autre, en av de fransiskanske prester som har ansvaret for forvaltningen av Vézelays alter siden 1966, ikke bare orientationsaxeln av La Madeleine, men også sin indre struktur er bestemt med hensyn til jordens posisjon i i forhold til solen. Hvert år, avslørte St. John the Baptist Church i dag kosmiske dimensjoner; lyset kommer gjennom de sørlige Klerestoriumfönstret prosjekter lyspunkter akkurat ende opp i midten av skipet med enestående presisjon.

Tympanon

Detalj av høyre (syd) tympanon hovedportalens tympanon i narthex og viser Emmaus og kristi himmelfart.
Foto: Nina Aldin Thune
Hovedportalens tympanon i narthex. Hovedmotivet er Jesus apostler som mottar Den Hellige Ånd. Kristus i mandorla.
Foto: Nina Aldin Thune
Detalj av venstre(syd) hovedportalens tympanon i narthex. Den fremstiller Maria budskapsdag, fødsel og tilbedelsen av de vise menn.
Foto: Nina Aldin Thune
Detalj av hovedportalens tympanon i narthex.
Foto: Frode Inge Helland

Ifølge kunsthistorikeren George Zarnecki bringer begrepet «romansk» for de fleste tankene hen på en stor portal, dominert av tympanon hvor det er hugget ut apokalyptiske visjoner, særlig Dommens dag. Dette stemmer også i de fleste tilfeller, men Vézelay er avgjort et unntak. Til forskjell fra sine samtidige, som helst tenderer til å avbilde Kristi tilbakekomst, er emnet i Vézelays tympanon i hovedportalen narthex pinsen med Jesus apostler som mottar Den hellige ånd.

Tympanon i La Madeleine de Vézelay skiller seg ut fra sine motstykker rundt om i Europa. For det første er tympanon spesifikt utformet som et åndelig forsvar for korsfarerne og til å portrettere en kristen allegori for korsfarernes misjon. Sammelignet med samtidige kirker som as St. Lazare d'Autun og and St. Pierre de Moissac, blir det karakteristiske ved Vézelay åpenbart. I arkivoltene, i innrammete felt, blir jordens nasjoner representert, for hvem evangeliet skal bli forkynt. Medaljongene i buene er tegnene i dyrekretsen og gjengivelse av det månedlige. Kristi ubevegelige ansiktsuttrykk står i kontrast til de hvirvlende bevegelse i klærne.

Stråler strekker seg sideveis med hendene i retning av apostlene. Dette symboliserer overføring av Kristi ånd og tildeling av en oppgave til dem: ". Gå ut og gjør alle folkeslag".

I den første hulkillister rundt tympanon vises tegn på dyrekretsen som veksler veksler med arbeidet som hører til månedene.

Sideportalene viser begynnelsen og slutten av det jordiske livet til Jesus: Venstre Maria budskapsdag, Fødsel og Tilbedelsen av de vise menn, den høyre Emmaus utseende og himmelfart. Tredve år før tympanon i Vézelay ble laget planla pave Urban II å bekjentgjøre sin oppfordring til korstog i Magdalenakirken. I 1095 endret Urban sine planer og prekte for det første korstog ved Konsilet i Clermont, men Vézelay forble et sentralt tyngdepunkt i korstogenes historie. Tympanon var ferdigstilt i 1130. Femten år etterpå valgte Bernard av Clairvaux Vézelay som stedet hvorfra han ville oppfordre til det andre korstog.

Vézelay var og stedet for iscenesettelsen av det tredje korstog. Det er her kong Rikhard Løvehjerte av England og kong Filip August av Frankrike slo sammen sine armèer for en felles, vestlig invasjon av Det hellige land. Det er derfor bare riktig at portalen Vézelay-portalen gjenspeiler klosterets plass i korstogenes historie.



Kapiteler

Den mystiske møllen. Detalj
Foto: Nina Aldin Thune

Søylekapitelene i Vezelay skriver seg vanligvis fra perioden 1125-1140. Av de 99 kapitelene i skipet er bare noen få i som i siste halvdel av 1800-tallet er erstattet av kopier av originalene.

Historisk historisk den eldste formen for dekorerte kapitèler dyr eller eller planter som motiv de gamle korintiske kapiteler. Kapitèlene i Marie-Madeleine de Vézelay er utformet i den bysantinske tradisjonen. For pilegrimene som vandret på pilegrimsveiene eller på rutene for korstogene var tanken på den allestedsnærværende døden i form av ran, slaveri og sykdom noe de alle bar med seg på sine ferder. Motivene på kapitelene skulle tjene som påminnelse om at man ikke skulle frykte det. De fleste figurative kapitelene hentet sine motiver fra tekstene i Det gamle og Det nye yestamente og fra helgeners liv. Det finnes også en rekke moraliserende tema som straff for synder og scener fra den den gresk-latinsk mytologi. Selve "handlingen" utfolder seg i alminnelighet på tre av kapitelets sider og avleses stort sett fra venstre mot høyre.

Kapitelene uttrykker en naiv fortellerglede i formidlingen av temaet til betrakteren. Scenene er ikke alltid å tyde, fordi temaet og de symbolske hentydninger ofte ikke lar seg tyde for den moderne seer uten fortolkningshjelpemidler. Selv middelalderens troende var avhengige av denne hjelpen i den grad at motivene hadde vedlagte forklaringer som dessverre er forsvunnet idag. De viktigste temaene i i kapitelene i Vézelay er fremstillinger av det gode og det onde og det gode, gjennom en rekke eksempler.

Den mystiske møllen

Tympanon som fremstiller dommens dag over vestfrontens hovedportal i nyromansk, hugget 1856 av billedhuggeren Pascal
Foto: Frode Inge Helland
Utsnitt av maskefrise, bredde en travè, under gesimsen i narthex sydfasade.
Foto: Nina Aldin Thune
Detalj av maskefrise under gesimsen i narthex sydfasade.
Foto: FrodenInge Helland

Kirkens mest kjente kapitel er det såkalte Den mystiske mølle, skapt av en Cluny-mester. En mann i en kort kjole med sko på føttene heller korn i en mølle, mens en annen barbent, kledd i en hvit toga, samler opp melet. Motivet kan leses som Moses som heller korn i møllen, selve loven gitt av Gud på Berget i Sinai. Møllen hvor hjulet er merket med et kors, representerer Kristus. Mannen som samler opp melet er apostelen Paulus og som selv er loven i den nye pakt, den nye rettferdighet. Moseloven inneholdt sannheten, en skjult sannhet, gjemt i som melet i kornet. Bare gjennom Kristi offer på korset, erdet blitt forvandlet til dette sakramentet, som kan opptas den ved at det behandles i brød. Deette er den nye loven i Evangeliet om Jesus Kristus som St. Paul akseptert etter Guds befaling, for å spre det videre.

Gjennom slike bilder ble evangeliet forkynt av prestene som her, gjennom eksempel fra landbruket som alle kjente.

En annen unik funksjon er arkitektonisk med plassering relatert til hvor sollyset forkom i kirken. Avhengig av sesong og solens stilling hvor bestemte punkter ble belyst.

Kapitél-eksempler

Film

Litteratur

  • Armi, Edson C.; Design and Construction in Romanesque Architecture, Cambridge 2004, ISBN 0-521-83033-8
  • Calkins, Robert G.; Monuments of Medieval art, New York 1979 ISBN 0-8014-9306-4
  • Conant, Kenneth John; Carolingian and Romanesque architecture 800-1200 reprint London 1990, ISBN 0-14-056113-7
  • D'Angle, Pierre; Vèzelay, Vèzelay 2011, ISBN 978-2-9538318-1-8
  • Gardner, Arthur; An Introduction to Franch Church Architecture, Cambridge 1938, ISBN 978-1-107-64635-3
  • Hèronnière, Èdith de La; Histoires Lapidaires Vèzelay, Pèrigueux 2007 ISBN 2-86577-261-2
  • Janson, H.W; Romansk kunst i Verdens kunsthistorie bind 2 , Norsk utgave 1977 s. 42-63 ISBN 82-02-03836-7
  • Krüger, Kristina; Monasteries and Monastic orders, ISBN 978-3-8480-0063-0
  • Mileron, Patrice; The Basilica of Saint Mary Magdalen, Vézelay 2006
  • Mouilleron, Vèronique Rouchon; Vézelay, The Great Romanesque Church, Paris 1999, ISBN 0-8109-3937-1
  • Paulsson, Gregor; Konstens Världshistoria, Medeltiden, Lund 1977, ISBN 91-27-01662-5
  • Pevsner, Nikolaus; An Outline of European Architecture, Harmondsworth 1963
  • Schapiro, Meyer; Romanesque Architectural Sculpture, Chicago, ISBN 13-978-0-226-75063-7
  • Strafford, Peter; Romanesque Churches of France, London 2005 ISBN 978-1-900357-24-1
  • Toman, Rolf ed; Romanesque Berlin 2002 ISBN 3-93676-58-2
  • Watkin, David; A history of Western Architecture, London 1986 ISBN 1-85669-082-2

Eksterne lenker

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi


Flag of UNESCO.png Dette stedet er innskrevet som et UNESCOs verdensarvsted.
Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton