Skrivergården Løken

Fra Kunsthistorie
(Omdirigert fra Skrivergården Leikvin)
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°30′49,12″N 5°43′31,62″Ø

Skrivergården Løken, Leikvin kultursenter. Nordøst.
Foto: Frode Inge Helland
Kart over Naustdal, Nordfjord.
Foto: Frode Inge Helland
Kart over Løken, Nordfjord.
Foto: Frode Inge Helland
Flyfoto.
Foto: Frode Inge Helland
Inngangsparti stall. Museum for landbruksredskaper. Nord.
Foto: Frode Inge Helland

Skrivergården Løken, ved utløpet av elven Hjalma i Naustdal i Eid kommune i Nordfjord, er opprinnelig sete for en stormannsett og ble på midten av 1700-tallet sorenskrivergård. Det opprinnelige navnet er Leikvin, som kan bety at stedet har vært samlingsplass og kultursentrum i førkristen tid.

Den nåværende hovedbygningen ble oppført i 1790 og har en lengde på 27m og en bredde på 11m. Samlet golvflate er ca. 600m2. Interiøret ble både standsmessig og tidsmessig utstyrt. Salene i huset vart bl.a. prydet med hollandske tapetmaleri og dekorasjoner i hyrdestil malt direkte på veggene.

Kunstnerparet Inge Rotevatn og Siv Jørstad drev Løken i 20 år som kultursenter. De har mottatt Fylkeskulturprisen og Eid kommunes kulturpris for arbeidet sitt på den gamle sorenskriver-garden.

Innhold

Historikk

Middelalder
  • 1300-1330 Løken er ættegarden til Einride Simonson Lagmann, lagmann i Bergen. Også i tiden etter reformasjonen var garden adelsgods.
1600-tallet
  • 1626 Adelsmannen Claus Brockenhus er eier av Løken.
  • 1651 Løken eies av bergenske byborgere.
  • 1690 Sorenskriver Jacob Henrichsen bosetter seg på gården.
1700-tallet
  • 1700-tallet Løken etableres som sorenskrivergård i den kjøpes av sorenskriver Peder Clausson Paust. Senere selger hans enke, Margrete Dortea Kjær, gården til sorenskriver Povel Schonvig.
  • 1756 Sorenskriver Lauritz Stub overtar gården og overlater gården senere til til sønnen Johan Daniel Stub.
  • 1790 Johan Daniel Stub setter opp den nåværende hovedbygningen. Byggmester er Ola Olsen Nord (som også satte opp Boalthgarden på Gjerde i Eid).
1800-tallet
  • 1803 Løken selges på auksjon til dikterpresten Claus Frimann i Davik og ble i slektens eie i 43 år.
  • 1846 Gården blir igjen solgt på auksjon til sorenskriver Huitfeldt for 1 300 speciedaler.
  • 1862 Gården blir offentlig sorenskrivergård, hvor sorenskriveren har både sin bolig sitt kontor, vet at den selges til staten ved Opplysningsvesenets fond for 5 500 speciedaler.
  • 1897-1898 Nyrenessansevinduene erstattes med krysspost og avekker helhetspreget utvendig og innvendig.
1900-tallet
  • 1950-årene Borgstova rives.
  • 1957 Sorenskriverkontoret flyttes til det nye senteret Nordfjordeid hvor det også blir bygget ny sorenskriverbolig. Embetsmannsården Løken selges til Eid kommune og blir stående tom. Riksarkitekten skriver i sinn rapport at bygningen er for angrepet av mått til å la seg reparere. Justisdepartementet er villig til å redde visse bygningsdeler som muesumsgjenstander. Kommunen, ved ordfører Berge Smørdal får i stand et samarbeid med Fortidsminneforeningen sin avdeling i Bergen.
  • 1958 Som et resultat sv dette samarbeidet blir det utført en del reparasjoner og de verste lekkasjene tettet på hovedbygningen.
  • 1962 Fortidsminneforeningen får bevilget penger fra flere offentlige institusjoner til å foreta en del nødvendige istandsettings- og sikringsarbeid. Tapetene ble restaurert og dørene og brannmuren fikk tilbake de opprinnelige fargene. Bygningen ble utvendig malt. Bygningen ble reddet, men uten at det ble utarbeidet planer for fremtidig bruk.
  • 1969-1970-tallet Restaureringsarbeid på hovedbygningen.
  • 1974 Kunstneparet Inge Rotevatn og Siv Jørstad kjøper bygningen for å bruke den som en sentral del av det lokale kulturtilbudet ved å bruke bygningen som bolig, atelier, skiftende utstillinger, konserter og mindre teaterforestillinger. Ekteparet får positive reaksjoner fra Eid kommune, Norsk kulturråd og Riksantikvaren. Det ble bevilget penger til restaurering av storstuen, salen og det blå kabinettet av Riksantikvaren. Kulturrådet beilget penger til utstillingslokale, atelier, verksted, og finansieringen boligdele gikk gjennom Husbanken.
  • 1976-1996 Leikvin kultursenter får sete i hovedbygningen, utstillingslokalene i andre etasje åpnes for publikum.
  • 1977 Den første utstillingen åpner 13. november med en minneutstilling av kunstneren H. W. Singer. Senteret skulle være kulturformidler med hovedvekten på billedkunst. Ekteparet åpner også et museum for jordbruksredskaper i den gamle fjøsbygningen.
  • 1996 Etter 20 års drift blir kultursenteret lagt ned. Bygningen fortsetter fremdeles bolig og atelier.
  • 2002 Riksantikvaren bevilger 25 000kr til maling av hovedbygningen.

Billedgalleri

Litteratur

  • Aaland, Jacob: Nordfjord - Fraa gamle dagar til no - II. Einskilde bygder - I. Eid-Hornindalen. Bergen 1909.
  • Lavik, Per Jahn: Løken i Eid - skrivargard og kultursenter. Artikkel i Jul i Nordfjord 1984.
  • Jol i Nordfjord 1984: Leikvin- kultursentrum med tradisjonar. Intervju med Inge Rotevatn.

Eksterne lenker

Sogn og Fjordane fylkekommune. Fylkesarkivet

Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton