Santa Maria in Cosmedin

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 41°53′17″N 12°28′54″Ø

Santa Maria in Cosmedin
Santa Maria in Cosmedin 001.jpg
Roma
Generelt
Byggeår:  800-tallet
Endringer:  1869 – 1899 tilbakeført til opprinnelige form av Giovanni Battista Giovenale.
Viet til:  Jomfru Maria
Arkitektur
Teknikk:  mur
Materiale:  stein
Tårn:  kampanile
Kor:  apsidalt avsluttet
Skip:  basilika
Kirkerommet
Alter:  ciborium
Diverse:  schola cantorum, påskelysestake
Commons-logo.png
Santa Maria in Cosmedin bilder på Commons
Vekten.jpg
Santa Maria in Cosmedin bilder på kunsthistorie
Santa Maria in Cosmedin.
Foto: Frode Inge Helland
Schola Cantorum, mot høyalteret.
Foto: Frode Inge Helland

Santa Maria in Cosmedin (It. Basilica di Santa Maria in Cosmedin or de Schola Graeca) er en mindre romansk basilika for Melkittkatolikkene i Roma. Den skriver seg fra fra 800-tallet på Forum Boarium, i rione Ripa (distrikt) i Roma. Den er en av Romas tidligste kirker og er innviet til Jomfru Maria,.

Innhold

Etymology

Kirkens navn Cosmedin er avledet av Kosmidion som ble brukt som navn på 700-tallet. Én tradisjon vil ha det til at det er det greske ordet kosmidion som betyr dekor, ornament. Dette henviser til kirkens rike dekorasjoner. Imidlertid er der to andre kirker i Italia med samme navn: Det arianske baptisteriet i Ravenna og det i Napoli. Begge disse fikk navnet av bysantinske munker i eksil.

Navnet Kosmidion tilhørte også et berømt kloster som var grunnlagt i 480 på en åsrygg ved utenfor Blachernae-murene ved Konstantinopel og viet til helgenene Cosmas og Damian. Stedet var kjent for helberedelse. Lederne var der var i følge tradisjonen leger som avslo betaling for sine tjenester og som derfor ble kalt anargyroi. Keiser Justinian ble helberedet der og opprettet komplekset i takknemlighet. Klosteret var ennå i drift på 1000-tallet.

Så kirkens navn kan meget vel ha sin opprinnelse i dette klosteret.

Historie

Grunnriss.
Foto: Frode Inge Helland
Schola Cantorum, detalj av påskelysestaken, fot med løve.
Foto: Frode Inge Helland
Apsis med alter, sideskip syd.
Foto: Britt S. Helland

Santa Maria in Cosmedin er bygget over høyalteret på ruinene et tidligere, romersk tempel viet til Herkules Invictus. Deler av templet er arkeologisk undersøkt i forbindelse med utgravningene under kirken.
Herkulesalteret viser gresk påvirkning fra sin tidlige periode. Det er derfor ikke så merkelig at kirken i dag drives av den greske orden.

  • 200. Templet gjenreises.
  • 400. Det blir oppført en loggia blir oppført på nordvestsiden av bygningen, hvor Statio Annonae, den romerske markedsinspektøren holder til.
  • 600. Rommet mellom loggianens søyler blir bygget igjen og danner en hall som blir benyttet til diaconia (kristent velferdssenter for fattige)..
  • 700-tallet. Slutten av. Pave Hadrian I. (772 - 795) fjerner de delene av det hedenske templet som befinner seg over grunnen og utvider diaconia til en treskipet basilika som i det store og hele fremdeles eksisterer. Kirken blir stilt til disposisjon som tilfluktssted for greske flyktninger fra de ikonoklastiske konfliktene i Øst-Romerriket og blir derfor kalt aecclesia Grecorum (gresk kirke).
  • 800-tallet. Midten av. Kirken blir restauret og utvidet av pave Nicholas I (858 - 867) som dekorerer koret med fresker, bygger til et oratorium (bønnerom), triclinium (spisesal), og en Pavelig residens.
  • 900-tallet. Tidlig. Den greske menigheten kaller kirken for Mariae in Cosmedi, Maria In Cosmedin. «Cosmedin» kommer av det greske ordet for ornament eller dekor og henviser antagelig til de rike dekorasjonene som Hadrian I fikk utført for kirkerommet. Ingen av dem er bevarte.
  • 1084. Kirken påføres skader av plyndringer under den normanniske invasjonen.
  • 1100-tallet. Videre ombygginger blir foretatt under pavene Gelasius II og Callixtus II. Disse omfatter tilbygging av det romanske klokketårnet og marmorinnredningen rundt Schola Cantorum foran alteret, som utføres av brødrene Cosmati. I senere århundrer blir kirken renovert flere ganger.
  • 1700-tallet. Kirken innredes i barokk.
  • 1869 – 1899. Kirken blir tilbakeført til sin opprinnelige form av Giovanni Battista Giovenale.

Eksteriør

Santa Maria in Cosmedin er oppført i romersk tegl. Taket er tekket med teglpanner. Foran østfasaden over hovedinngangen er det en loggia med arkader i kirkens bredde, restaurert til slik den fremsto i tidlig middelalder. I loggiaen er der en inngangsportal fra 1000-tallet med med klassiske utskjæringer av Giovanni di Venetia, gamle inskripsjoner og en middelaldersk gravbaldakin med rester etter fresker på veggen under

I fasadene kan man se spor av tidligere bygninger. På nordvestre del av nordveggen finnes det rester av søyler og arkader fra 300-tallsl-oggiaen og vegger fra tidlig 600-tall som dannet diaconia.

På begge sideskipenes vegger er det 10 rundbuevinduer, 5 på hver side fra, 700-tallskirken og store tuffblokker som er gjenbrukt fra det romerske templet. På hver side kan man også se 700-talls klerestoriets 6 vinduer på hver side.

Klokketårnet

Tårnet som er i 9 etasjer og bygget i romersk tegl er regnet som en av de fineste middelalder-kampanilene i Roma og med sine 34,2m også den høyeste. Første etasje er integrert i kirken utgjør adkomst mellom kirken og sakristiet. Andre etasje er helt slett, og høyden er jevn med gesimshøyden i skipet. Tredje og fjerde etasje har to adskilte åpninger på hver fasade, men de i tredje er blitt gjenmurt. Femte etasje har tre bueåpninger i hver fasade skilt med teglpiller. De siste fire etasjene har tre buer i hver fasade, skilt med hvite marmorsøyler med avlang, omvendt pyramide-formet abakus som bærer buene, i stedet for ekte kapitéler .

Søylene i øverste etasje har forskjellige kapitéler. Både de korintiske og de i blandingsstil er nokså eroderte.

Etasjene er adskilte med doble gesimser med mellomliggende fortanning. Der er også hjørnegesimser med fortanning i høyde med buefoten i hver etasje.

Teglfasadene i tårnet er dekorert med plater av porfyr og grønn serpentin, noen runde, andre rektangulære, mens andre igjen er korsformet. De er alle tilsynelatende plassert helt tilfeldig i fasadene.

Interiør

Hovedinngangen.
Foto: Frode Inge Helland
Syd-vesthjørnet i skipet.
Foto: Frode Inge Helland
Sideskip med korskjerm mot apsis. Syd.
Foto: Frode Inge Helland

Kirkens interiør er stort sett restaurert til slik det fremsto på 700-tallet, med tilføyelser fra 1100-tallet. Den er en treskipet basilika uten tverrskip med tre apsider i østenden og et enestående velbevart middelaldersk korinteriør og utsøkte gulvmøstre i mosaikk av Costmatibrødrene.

  • 1.Portico. Vest
  • 2.Loggia. Vest.
  • 3.Hovedskip.
  • 4.Sakristi. Nord.
  • 5.Capella del coro invernale. Nord.
  • 6.Schola cantorum, koret.
  • 7.Sideskip.
  • 8.Høyalteret. Øst.
  • 9.Apsis. Øst.
  • 10.Sideapsis. Syd.
  • 11.Sideapsis. Nord.
  • 12.Korsfestelseskapellet. Syd.
  • 13.Santa G. B. de Rossis kapell. Syd.
  • 14.Baptisteri. Syd.


Søyler fra 300-tallets loggia, er synlige i vest- og nordveggen.

Hovedskipet er avdelt fra sideskipene med 4 brede piller som veksler med 18 eldre, romerske søyler, 9 på hver side. De {{klassisk]]e søylene er avsluttet øverst med fint utskårne kapitéler. Noen av søylene er gjenbruk fra romerske bygninger mens resten er laget på 700-tallet.

Skipet får dagslys fra 27 små vinduer over klerestoriet.

I sideveggene inngår noen av de gamle søyler fra Statio Annonae. I krypten kan man se flere fragmenter av denne gamle bygningen.

I den øvre delen av skipet og i triumfbuen er det bevart tre lag malerier fra 700 -1100-tallet.

Sakristiet huser et dyrebart mosaikkfragment som skriver seg fra den gamle Sankt Petersbasilikaen. Schola Cantorum, i marmor, er fra 1200-tallet. Høyalteret er av et enkelt stykke rød granitt fra 1123. Vi kan enda i dag se interiør av restaureringen fra 1700-tallet i Korsfestelseskapellet og i baptisteriet.

I klerestoriet, på høyde med triumfbuen er der rester etter fresker fra 1000-tallet. På resten av veggene, hvor barokkdekorasjonene er fjernet, er beholdt som nakne vegger uten dekorasjoner.

Freskene i korapsiden er nye imitasjoner av middelalderske bilder. Spor av de ekte freskene fra middelalderen er synlige, stikkende frem under de moderne, midt på apsiden. Man håper at de med tiden kan avdekkes i sin helhet.

Det utsøkte golvet i hovedskipet og marmorinnredningen i skipet, foran alteret, schola cantorum, prekestol, påskelysestake, ciborie og biskopstolen, cathedra skriver seg alt fra 1200-tallet og er utført av Cosmeti-familien.


Langs toppen av korskilleveggen løper det en inskripsjon med dedikasjon. Alterbaldakinen, kjent som Deodatus Ciborium den yngre, daterer seg fra 1294 og er i florentinsk stil. På bakveggen i sakristet er der et fragment av en mosaikk fra 700-tallet som er en liten del av en mosaikk som var bestilt av Johannes VII (705 - 707) til et oratorium for Jomfru Maria i den gamle Sankt Petersbasilikaen. Mosaikkens fulle lengde var 9m lang og 6m høy med et stort portrett av paven og Jomfruen sentralt i bildet. Den er en del av 7 scener som gjengir tilbedelsesscenen med De vise menn. Mosaikken ble gitt kirken i 1639. Andre deler av fresken befinner seg i Vatikangrottene, i Firenze og i Orte.

Inventar

Kirkens viktigste relikvie er hodeskallen og ben fra Sankt Valentin som til vanlig er stilt ut i en glassmonter og tatt frem til feiringen av hans dag den 14. februar.
Påskelysestaken er fra 1200-tallet.

Krypten

Under kirkealteret er det en krypt fra 700-tallet som er bygget av pave Hadrian I. Dens formål var å huse de mange relikviene han hadde tatt fra katakombene. Krypten er treskipet hvor skipene er atskilt med søyler, et tverrskip og en apside. Sideveggene har 16 rundbuede nisjer med marmorhyller til å vise frem av relikviene for pilegrimene. Krypten ble bygget ved å uthule det massive podiet i det eldre, romerske templet. Gulv og tak er bygget av store tuffblokker herfra. I sideveggene kan man se enda flere tuffblokker.

Billedgalleri

Litteratur

  • Eitrem, Ingrid; Cosmati-arbeider i Santa Maria in Cosmedin : form, funksjon og kontekst masteroppgave i kunsthistorie UIO 2008
  • Fischer, Heinz-Joachim : „Rom. Zweieinhalb Jahrtausende Geschichte, Kunst und Kultur der Ewigen Stadt“, DuMont Buchverlag, Köln 2001, S. 236 – 237. ISBN 3-7701-5607-2
  • Gizzi, Federico : Le chiese medievali di Roma, Newton Compton.
  • Kolb,Frank: Rom, die Geschichte der Stadt in der Antike, C. H. Beck, München 1995. ISBN 3-406-39666-6
  • Massimi, Giuseppe : „La Chiesa di S. Maria in Cosmedin“, Eigenverlag der Kirchengemeinde, Rom 1989.
  • Portoghesi,Paolo : Roma - un’altra città, Newton Compton Editori, 1990.
  • Webb, Matilda: The Churches and Catacombs of Early Christian Rome, Sussex Academic Press, Brighton 2001. Kap. Santa Maria in Cosmedin. ISBN 1-902210-58-1.

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Santa Maria in Cosmedin.

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi
Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton