Skjerjehamn

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°56′31,65″N 4°57′21,20″Ø

Skjerjehamn 1870.
Foto: Kart i skolen
Skjerjehamn 1870.
Foto: Kart i skolen

Skjerjehamn er et tidligere kremmerleie og privilegiested (handelsted) fra midten av 1600-tallet på nordvestsiden av Sandøy i Gulen kommune, Sogn og Fjordane fylke. Det er sentralt beliggende i kystleden mellom Bergen og Sogn og Fjordane. Stedet har vært så sterkt preget av endringene i kommunikasjonsmønsteret. Ligger stedet isolert uten fast rutesamband, knyttet til Sandøy gjennom en veifylling over det smale sundet. Men helt frem til 1950-tallet var Skjerjehamn ett av de viktigste knutepunktene i ferdselen i Sogn og Fjordane. Den lune havnen sør for Sognesjøen var en av de viktigste jektehavnene på Vestlandskysten. Her var det også at Fylkesbaatene sine ruter mellom Sogn og Nordfjord korresponderte. Her var butikk, poståpner, telegrafstasjon, notheng/notbarkeri, slipp/mekanisk verksted, trelastlager, dampskipsekspedisjon, samt et lite gårdsbruk. Hovedhuset i sveitserstil ble reist i 1891 I dag er stedet drevet som pensjonat og museum og er svært verneverdig.

Innhold

Historie

Wilhelm Schreuder, Skjerjehamn, eier 1873-1880.
Avfotgrafering: Frode Inge Helland
Otto Schreuder, Skjerjehamn, eier 1880-1918.
Avfotgrafering: Frode Inge Helland
Johannes Steine, Skjerjehamn, eier 1918-1954.
Avfotgrafering: Frode Inge Helland
Ola Braanaas Under avdukingen av statuen i Skjerjehamn
Foto: Nina Aldin Thune
Skjerjehamn 1870.
Gjestgiveriet på Skjerjehamn
Foto: Bjarne Thune
Gjestgiveriet
Foto: Bjarne Thune
Spisestuen
Foto: Bjarne Thune
Interiør
Foto: Bjarne Thune
Soverom
Foto: Bjarne Thune
  • 1640 (Omkring) Johan Dirch, første kjente kremmeren på Skjerjehavn.
  • 1665 Johan Dirch registrert i manntallet som "Borger i Bergen och Ansættig i Schierjehafen".
  • 1697 Tinget for Gulen skipsreie legges til Skjerjehamn og det bygges Tingstove og Borgstove i tillegg til de bygningene kremmerleiet hadde fra før.
  • 1701 Jakob Robertsen gjestgiver på stedet.
  • 1706 Skjerjehamn omtales som ”fornødent gjestgiveri midt i leden hvor det fra gammelt av har vært et kremmerleie (handelssted) hvor det nå holdes gjestgiveri”. På denne tid blir det holdt skifte etter gjestgiver Karsten Jacobsen i Skjerjehamn.
  • 1723 Stedet er nevnt under navneformen ”Schjerjehafn”.
  • 1750 Innehaveren av stedet omtales som ”Gastgiberei udi Schjerjehafn”.
  • 1753 Gabriel Andreas Jæger får gjestgiveriprivilegium. Han blir flere ganger saksøkt for å ha solgt øl og brennevin på søn- og helligdager ved Eivindvik kirke.
  • 1795 Jæger selger gjestgiverstedet til Torgeir Olsen Bjelland.
  • 1797 Bjelland selger videre til Lars Olsen Helland.
  • 1801 Andreas Jæger dør og Lars Olsen Helland får kongelig bevilgning ved skyss-skiftestedet Skjerjehamn.
  • 1838 Helland selger Skjerjehamn med gården Blidensol på nordpynten av Sandøy til svigersønnen Sunde Ross.
  • 1840 Sokneprest Niels Griis astrup kjøper Skjerjehamn for å få slutt på både gaukeomsetningen rundt kirken i Eivindvik og alt som fulgte med brennevinsbulen i Skjerjehamn. (Presten Dahl, som møtte på Eidsvoll for Nordre Bergenhus i 1814, var en av de fem som stemte mot foreningen med Sverige. Han var medlem av Stortinget i perioden 1827 – 1828 - 1830.)
  • 1843 Skjerjehamn blir etablert som dampskipsstopp.
  • 1847 Gabriel Ross, sønn av Nathanael Sunde Ross, sitter som gjestgiver og handelsmann.
  • 1861. Den bergenske malermester Wilhelm Schreuder kjøper stedet og slår seg ned der og fortsetter driften.
  • 1873 Wilhelm Schreuder omkommer under særlig dramatiske omstendigheter da båten han befant seg i sammen med flere andre veltet på vei til sønnen Ottos konfirmasjon. Alle de ombordværende druknet så nær som sønnen Otto. Wilhelm Schreuders enke driver forretningen videre.
  • 1880 sønnen Otto Schreuder får skjøte på stedet.
  • 1891 Otto Schreuder bygger det store våningshuset i sveitserstil som i dag preger stedet.
  • 1904 Otto Schreuder representerer Nordre Bergenhus på Storinget i perioden 1904-1906.
  • 1918 Stedet overtas av Johannes Steine, Otto Schreuders svigersønn, som fortsetter driften under navnet ” Schreuders efterfølger”. Han utvider driften til også å omfatte eksport av laks og kveite, hummer og ål i kasser til England og det ble drevet tørking av torsk (torskeberg) og oppkjøp av fisk og skalldyr. Dette medførte at en englender slo seg ned ved Skjerjehavn og pakket og skipet eksportvarer i konkurranse med Steine, før han etter syv-åtte års tid ga opp foretaket og eiendomme ble slått inn under Steines. Steine opprettet trelastforretning og en tid var det også fylkets eneste trelastlager. Han setter opp staker langs innseilingen til havnen, bygger om kaien og ved siden av landhandleriet, eksportforretningen, dampskipsekspedisjonen, posten og telefonen utvider virksomheten til å omfatte et notbarkeri og et lite verksted for reparasjon av motorfartøyer opp til 70 fot og produserte en glødemotor på 3 hk med navnet FØNIX.
  • 1923 Funn av 2 steinalderboplasser. Rundt 1920 var det så godt som ingen veier i distriktet, og handelstedet på Skjerjehamn var omtrent uten konkurranse fra landtransport. Dette var Skjerjehamns «glansperiode». Etter andre verdenskrig ble det bygget veier og grunnlaget for Skjerjehamn ble endret. Sakte men sikkert tapte Skjerjehamn næringsgrunnlaget sitt.
  • 1929 Skjerjehamn var stoppested for 17 forskjellige båtruter i tillegg til de lokale båtruter.
  • 1930-årene Den økonomiske krisen på 1930-tallet rammer også Skjerjehamn, og utover i 1930-tallet tapte Skjerjehamn sin betydning som trafikknutepunkt. Etter andre verdenskrig ble det bygget veier og grunnlaget for Skjerjehamn ble endret. Sakte men sikkert tapte Skjerjehamn næringsgrunnlaget sitt.
  • 1954 Berhard Hesvik overtar stedet og tar i mot sommergjester.
  • 2005 Ola Braanaas, fiskeoppdretter kjøper Skjerjehamn fra Bjarne, Arne og Målfrid Hesvik.
  • 2007 Kongestatuen av billedhogger Knut Steen, som ble underkjent som kongemonument av Oslo kommune, blir reist i Skjerjehamn.

Gjestgiveriet på Skjerjehamn

Gjestgiveriet på Skjerjehamn ligger på nordvestodden av Sandøya på en øy like ved. Det er senere laget en fylling til Blidensol. Bygningen som inneholder hotell og gjestgiveri er fra 1891.

Skjerjehamn skal ha vært kremmersted fra gammelt av. Oftest var det kjøpmenn fra Bergen som fikk igang disse stedene langs kysten. Det ble satt opp hus og så sendte man handelsmenn dit. [1]

Den første kremmeren var Jon Dirch som ifølge manntall skal ha drevet «Kremmerleie» i 1665. Jakob Robertson var gjestgiver til 1707. [2]

Det første kongelig privilegium

Lars Pedersen Møhlen en nevnt som gjestgiver i 1728. Konen hans het Ingeborg Jacobsdatter. Lars hadde stor gjeld og måtte auksjonere bort stedet. Han døde omkring 1735. I 1738 greide Ingeborg å kjøpe husene tilbake. Året etter kjøpte hun hele gården Vatsvik ved Skjerjehamn på auksjon. Ingeborg fikk kongelig privilegium til å drive gjestgiveri i Skjerjehamn 28. mars 1743. I 1746 måtte hun selge til Berte Katrine Brede som var gift med Gabriel Andreas Jæger. 2. februar 1753 fikk han løyve til å drive gjestgiveriet og i 1755 fikk han kongelig privilegium. Jæger ble anklaget for ulovlig brennevinsalg og tyveri og måtte i 1795 selge gjestgiverstedet, holmene og privilegiene til Torgeir Olsson Bjelland. Gjestgiverstedet ble solgt en rekke ganger. I 1838 ble stedet matrikulert og var da eiet av Nathanael Sunde Ross. [3]

30. juli 1840 kjøpte Niels Griis Alstrup Dahl hele eiendommen Han ville få slutt på brennevishandelen, men Nathanael fikk drive virksomheten og i 1847 fikk han kjøpe den tilbake. Han måtte forplikte seg til ikke å selge brennevin til andre enn til ferdafolk. Hans sønn Gabriel Nathanaelson Ross solgte i 1861 Skjerjehamn til Wilhelm Schreuder. Han fikk i 1826 løyve til å drive gjestgiverstedet og handelen i Skjerjehamn. Det kom nå istand dampbåtrute mellom Stavanger, Bergen og Lærdal som stoppet i Skjerjehamn. Fylkesbaatane kom i drift i 1858. [4]

Beskrivelse av stedet

I Skillingsmagasinet fra 1870 er stedet beskrevet:

Sitat Stedet frembyder som saamange andre Handelssteder paa vor Vestkyst, med sin Gruppe af hvidmalede, vel vedligeholdte Huse, med en grøn Plet og nogle Træer i sin umiddelbare Nærhed, et venligt Skue, der gjør et saameget mere behageligt Indtryk som det afgiver en sterk kontrast til de Nøgne og golde Omgivelser. Sitat
Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid bind 3 side 32

Skjerjehamn bygges ut

Otto Kristian Schreuder fikk skjøte på eiendommen 23. juni 1880. Otto bygde mange hus på eiendommen. I 1891 satt han opp den store hovedbygningen som står der nå. Byggmester var Anders O Korsvold. Huset er i to etasjer med loft og kjeller. Bygningen inneholder inneholdt gjesterom for overnatting og bolig for eieren. Bygningen er i sveitserstil. [5]

Samme året bygget han kai til dampbåtene. I 1896 satte han opp et stort trelastlager. Poståpneri, telegrafstasjon og rikstelefon kom til Skjerjehamn i hans dager. Landhandelen økte sterkt og Skjerjehamn ble omlastningssted for flere båtruter. Schreuder drev Skjerjehamn til 1918. Da flyttet han og familien til Bergen. [6]

1900-tallet

Schreuders eldte datter Gunhild Ottodatter Schreuder giftet seg med Johannes Iverson Steine som drev trelastfabrikk i Dingja tok over Skjerjehamn i 1918 og satte opp notbarkeri, nothenge og en slipp. I 1926 satte han opp ny butikk og kontorbygning nede ved kaien. under krisetiden i 1930-årene måtte han selge ut det meste. Ingolf Troland kjøpte det som var igjen av eiendommen i 1946 og drev den til 1954. Franz Berhnard Hesvik kjøpte eiendommen i 1954. Husene ble satt i god stand og fikk innlagt vann og bad. Barna hans Arne, Bjarne og Målfrid fikk skjøte på eiendommen i 1982, men hadde da flyttet til Bergen. [7]

2000-tallet

I 2004 besluttet søskenene Hesvik å selge eiedommen. Siden 1996 hadde det blitt drevet en enkel form for utleie av husene da det ikke var tilstrekkelig med rom til å drive lønnsomt.[8] I 2005 kjøpte fiskeoppdretter Ola Braanaas Skjerjehamn. Han har rustet opp stedet til å bli et moderne reiselivsanlegg men samtidig prøvde han å ta vare på de historie røttene. 4. august 2007 ble statuen av Olav V avduket den var laget av billedhuggeren Knut Steen.[9]

Referanser

  1. Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 23
  2. Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 25
  3. Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 26-28
  4. Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 28
  5. Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 32
  6. Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 32
  7. Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 34
  8. Reigstad, Magne: «Kvitter deg med kystperle»
  9. Fylkes arkivet: «Handelsstaden Skjerjehamn»

Litteratur

  • Brekke, Ingeborg; «Skjerjehamn - eit handels-og kommunikasjonssenter i leia» i Glimt fra Gulen 1998
  • Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, Gulen Kommune 1996
  • Munksgaard, Jan Henrik : Gamle Handels- og gjestgiversteder på Vestlandet. Del 3. Sogn og Fjordane. Kystmuseet i Sogn og Fjordane - Historisk museum, Bergen. Bergen 1980.
  • Reigstad, Magne: «Kvitter deg med kystperle» i Bergens tidende, Hus og hjem side 4 10. september 2004

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Skjerjehamn.

Commons

Commons har multimedia
for Skjerjehamn.

Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton