Schak Bull

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Schak Bull
Sandvikskirken ble fullført under Bulls ledelse i 1881 etter arkitekt Norgrenns tegninger.

Schak August Steenberg Bull (født på gården Fargeraas, Årstad, Bergen 10. mai 1858, død i Bergen 25. januar 1956) var en sentral arkitekt i Norge på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Bull ble tidlig en sentral skikkelse i Bergens arkitektstand og utførte en mengde viktige bygninger. Mange av Bergensbygningene gikk tapt i Bergensbrannen 1916. Schak Bull var nevø av Ole Bull og fetter av Edvard Grieg.

Utdannelse og studier

B. Kroepeliens forretningsgård, Christies gate 14 (1896-7)
Inngangsparti, Christiesgate 14, Bergen, tegnet av Bull i 1896-7.
Ytre Arna kirke, tegnet av Bull i 1899.
Schak Bulls fasade fra 1914 for gardinfabrikken i Lars Hillesgate i Bergen er inspirert av lokal historie og tegnet i hanseatisk stil.
Trikkestallen, Møhlenpris. Vognhall for Bergens Elektriske Sporvei (1912/1915). Nå lokale for Bergen Tekniske museum.
Troldhaugen ble tegnet av Bull i 1885 for hans fetter Edvard Grieg.
AS Skandinavisk Aktietyllgardinfabrik / Tangens gardinfabrik (C. Sundt) var i sin tid Skandinavias største gardinfabrikk.
Malt skilt: Skandinavisk Aktietyllgardinfabrik på fasade i Bergen sentrum.
Berger kirke i Svelvik fra 1895 i middelalderinspirert sveitserstil.

Schak Bull ble utdannet ved bygningsavdelingen på den polytekniske høyskole i Zürich i årene 1875-79 under professorene Georg Lasius, Julius Stadler og Ernst Georg Gladbach. Han besøkte verdensutstillingen i Paris 1878 og foretok flere studiereiser, blant annet til Tyskland i 1889 og 1898. I 1900 reiste han til England, Frankrike, Sveits og Østerrike-Ungarn.

Stilvirtousen

Bull ble ansatt som assistent under arkitekt Ernst Norgrenn i 1879. Året etter døde Norgrenn og under Bulls ledelse ble arbeidet med Sandvikskirken (etter Norgrenns tegninger) fullført i 1881. Bull etablerte eget i 1880 og ble etterhvert en meget fasjonabel og produktiv arkitekt. I Bergen tegnet han tilsammen 186 bygninger. Bulls 1800-tallsarbeider omfattet en rekke ulike bygningstyper og stilarter. Han er blitt beskrevet som 'stilvirtous' og hans arkitektur spegler tiden han levde i. Den eklektiske historismen preger hans 1800-tallsarbeider.

En ny tid

Bulls arkitektur ble sterkt kritisert mot slutten 1800-tallet, da tiden var åpen for en mer nasjonalt orientert arkitektur. Den nye stilen, jugendstilen, og regionale tradisjoner ble også viktig. På dette tidspunktet hadde nye, unge arkitekter begynt å markere seg i Bergen. I fremste rekke sto Jens Zetlitz Kielland (1866-1929) som hadde etablert kontor i Bergen i 1894. Kielland fikk tidlig i karrieren prestisjetunge oppdrag som Gamlehaugen til Christian Michelsen i 1899 og den nye Tyskebryggen i 1900. Sammenlignet med Schak Bull, var Kiellands arkitektur stilmessig mer nasjonalt og regionalt forankret. Mot slutten av 1800-tallet forlot også Bull den internasjonale historismen, og hans arbeider ble både preget av jugendstil og regional arkitektur, ofte inspirert av lokale 1700-tallsforbilder i Louis seize og empire. Flere av arbeidene fra tiden 1914-1929 ble tegnet sammen med sønnen Jens Munthe Bull. På sine eldre dager tok også Bull selvkritikk for husene han tegnet i tysk stil. Han skrev i 1932 at han gledet seg over at mange av husene hans hadde forsvunnet i den store brannen (Bergensbrannen 1916). Dette utsagnet kan settes i relieff hvis en sammenligner Bulls eklektiske historisme med den kubiske Harbitzgården, Torvalmenningen 2a, tegnet av hans sønn Jens Munthe Bull i 1935.

Utvalgte verker

Alle verkene ligger i Bergen om ikke annet er nevnt.

  • Vetrlidsalmenningen 3 (1884), middelalderhistorisme, senere modernisert
  • Bergens Håndverksforenings aldershjem (1884)
  • Troldhaugen, (1885), villa i sveitserstil for Bulls fetter Edvard Grieg
  • D. Irgens Faye, murvilla i Villaveien 9, nybarokk
  • Lehmkuhls villa (1885), nyrenessanse
  • Ynglingeforeningens forsamlingshus (1888), nygotikk
  • Lasarettet i Sandviken, Ladegårdsgaten 65 (1890), (Sandviken sykehus, senere tilbygget og modernisert
  • Villa i Kalfarveien 42, (1893)
  • Torvallmenning 12, (1894)
  • Berger kirke, Svelvik (1895), middelalderinspirert sveitserstil
  • Sjøfarendes aldershjem kapell (1896, nygotikk)
  • Restaurering av Korskirken (Bergen) i (1896)
  • B. Kroepeliens forretningsgård, Christies gate 14 (1896-7)
  • Villa i Store Parkvei 1 for Albert Gran, (1897), sveitserstil (revet på slutten av 1960-tallet)
  • F. H. Olsens trykkeri (1897)
  • Utstillingspaviljonger på Bergensutstillingen for Nyblin og Sævareids papirfabrikk (1898)
  • Gardinfabrikker for AS Skandinavisk Aktietyllgardinfabrik / Tangens gardinfabrik (C. Sundt) (1890/1898/1914)
  • Hotel Boulevard, Olav Kyrres gate 25-27 (1899), senere ombygget
  • Ytre Arna kirke, (1899)
  • Trevilla for Magdalon Mowinckel, Store Parkveien 3a, (1901), jugendstil og lokal tradisjon
  • Den Sudmanske stiftelse, Sudmannsvei 5, (1902), barokkinspirert jugendstil
  • Bergens Guttehjem, Ullnesøyen, Garnes (1904), (nedbrent 1983)
  • Stavanger tollbod, Stavanger (1904-05), jugendstil
  • W. Jebsens villa, Kalfardalsveien 45a (1905)
  • Krematoriet på Møllendal (1906, Norges første)
  • Seks bolighus i Ekernbakken (1909)
  • Vognhall for Bergens Elektriske Sporvei (1912/1915)
  • Egen villa, Kalfarveien 67 (1915)
  • Bergens telefonkompagni, Markeveien 1 (1915, fasade ved arkitekt Einar Oscar Schou)
  • Anna Jebsens Minde, Kalfarveien 83 (1917), sammen mesønnen Jens Munthe Bull
  • Bergens Kreditbank, Vågsallmenningen 14-22 (1918]]). Tilbygg til Herman Schirmers (1876]) og Adolph Fishers (1897) bygg i italiensk nyrenessanse.
  • Stinesens villa, Fjellveien 164 (1923)
  • Kysthospitalet i Hagavik, Os, sammen med sønnen Jens Munthe Bull, (1924)


Litteratur

  • Åse Moe Torvanger, Norsk kunstnerleksikon, bind 1, Universitetsforlaget, Oslo, 1982, s. 355
  • Nordhagen, Per Jonas, En storby i miniatyr : Bergens bygningsverden 1850-1916. Artikler om arkitektur, Tapir akademisk forlag, Trondheim, 2006.

Eksterne lenker