Santa Maria Antiqua

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Santa Maria Antiqua
St.Maria.Antiqua 003.jpg
Roma
Generelt
Byggeår:  6. århundre
Arkitektur
Teknikk:  mur
Materiale:  stein
Kirkerommet
Diverse:  har en rekke fresker

Santa Maria Antiqua eller Chiesa di Santa Maria Antiqua er en kirke i Roma bygget i 6. århundre ved Forum Romanum. I 847 ble kirken, under et jordskjelv, begravd av murmasser som styrtet ned fra Palatinhøyden og hermetisk forseglet til den ble gjenoppdaget under utgravninger i 1900. Oppdagelsen av monumentet førte til en total omskriving av eldre forskningsresultater om perioden. Den er kjent for sine mange fresker som siden 1950-tallet har vært studert av norske forskere tilknyttet Det norske institutt i Roma.

Grunnplan:(1) midtskip, (2) presbyterium for presteskapet, (3) apsis (tilbygg), (4) kapell tilegnet Theodotos av Bysants, (5) Legekapellet, (6) snarvei opp til Palatinerhøyden, (7) tempel til ære for Augustus, (8) Oratorium, et bedehus for de førti martyrer, (9) atrium der biskopen tok imot før gudstjenestene.
S. Maria Liberatrice

Innhold

Historie

Kirken er det eldste og viktigste kristne monumentet på Forum Romanum i Roma. Den ble grunnlagt midt i det 6. århundre. ved foten av Palatinhøydens nordvestlige hjørne i forbindelse med vestibylen til keiser Domitians keiserpalass på høyden over (1. årh. e. Kr.).

Kirken ble brukt på 500-tallet og lå i en ombygget mye eldre bygning på Forum Romanum, ved den nordvestlige skråningen av Palatinerhøyden. Stempler på noen murstein har datert bygningen til 81–96 da keiser Domitian regjerte. Den opprinnelige bygningen ble omgjort til en kirke med et midtskip og to sideskip . Apsiden ble skåret ut av den romerske muren senere. Fra rundt 570 frem til midten av 800-tallet ble bygningen brukt som kirke. I det 6. århundre, ble kirken dekorert med omfattende freske sykluser over en periode på tre århundrer. I det 9. århundre ble Santa Maria Antiqua ble forlatt etter at kirken hadde blitt begravet av et jordras under et jordskjelv i 847. Kirken forble forseglet i over 1000 år.

Med unntak av oppdagelsen av en apside i området i 1702, dokumentert i beskrivelser og tegninger, begynte historien om Santa Maria Antiqua igjen i 1900 da kirken ble gjenoppdaget under systematiske utgravninger i dette området av Forum Romanum. Utgravningene i regi av Giacomo Boni ble fullført på mindre enn fire år. I løpet av denne tiden ble murveggene og hvelv også rekonstruert. Taket over den sentrale skipet ble bare lagt i 1910 for å gi bedre beskyttelse for maleriene og for å hindre videre alvorlig ødeleggelse.

Santa Maria Liberatrice

Under pave Leo IV, som regjerte 847–855, ble det bygget en ny kirke ikke langt unna med navnet Santa Maria Nuova, i dag kalt Santa Francesca Romana. Santa Maria Antiqua ble ytterligere skadet under invasjoner fra normannerne rundt 1080. I år 1617 ble det bygget en ny kirke på atrium-delen av dens ruiner med navn Santa Maria Liberatrice. Resten av Santa Maria Antiqua forble ruiner frem til utgravningene i 1900–02, da man under ledelse av arkeologen Orazio Marucchi (1852–1931) oppdaget resten av den gamle kirken under golvet av Santa Maria Liberatrice. Denne ble revet. I 1999 ble der laget et overbygg til Oratorio dei Quaranta Martiri (De førti martyrers oratorium) for unngå skader av de freskene som hadde vært ute under åpen himmel. Santa Maria Antiqua har siden 1980 har den vært avstengt grunnet damp fra undergrunnen og reataureringer, men fra 2013 er det tenkt å åpne den delvis for publikum.

Fresker

I løpet av tre århundrer (fra det 6.-9. årh.) ble kirken, sammen med det nærliggende «De førti martyrers oratorium», dekorert med en serie med fresker, som ofte ligger på hverandre i flere lag og dekker totalt ca. 300 m². Freskene omtales ofte som «middelalderens Pompei» eller «middelalderens Sixtinske kapell». Freskene er unike for kunnskap om romersk og bysantisk maleri, siden det meste av annet samtidig billedmateriale gikk tapt under de bysantinske billedstormene i perioden 726-843. Dekorasjonsarbeidet startet under Pave Johannes VIII som regjerte 561–574 og varte frem til Hadrian I som regjerte 772–795.

Maleriene ble dokumentert fotografisk og med en rekke akvareller basert på fotografier og publisert av den tyske arkeologen J. Wilpert i 1916. Tallrike studier og publikasjoner om monumentet og dets dyrebare malerier fulgte.

Under restaurering ved utgravningene ble fragmentene satt på plass ved å bruke sement langs kantene og messing kramper og malte overflater ble belagt med mineral voks for å beskytte dem mot fuktighet. Imidlertid fortsatte maleriene å forfalle. Deres stadig alarmerende tilstand førte til beslutningen om å koble til noen paneler og overføre dem til nye støtter i 1912, 1948, 1954 og 1956-1957. Prosentandelen av frittliggende malerier er lav, omtrent 12% av det totale areal. Malerier på langveggen i venstre midtgangen ble restaurert i 1980.

I 2001 ble det satt igang et prosjekt som tar sikte på bevaring og forbedring av Santa Maria Antiqua og kirkens verdifulle malerier. Dette var et samarbeid mellom World Monuments Fund, Samuel H. Kress Foundation (New York) med støtte fra Sigval Bergesen dy og hustru Nanki er almennyttige Stiftelse Foundation (Oslo). Samarbeidet med World Monuments Fund ble forlenget i påfølgende år for videreføring av prosjektet. Andre bidragsytere var ulike italienske og internasjonale institusjoner som ENEA (Ente per Nuove TECNOLOGIE, Energia ed Ambiente), Universitetet della Tuscia på Viterbo og Det norske institutt i Roma.

Litteratur

  • Beckwith, John, Early Christian and Byzantine art. 2nd ed. Harmondsworth: Penguin books 1979.
  • Claridge, Amanda, Rome: an Oxford archaeological guide. Oxford: Oxford University Press 1998.
  • Grüneisen, Wladimir de, Sainte Marie-Antique. Roma 1911.
  • Nordhagen, Per Jonas, The frescoes of John VII (A.D. 705-707) in S. Maria antiqua in Rome. Roma 1968.
  • Pierce, Wenche Margrethe; The Santa Maria Antiqua Sarkophagus A Study in Method and an Analysis Basert på en cand.philol.-avhandling fra Universitetet i Bergen i 1987
  • Romanelli, Pietro & Nordhagen, Per Jonas, S. Maria Antiqua. Roma: Libreria dello stato 1964.
  • Webb, Matilda; The churches and caracombs of early christian Rome, Brighton Portland 2001, ISBN 1902210581
  • Østby,Erik, Skedsmo,Tone, Alfsen, Glenny red.,I H.P. L'Oranges fotspor : forskning ved Det norske institutt i Roma. Messel forlag. 1996

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Santa Maria Antiqua.

Commons

Commons har multimedia
for Santa Maria Antiqua.


Forum Romanum
AÆkntoninus Pius og Faustinas tempel • Augustus triumfbue • Basilica Aemilia • Basilica Iulia • Castor- og Pollux tempelet • Comitium • Concordiatemplet • Curia Iulia • Decennaliebasen • De førti martyrenes oratorium • Dei Consentes portiko  • Fokassøylen • Janustemplet • Julius Cæsars tempel • Jupiter Stators tempel • Lacus Curtius • Lacus Juturnae • Lapis Niger • Maxentiusbasilika • Milliarium Aureum • Porticus Margaritaria • Puteal Libonis • Regia • Romulustemplet • Rostra • Santa Maria Antiqua • Saturntempelet • Septimius Severus-buen • Titusbuen • Umbilicus Urbis • Venus Cloacinas helligdom • Venus og Romas tempel • Vespasiantempelet • Vestalinnenes hus • Vestatempelet • Via Sacra • Vicus Tuscus • Volcanal
Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton