Smørhamn

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°46′10,82″N 4°56′1,45″Ø


Smørhamn.
Kart: Kart i skolen
Smørhamn.
Kart: Kart i skolen
Smørhamn.
Kart: Kart i skolen
Smørhamn. Mars 2011.
Foto: Frode Inge Helland
Smørhamn sept. 2011. Sjøbodene med glimt av våningshuset. Sjøboden på sørsiden (t.v.) er innredet til overnatting og servering.
Foto: Frode Inge Helland

Smørhamn er et gammelt handels-, gjestgiveri, privilegiested og skysstasjon helt på sørspissen av Bremangerlandet. Her var det handelsbod, brennevinsutsalg, gjestgiveri og store salteboder.


Innhold

Historikk

  • 1600-tallet. Smørhamn kan følges som kremmerleie.
  • 1662 Eieren i Smørhamn, Griggus Chreutziger, løser borgerbrev i Bergen.
  • 1664 Den første som nevnes er en kremmerkvinne med navnet Magdelene. Samme år blir en «Kremmerquinde» fra Smørhamn – «Magdalene Smørhaffn» - nevnt som medskyldig i en hekseprosess i Breim. Trolig var dette ektemaken til Griggus Chreutziger, Magdalena Throelsdotter Glad.
Balchen-perioden
  • 1680 Den første kjente handelsmann og gjestgiver, Jørgen Berentsen Balchen fra Vereide i Gloppen, kommer til Snørhamn. Denne slekten kom til å sette sitt preg på stedet heilt frem til 1777. Balchen-familien hadde dessuten slektsband til folk som dreiv handel på Holmen i Bremanger.
  • 1726 Hans sønn, Anders Jørgensen Balchen (1687–1739) overtar driften etter faren.
  • 1739 Anders Jørgensen Balchen dør. Hans enke Maria Olesdotter Thyges Balchen styrer kremmarleiet frem til hun inngår nytt ekteskap med med Paul Quale. Før ekteskapsinngåelsen med Quale hadde Maria Thyges Balchen vært forlovet med drengen Anders Oleson. Men etter press fra familien som mislikte forholdet måtte hun bryte forlovelsen.
Quale-perioden
  • 1743 Seigneur Paul Qvale løser borgerbrev og overtar driften på Smørhamn. Paul Quale hadde en sønn, Mads Tybring Quale, som i 1758 er eier av kremmerleiet Holmen i Bremanger.
  • 1755 Paul Quale dør. Anders Jørgenson Balchen og Marias sønn Jørgen Anderson Balchen (1687-1739) overtar stedet og privilegiene. Han driver en omfattende fiskeeksport og var kommisjonær for bergenske fiskekjøpmenn. Jørgen hadde i noen år drevet gjestgiverstedet i Osen i Bygstad ( Gaular kommune – Osen Gård) da han giftet seg med enken etter den forrige gjestgiveren der, og han kjøpte også borgerprivilegiene til kremmeren Lauritz Stub på Storgarden Gjerde, da Stub kom i økonomiske vansker. Jørgen Andersson Balchen drev således handel på Nordfjordeid til han flyttt til Smørhamn.
Lexau-perioden
  • 1777 Jørgen Anderssen Balchen dør. Enken, Johanne Nilsson Lax Balchen, selger hele kremmerleiet med unntak av det store våningshuset, et stabbur og et naust for 1100 daler. Salgssummen viser at Johanna ble en rik enke. I tillegg til Smørhamn eide hun to store jordeiendommer i Bremanger-soknet.
  • 1777 Georg Ross som hadde borgerbrev i Bergen (antatagelig opprinnelig fra Shetland) kjøper stedet og driver som handelsmann og gjestgiver.
  • 1785, ca. Hans Arentz beskriver Smørhamn «som det nordligste i den egentlige Leie indefter Frøsøen til Nordfjord, hvis Indbyggere og her udgjøre den fornemste Passage. Det er altsaa ikke saa lige paa Grund af Gjæstgiveriet i sig selv, at dette Sted har i lang Tid staaet i Udraab for et af vore bedste Gjæstgiverier, men mere i Betragtning af dets beieilige Beliggende for Fiskeriet, og den gode Handling, der er i Gang med det omboende Folk, fremfor paa de andre af vore Gjæstgiversteder langs Leien, som ligge noget nærmere Kjøbstasden, og have vel heller ikke havt den Lykke, at have alletider havt saadanne Styrere, som forstode, og formaæde at drive den tilgavns. Men hvor godt Sted Smørhavn end er, have vi dog seet, at Skiftesteder heller burde være ved Gulestøen paa søndre Side af Frøsøen, og fø1gelig maa jeg efter Regelen sige det samme om Gjæstgiveriet; men skal endelig Smørhavn være Gjæstgiverstedet, kunde og Gjæstgiveren der nok tillige bevilges Bikrohold ved Gulestøen og Seljestokken for de Reisendes Skyld, i det ringeste paa det sidstbenævnte Sted».
  • 1791 Henrich Henrichsen Lexau (1769–1806), som trolig kom fra Lerikanger i Sogn, får handelsbevilling til å drive handel og gjestgiveri i Smørhamn mot å betale en engangssum på 50 riksdaler.
  • 1806 Henrik dør. Jens Lind (1788–1842) fra Bergen overtar Smørhamn og driver stedet - trolig for en stor del med handelsbetjenter.
Nedgangstider
  • 1841 Rasmus Andreas Henrikson Lexau (1818 - ?) tar over Smørhamn. Rasmus var en aktet mann i bygden, og ble første ordføreren da Bremanger ble skilt ut fra Kinn som egen kommune i 1866. Men da det rike sildefisket sviktet på 1870-tallet, ble det nedgangstider i Smørhamn.
  • 1858/59 Smørhamn blir stoppested i den første rusten som Fylkesbaatane setter opp for Sunnfjord og Nordfjord.
  • 1862 Smørhamn blir sløyfet som stoppested for Fylkesbaatane og erstattet av Kalvåg.
  • 1865 Andreas R. Lexau driver som landhandler på Smørhamn. Han har flere tilsatte; en handelsbetjent, to tjenestekarer, fire tjenestepiker og en bøkker. 29 menneske er registrert i Smørhamn dette året. Lensmann Steen losjerer hos Lexau. Det bur òg en lærarinne i Lexaus hushold. Det fantes to hushald utenom Lexaus. Det ene var bøkker Simon Monsson med familie og tjenestepike, og det andre var husmannen Ole Larssen og familie. Lexau opparbeider stor gjeld til grossisten Albert Blytt i Bergen.
  • 1884 Blytt overtar Smørhamn.
  • 1886 Henrich Henrichsen Lexau dør. Det ser ut som om hans enke driver videre til sønnen Jens Lind tar over driften. Fra nå av går det tilbake med det ærverdige handelssetet. I de neste årene er det andre enn Blytt-familien som driver handelen og gardsbruket i Smørhamn.
  • 1890 I følge matrikkelen er det Albert Blytt som eier Smørhamn.
  • 1800-tallet, slutten av. Handelsvirksomheten opphører.
  • 1900 Ivar Hanssen Haukenæs er bruksbestyrar på Smørhamn. Han har hustru og tre barn, og en tjenestejente i huslholdet.
Handelen opphører
  • 1915 Sønnen til Albert Blytt, Sigurd Blytt, får Smørhamn
  • 1917 Sigurd Blytt selger videre Jakob Joh. Larsen.
  • 1926, Jakob Joh. Larsen selger videre til Karl Petterson Vadøy. Han driver sildefiske, laksefiske mv. og notbruk. Han er aktiv fisker til 1959. Han hadde også en rekke politiske verv som representant for Venstre.
  • 1956 Det bygges vei mellom Ryland og Smørhamn. Smørhamn blir igjen stoppested for Fylkesbaatane. Mannen som blir kaiekspeditør, Karl Vadøy bygger kai på stedet.
  • 1972 Smørhamn blir stoppested for hurtigbåten mellom Bergen og Nordfjord.
  • 1974 Her blir fergesamband til Kjelkenes og Florø.
Ny tid i Smørhamn
  • 2001 Ingeborg Vadøy er eier av hovedbruket i Smørhamn, mens Johan og Knut Arne Vadøy eier to av de gamle sjøbuene på stedet.

Smørhamn har siden 1926 vært i Vadøy-slektens eie. Men mange av bygningene stod tomme helt til etter tusenårsskiftet, da medlemmer av Vadøy-slekten tok fatt på det store restaureringsarbeidet. Handelsstedet er nå restaurert av Smørhamn Handelsstad AS, eid av ekteparene Synøve og Knut Arne Vadøy og Kari og Johan Vadøy. To par store sjøbuer er bygget om for utleie av husvære til turister, og til kurs- og konferanselokale og er idag (2011) i drift.

Bygninger

Smørhamn 1972, situasjonskart.
Tegning: Kystmuseet i Sogn og Fjordane

I 1755 stod det i alt 33 bygningar i Smørhamn. Alle de gjenværende bygningene står rundt havnen som har form av et langt, smalt sund, og som ender i et naust. På hver side av innløpet til havnen er det bygd opp en stor sjøbu. Våningshuset og den gamle tingstova ligger på nordsiden av havnen. Våningshuset er på halvannen etasje med pultark. Før 1950 årene da huset ble ombygd, var arken spiss. Tingstova er megct sterkt ombygd og blir i dag nyttet til bolig. I dette huset har det også vært butikk.

  • A Våningshus
  • B Sjøbod
  • C Bolig, tidligere tingstue
  • D Naust


Den ene sjøboden ble satt i stand på midten av 1980-tallet, men ble skadd i nyårsstormen i 1992. Den andre sjøboden ble reparert i år 2000, både takstein og kledning ble skiftet. Våningshuset er delvis overhalt, og det er planer om å sette opp et naust (D) som ble revet. Den gamle handelsstaden i Smørhamn er vernet men ikke fredet. Dette begrenser hva en kan foreta av endringer på bygningene. Når alle bygningene er satt i stand, håper en å kunne drive utleie av rom til turister.
Det drives pr. 2011 utleie til turister.

Litteratur

  • Jan Henrik Munksgaard og Nils Georg Brekke: Gamle handels- og gjestgiversteder på Vestlandet Del 3 Sogn og Fjordane. Fylkeskonservatoren i Hordaland, Historisk museum. Bergen 1980.
  • Handelssteder på Vestlandskysten. Gåsungen nr. 3, Ålesunds Seilforening 1996.
  • Førsund, Finn Borgen: Dampen og kaia, Stoppestader for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane 1858-1998, Selja Forlag. Førde 1998.
  • Haarstad, Einar: Gjestgiversteder i Sunnfjord, i Gamalt frå Bremanger. Utgitt av Bremanger Sogelag. Førde 1981.
  • Joleik, Albert Abrahamson: Bremanger Bygdebok, Soga fram til 1801, bind 1. Utgitt av Bremanger Sogenemnd. Bergen 1969.
  • Avisa Firdaposten, Reportasje om sildekokaren Clupea, 1998.
  • Avisa Firdaposten, Reportasje om den verneverdige handelsstaden Smørhamn, 1989.

Film

Tysk TV-serie, Studio Hamburg, Regi Matthias Tiefenbacher: Liebe am Fjord fra norsk kystlandskap, 2010. Episode 2, Sommersturm. Handlingen er lagt til Smørhamn og delvis til Rugsund.

Eksterne lenker

Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton