Sfumato

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Sfumato er en italiensk betegnelse for røyk. Benyttes i maleri for å beskrive glidende overganger mellom forskjellige valører, slik at skiftet ikke er mulig å identifisere. Maleriet er uten konturer, helheten er svøpt i en lysende tåke.

Den avansert maleteknikk ble brukt i renessansen. Teknikken krever stor nøyaktighet og er opptatt av å viske ut konturer og skape mer liv i bildet. Det kanskje mest kjent sfumato-bildet i verden er Leonardo da Vincis maleri Mona Lisa. Sfumato-teknikken blir brukt også idag, men er krevende og vanskelig og er derfor ikke mye utbredt.

Sfumato er italiensk og kan oversettes med noe sånt som tåkete eller disig. Ordet er avledet fra fumo, som betyr røyk. Sfumato-bilder har ikke linjer eller streker, men lar alt flyte over i hverandre for å skape en livlig effekt.

Bruken av sfumato rundt Mona Lisas munn har ført til stor debatt om hvorvidt kvinnen på bildet smiler eller ikke.