Portaler Kunsthistorie Arkitekturhistorie Bygningsvern Terminologi Antikken Bysantinsk Middelalder Renessanse Barokk Klassisisme Romantikk Modernisme Bilder

Vi har av og til en feil på vising av sider. Det hjelper å laste dem flere ganger.

Sandviken (Bergen)

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Kart over Sandviken
Tegning: Bergen kommune
Stoltz' reperbane i Sandviken i Bergen
Foto: Nina Aldin Thune
Bygningsmiljø fra Sandviken i Bergen.
Foto: Nina Aldin Thune
Sandviksboder
Foto: Nina Aldin Thune

Sandviken er et strøk i Bergen og ligger geografisk sett Nord-Øst for Sentrum. Bydelen ble skilt ut fra Bergen av lensherre Erik Rosenkrantz i 1561 gjennom makeskifte med kongen. Sandviken ble innlemmet i Bergen igjen i 1876. Sandviken har i dag ca. 15 000 innbyggere.

Strøket Sandviken begrenses mot Ytre Sandvikens grense i nord, gjennom Fjellveien til det gamle grensegjerdet ved Christinegård, så ned til sjøen ved Småmøllen (Slaktehustomten). Grenselinjen i sør er identisk med grensen mellom Bergen og Sandviken før 1877.

Innhold

Historie

Sandviken ble tidlig utbygd med vannmøller og skipsverft. Mølledriften ved Mulelven kan muligens gå tilbake til slutten av middelalderen. Storemøllen kan spores tilbake til 1300-tallet.

Strøket tilsvarer middelaldergården Hofudit. Sandviken strakte seg opprinnelig fra Mulelven til Hellen, og ble skilt ut av lensherre Erik Rosenkrantz i 1561 gjennom makeskifte med kongen.

Sandviken tilhørte stattholder Hannibal Sehested (1609-1666) fram til 1651, da han måtte forlate sin stilling og Sandviken ble overtatt av kronen. Kjøpmann Gabriel Marselis (1609-1673) kjøpte Sandviken i 1657. Rundt 1660 ble eiendommen kjøpt av kommersedirektør Herman Garmann (1612-1674). Garmannslekten satt på eiendommen fram til 1850, da Johan Mohr kjøpte Sandviken og solgte til Bergen kommune i 1876 for 200 000 kr.

Utbygging

Sandviksplanen av 1911 av Arkitekt Schumann Olsen.
Hovedveiene følger terrenget. Området er regulert til en diffrensiert bebyggelse. De nedre og søndre delene reguleres til murbebyggelse etter murtvangsloven 1904 og de øvre og nordre delene reguleres til åpen bebygggelse i tre. Det taes hensyn til den eldre trehusbebyggelsen mot byfjorden.
Sandviken brannstasjon
Foto: Frode Inge Helland

Sandviksbukten ble tatt i bruk som stapelhavn for Bergen fra 1600-tallets slutt. Kjøpmenn fra Bergen bygde båtstøer og sjøboder. De første sjøbodene i Sandviksbukten ble reist rundt 1660. Den gang var Sandviksbukten en forlengelse av havneområdet Vågen. Det var først og fremst tørrfisk som ble lagret i havnen. I 1776 var det fire reperbaner i Sandviken.

Det ble anlagt boliggrender på markene bak sjøbodene i Sandviken. Grendene huset bydelens sjøfolk, arbeidere og handverkere.

Mellom 1750 og 1850 ble det også bygget en rekke representative landsteder, de såkalte «lyststedene», Christinegård, Brødretomten, Måseskjæret, Elsero, Frydenlund, Krohnstedet, Hoffmannsgård (Püttergaarden), Christineborg, Ditlefsengen og Skansehaugen.

Etter at Bergen kommune overtok Sandviken ble det i 1880-årene fremlagt en reguleringsplan for strekningen til Neevengården, som omfattet en tett og konsentrert boligutbygging. Planen ble justert i 1896, og noen arbeiderboliger ble reist nord for Sandvikskirken.

På 1900-tallet ble de gjenværende markene bebygget. En ny reguleringsplan ble vedtatt i 1911. Den tilsa en mer variert utbygging, blant annet med villastrøk, men bybrannen i 1916, som medførte at det måtte bygges nødsboliger for husville, forstyrret opplegget. I 1936 ble sjøtomtene fra Hellen og nordover regulert til industriformål, planene ble moderert i 1939.

Et karakteristisk trekk ved Sandviken nordover til Breiviken er de overveiende innslag av ulike typer småhus, fra de enkle og velholdte toetasjes bygninger i Rosegrenden, Pyttergrenden, Strandens grend med flere, til rekkehus og villastrøk, bl.a. Wilhelmineborg, som etter 1916-brannen tjente som brakkeområde, og som først fra 1960-årene ble utbygd med eneboliger, slik den opprinnelige reguleringsplanen forutsatte.

På det meste var det vel 183 sjøboder i Sandviken. I dag gjenstår under 40 boder, mange av dem med uheldige ombygginger. Selv om området er karakterisert anerkjent som et havneteknisk kulturmiljø av internasjonalt format, er Sandviksbuktens gjenværende kulturminnemiljø truet av økende press fra trafikk og utbygging

Kommunikasjon

Panorama fra Sandviken. Hegreneset til venstre i bildet, så kommer Kristiansholm, etterfulgt av Rothaugen skole, og helt til høyre ligger sentrum. Ytre Sandviken er ikke med på bildet

Sandviken var lenge en isolert forstad. Forbindelsen til byen over land gikk over Rothaugen, Ladegården, Stølen og Steinkjelleren. Nye Sandviksvei ble anlagt til Rothaugen 1869-1873. I 1883 kom en 6 alen bred kjørevei til Hellen, året etter en vei til Breiviken om Nyhavn. Sporvognslinjen Nygård-Sandviken skole ble åpnet i 1897, forlenget til Sandvikstorget i 1905 og videre til Sandviksveien 127 i 1911.

1911-1914 ble Nye Sandviksvei forlenget nordover ved at den ble flyttet inn i «Rothaugen», og gatebredden utvidet til 15 m. I midten av 1920-årene var Sjøgaten langs strandlinjen fra Skuteviken til Sandvikstorget fullført. 23 000 m3 stein ble sprengt ut og for det meste brukt til byggingen av Skoltegrunnskaien. Forbindelsen videre nordover kom i stand etter hvert. Arbeidet med Helleveien tok til i 1922, parsellen til Lynghaugen var ferdig i 1927, mens resten av strekningen til Hellen ble åpnet i 1930.

Først nå kunne utbyggingen av nordre bydel for alvor komme igang. Etter den annen verdenskrig tok det tid før Sandviken ble videre utbygd. 1952-57 ble Sjøgaten og Sandviksveien modernisert. Helleveien nådde frem til Åsane i 1960-årene, parallelt med boligreisingen på strekningen.

Ytre Sandviken ble eget sogn i 1957, og fikk navnet Biskopshavn etter en folkeavstemning i 1961. Eidsvågstunnellene ble åpnet i 1956 og 1988, og i 1970 ble veistrekningen mellom Skutevikstorget og Bontelabo utvidet.

Bilder

Litteratur

  • Strøk: BKSAKNR.200107583/24

Eksterne lenker

Bergen komm.png Denne artikkelen er
en del av prosjekt Strøk i Bergen.
Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Verktøy