San Carlo alle Quattro Fontane

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
San Carlo alle Quattro Fontane
San.Carlo - 5.jpg
Roma Foto: Nina Aldin Thune
Generelt
Byggeår:  1665-67
Viet til:  St Charles Borromeo, kanonisert i 1610
Arkitektur
Periode: Barokk
Arkitekt:  Francesco Borromini
Skip:  Sentralkirke
Kirkerommet
Lengdesnitt nord-syd av kirken. Fronten til venstre.
Francesco Borromini

San Carlo alle Quattro Fontane, også kalt San Carlino ( lille Carlo), er et barokk klosteranlegg og kirke i Quirinale-distriktet i Roma, Italia som er tegnet av Francesco Borromini.

Kirken er en av Romas minste (hele kirken kunne fått plass innefor en av Peterskirkens søyler), men regnes likevel av mange som ett av barokkens aller betydeligste verk. Fasaden er med sitt spill mellom konvekse og konkave flater et typisk eksempel på Borromini's arkitektoniske formspråk.

Innhold

Historie

Interiør med hovedalter. Maleri av Pierre Mignard.
Foto: Nina Aldin Thune

Kirkenen ble bygget av den spanske Trinitarianerorden (Treenighetsordenen) som i 1634 engasjerte arkitekten Francesco Borromini (1599-1667), opprinnelig som med-arkitekt for Paolo Maruscelli. Kirken og klosteret disponerte en liten og uregelmessig hjørnetomt på Quirinalhøyden ved et gatekryss mellom Via delle Qattro Fontane og Via de Quirinale / Via XX Settembre, hvor den ble oppført i årenene 1638-1641, bare et steinkast fra Piazza Barberini.

Maruscelli forlot oppdraget kort tid etter at Borromini ble engasjert. Situasjonen ble ytterligere komplisert av bygninger som allerede var påbegynt uten at det forelå en samlende plan. Borromini forsøkte en rekke alternative løsninger, men måtte bygge videre på det eksisterende opplegget. Dette, sammen med den usedvanlig trange tomten, førte til en rekke ukonvensjonelle og overraskende løsninger. Løsninger som neppe hadde sett dagens lys om plassforholdene hadde vært romsligere, som f. eks. det sammenklemte korsformete kirkerommet.

Etter at interiøret var fullført, ble fasaden påbegynt i 1665 og avsluttet i 1667 av hans nevø, Bernardo, etter onkelens planer, like etter Borrominis død.

Kirkens navn

Kirken har fått navn etter den milanesiske 1500-tallskardinalen Carlo Borromeo som ble kanonisert av pave Paul V i 1620 og etter de fire veggfontenene som befinner seg på hvert sitt hushjørne i gatekrysset ved kirken. To elvegudinner, Juno og Diana, og to mannlige elveguder, hvilende skikkelser som representerer elven Arno (med trær) og Tiberen (uten trær)

Eksteriør

Krkens inngangsfasade, bygget i travertin, vender mot nord og er fremhevet på bekostning av utformingen av resten av klosteret. Hele fasaden er en elegant utnyttelse av et enkelt skjema: Vertikal todeling, horisontal tredeling, gjentagelse, variasjon, avtoning og bruk av konkave og konvekse flater.

Inndeling

Den har en vertikal inndeling i to etasjer, atskilt med entablement av kraftig profilerte gesimser. Hver etasje er vertikalt underdelt i to. Horisontalt er hver del delt i i tre deler av korintiske søyler som markerer overgangen mellom den konvekse og de konkave flatene, og som strekker seg i underetasjens hele høyde. Slik får de en visuell dobbeltfunksjon. Søylenee binder underetasjen sammen samtidig som de ”bærer”, skiller den fra etasjen over.

Første etasje

Nederste etasjes midtparti i nederste del er det inngangsportal flankert av to mindre korintiske søyler. Flankepartiene har to ovale vindusåpninger med gitter. I etasjens overdel har de tre feltene nisjer med store skulpturer. I sentralnisjen, bekronet av et tympanon dannet av vingene til to engler står en statue utført av av Antonio Raggi (1675) som fremstiller helgenen Carlo Borromeo, som kirken er viet til. Den flankeres av San Giovanni della Matha og San Felix della Valois, Trinitarieordenens grunnleggere.

Andre etasje

Øverste etasje er inndelt på samme måten og er et avtonet ekko av etasjen under. Midtpartiets nederste del har et stort vindu og en konveks balkong med balustrade. Flankepartiene har dype, halvsirkelformete nisjer. De korintiske søylene både binder etasjen sammen vertikalt og bærer entablementet som i midten har en stor, skrått utoverstilt medaljong.

Interiør

Kirkerommet

Når man kommer utenfra og inn hovedinngangen forsetter fasadens bølgende spill av konvekse og konkave flate inne i kirkerommets interiør som folder seg luftig ut i en avlang og avrundet, korsformet plan.

Førsteinntrykket er et preg av renhet og klarhet og et lekent spill med volumer som kontrasterer hverandre i et bløtt lys som siver ned fra en lanternine i kuppelen, svevende over kirkerommet. I det øyeblikket man løfter blikket mot kuppelen (25.80m x 16.25m) åpenbares det at det tilsynelatende enkle kanskje ikke er så liketil likevel.

Den Hellige Ånd i lanterninen.
Foto: Frode Inge Helland

Et blikk på Borromini's tegninger viser at den arkitektoniske utformingen styres av kompliserte, geometriske prinsipper. (Se tegn,)
Kuppelen er formet som en ellipse over kirkerommet og hviler på pendentiver som står på entablaturet som er formet av overlappende sirkler og sirkler som går over i hverandre hvilende på korintiske søyler.

Dens innersider er dannet av en kompleks struktur av geometrisk utformete kassetter formet som kors, ovaler, åttekanter og sekskanter - en avansert videreutvikling av kuppelen som vi finner f. eks i Pantheon.

Klimaks er Den Hellige ånd i form av en hvit due på forgylt bunn, innskrevet i en trekant i en stråleomkranset sirkel, svevende lydløst i lanterninens lysende, oppløste intet, skuende ned på menigheten.

Alterstykket på hovedalteret er av Pierre Mignard og fremstiller San Carlo Borromeo, Giovanni della Matha og Felix della Valois.


Andre rom

Kirkerommet knytter seg med overraskende virkninger til de omliggende rom gjennom mindre volumer og åpninger som som smyger seg inn i hverandre. Den lille klostercortilen åpner seg, på tross av sin lille størrelse, med en nesten eksplosiv virkning opp mot den åpne himmelen.

Det rektangulære refektoriets hvelvinger med sine svungne stukkdekorasjoner viderefører den kaprisiøse, myke bevegeligheten fra det ondulerte kirkerommet og inn i refektoriets strengere, rektangulære rom.

Planens geometri

Geometrisk grunnlag for organisering av kirkerommet. Geometriske konstruksoner fremhevet med blått og rødt.
Konstruksjon: Frode Inge Helland
Geometrisk grunnlag for artikurlering av kirkerommet. Geometriske konstruksoner fremhevet med grønt.
Konstruksjon: Frode Inge Helland

I det følgende er det utlukkende tatt utgangspunkt i Borrominis tegning og de geometriske markeringer som er vist der (De rettvinklede, geometriske figurene som er vist på planen av refektoriet mv. viser bare mindre hvelv som krysser hovedhvelvet).

Organisering av kirkerommet

Planen er bygget opp over to motstående likedannete trekanter (røde linjer) der topplinjen i det nedre faller sammen med grunnlinjen i det øvre som tilsammen danner en rombe. Rombens nedre hjørne er midt i inngangspartiet og det øvre i høyalteret.
Det venstre og det høyre hjørne ligger i hvert sitt sidealter. På denne måten vil man, straks man trår inn i inngangspartiet se kirkerommets tre hovedaltere.

Synsaksene (blå linjer) viser at når man kommer fra de andre og mindre viktige inngangene til kirkerommet, vil man straks får ett av sidealtrene i synsaksen. Og vice versa vil man fra de to sidealterne ha to synsakser, en mot en biinngang og en mot et av de mindre alterrommene.

Dette viser en sterk organiserende vilje og et klart grep på en en komplisert funksjonssonestruktur, og hvordan opplevelse av og fokus på altrene styres av deres innbyrdes plassering organisert av disse aksene.

Artikulering.

Borrominis tegning viser klart hvordan han har artikulert avgrensingen av hovedrommet. Et system av overlappende sirkler danner grunnlaget for plasseringen av søylene, entablaturet og takhvelvingen med den "elliptiske" kuppelen. Tegningen gir ikke grunnlag for å si at Borromini brukte ellipser. Det nærmeste er de to små sirklene som danner kuppelen og bindes sammen med tangerende sirkesegment som har sentrum i de to sidealtrene.

Eksemplet demonstrerer Borrominis enestående evne som formgiver og hans virtuose bruk av geometri som verktøy i prosessen.

Symbolikk.

Arkitekter er nødt til å ha en praktisk/kunstnerisk innfallsvinkel for å kunne løse monumentaloppgaver, særlig symbolbygninger som kirker ol..
Det eneste kristne symbol vi finner i tegningen, er den likesidete trekanten som i kristen symbolikk står for bla. Treenigheten, Faderen, Sønnen og Den hellige ånd (som vi finner igjen i bildet i lanterninen). Er det et øye i trekanten symboliserer det Guds øye, den allvitende som ser alt.

På den annen side er trekanten en stabil geometrisk konstruksjon som danner grunnlaget for eksakt oppmåling (triangulering), hvilket kan være en like vektig grunn for å ta utgangspunkt i trekanter som geometrisk fundament for den videre uttegningen.

Bilder

Litteratur

  • Steinberg, Leo, Borromini's San Carlo alle Quattro Fontane: a study in multiple form and architectural symbolism. New York: Garland 1977.

Eksterne lenker


Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi
Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton