Schola cantorum

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Schola Cantorum i Basilica di San Clemente i Roma

Schola cantorum (latin, sangskole) er en lukket sangertribune i midtskipet, blant annet i de romerske kirkene, som kan ha blitt brukt til å huse kor under den kanoniske bønnemessen. Den er lukket for koret og plassert midt i hovedskipet i tidlige kirkebygninger.

Schola cantorum kan også bety en sangskole for kirkekor. Ofte er korskolene tilknyttet et kloster eller en katedral. Betegnelsen er også brukt som navn på selve koret.

Innhold

Bakgrunn

Schola cantorum er opprinnelig betegnelse på sangskole tilknyttet en større kirke. Gregor den store (pave 590–604) reorganiserte Schola Cantorum i Roma, visstnok grunnlagt på 300-tallet, og gjorde den til et mønster for slike institusjoner. Spesielt før noteskriften var fullt utviklet spilte de en betydelig rolle for pleien og traderingen av katolsk kirkesang.[1]

Arkitektur

Schola cantorum har siden 1500-tallet blitt brukt for å betegne innheininger som er plassert i midtskipet i romerske kirker i middelalderen. I løpet av 1700-tallet ble denne begrepsbruken befestet. Siden schola cantorum er benyttet som en betegnelse på denne formen i midtskipet, har det ført til en forvirring om innheiningens funksjon i kirkerommet. Ordet schola cantorum er semantisk knyttet til et kor som ble benyttet i en pavelig liturgi under Gregorius I (590- 604).127 Denne semantiske tilknytningen har ført til at det har blitt antatt at schola cantorum i de mange kirkene i Roma i høymiddelalderen var konstruert for å bli benyttet av et pavelig kor. En slik funksjonell tilknytning har vist seg å være delvis basert på feil. Forskningsarbeidet som forklarer denne innheiningens funksjon, er knyttet til forholdet mellom liturgi, seremoniell tekst og arkitektonisk form.[2]

Navn på kor

I nyere tid finner man betegnelsen schola cantorum brukt som navn på kor, og på fagskoler som opprinnelig hadde kirkemusikk som sitt spesialfelt. Hva sistnevnte bruk angår, kan nevnes den institusjon som Charles Bordes, Vincent d'Indy og Alexandre Guilmant grunnla i Paris 1896,[3] og Schola Cantorum Basiliensis i Basel, grunnlagt av Paul Sacher 1933.[4]

Referanser

  1. New Advent
  2. Eitrem, Ingrid; Cosmati-arbeider i Santa Maria in Cosmedin : form, funksjon og kontekst, side 31
  3. La Schola cantorum
  4. Schola Cantorum Basiliensis

Litteratur

Eksterne lenker


Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi
Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton