Sentrum (Bergen)

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Kart over Sentrum
Tegning: Bergen kommune
Manufakturhuset
Foto: Frode Inge Helland

Sentrum er et strøk i Bergen som grenser mot strøkene Vågsbunnen, Strandsiden, Engen, Nygård og Marken.

Sentrum består av området rundt Torgallmenningen og Lille Lungegårdsvann , og dette utgjør kjernen i det som etter brannen i 1855 har vært regnet som byens sentrum. Med unntak av husene på Rådstuplassen, ble alle bygningene innenfor dette området ødelagt i Bergensbrannen i 1916. Etter dette ble det utlyst en reguleringskonkurrans som skulle danne grunnlag fror gjennoppbygningen.

Området rundt Torgallmenningen og Smålungeren utgjør kjernen i det som etter brannen i 1855 har vært regnet som byens sentrum. Det tilsvarer det området som er beskrevet her. Med unntak av husene på Rådstuplassen, ble all bebyggelsen innenfor dette området flammenes rov i 1916-brannen. Dette ga muligheter til en oppbygging av ”moderne” bygårder, med Torgallmenningen som det definitive sentrum. Arkitekt Finn Berner utformet bygningene og plassen i 1923. Plassen med bygningene rundt, er et hovedverk i norsk klassisisme, og regnes for å være et av de flotteste byrom i Norden.

Regulering av sentrum

Brannen hadde lagt øde hele området mellom Torgallmenningen og Murallmenningen. På en natt var det sentrum som gikk tilbake til middelalderen lagt i aske. Det første en måtte gjøre var å gjerde inn brannområdet. Så ble de farlige restene sprengt. Tilbake sto det 17 bygninger eller bygningsrester, blant annet Telefonkompaniets nye hus i Veiten, som står der den dag idag. Det ble ryddet veier for å skaffe forbindelse til Nordnes og Engen. Nå kunne det store reguleringsarbeidet begynne.

Det ble utlyst en stor reguleringskonkurranse, og vinneren, Albert Lilienberg og 2. pris vinneren Georg Greve, fikk i oppdrag å regulere det nye sentrum.

Lilienberg og Greve fikk hjelp av arkitekt Ole Landmark til å utarbeide en bebyggelsesplan for sentrum. Landmark var særlig flink med bergensk arkitektur og byggetradisjon. Hensikten var gjennom en bebyggelsesplan å sikre en vakker og harmonisk gjenoppbygging av byen. Reguleringsplanen hadde bestemte arkitektoniske virkninger og krav som måtte oppfylles utfra forfatternes forutsetninger. Det var derfor naturlig å gi retningslinjer gjennom en bebyggelsesplan. I april - mai 1917 var den ferdig med fasade- og perspektivtegninger til et nytt sentrum. Oppgaven falt i to deler: å gi et skjema med positive bestemmelser for bygningene, og å gi et bilde og et miljø. Første delen besto i, ved hjelp av tegninger, å fastslå gesimshøyder, takfall, takhøyder, vindus- og etasjehøyder som var bundne retningslinjer. Den andre delen var å utrede de forskjellige strøks arkitektoniske utforming, fordele de offentlige og halvoffentlige bygninger i strøket og å sørge for en god helhetsvirkning.

Det nye sentrum

Dette ga muligheter til en oppbygging av «moderne» bygårder og med Torgallmenningen som det definitive sentrum. Arkitekt Finn Berner utformet bygningene og plassen i 1923. Plassen med bygningene rundt, er et hovedverk i norsk klassisisme.

Viktige gater

Viktige Bygninger

Parker/grøntområder

Eksterne lenker

Litteratur

  • Greve, Georg; «Bergens gjenreisning efter branden», Kunst og Kultur 1918
  • Ihlebæk, Oscar; Bergensbrannen 1916, Bergen 1958
  • Nordhagen, Per Jonas; «Between Sitte and the City Beatiful», Norges Allmennvitenskapelige Forskningsråd, Trondheim 1988
  • Nordhagen, Per Jonas; «Sentrum Reguleres 1850 - 1990», Bergen Byplan Historie Visjon og Virkelighet, Bergen 1990
  • Nordhagen, Per Jonas; «Torgalmenningens Historie Med utgangspunkt i planarbeidet etter 1916 Brannen», Bergen 1992
  • Strøk: BKSAKNR.200107583/24
  • Thune, Nina; Gjenreisningen etter Bergensbrannen i 1916, byplan og byggestil pdf, Mellomfagsoppgave i kunsthistorie ved UiB


Bergen komm.png Denne artikkelen er
en del av prosjekt Strøk i Bergen.