Stavanger domkirke

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Stavanger domkirke
Stavanger domkirke 075.jpg
Foto:Nina Aldin Thune
Generelt
Byggeår:  ca.1125
Endringer:  Nytt kor etter brann 1272, tårn i vest erstattet med lavt vestparti, 1866-74 rundt 1940 og i 1999 restaurering
Viet til:  Sankt Svithun
Arkitektur
Periode: Skipet romansk koret gotisk
Teknikk:  Mur
Materiale:  Stein
Mål:  utvendge må: kor:22,5x10,5m skip:31,5x20,5m, vestparti 10x10,5m, utvendig lengde 64m
Tårn:  To tårn i øst, frem til 1272 ett tårn i vest
Portal:  Gotisk vestportal, Bispeportal, Anglonormannisk sør- og nordportal
Kor:  Gotisk kor med ribbehvelv
Skip:  Midtskip og to sideskip
Kirkerommet
Prekestol:  1658 av Andrew Smith
Døpefont:  Fra gotikken
Alter:  Alterbord glassmaleri av Viktor Sparre 1957, Scener fra Det nye testamentet
Diverse:  En rekke romanske kapiteler i skipet. Flere Epitafier, Steinportretter i koret av kong Erik Magnusson og kong Håkon V Magnusson

Stavanger domkirke fra første halvdel av 1100-tallet er den eldste stående domkirken i Norge, og er den eneste av Norges domkirker fra middelalderen som har beholdt sitt utseende og vært i kontinuerlig bruk siden 1300-tallet.

Domkirken har vært sete for biskoper for den katolske kirke kanskje fra 1120-tallet til reformasjonen. Etter å ha blitt styrt fra Bergen et par år, ble kirken sete for superintendenter i den Lutherske kirken fra 1539. I 1686 ble bispesetet flyttet til Kristiansand. Domkirken ble igjen bispesete for Den norske kirke i 1925.

Kirken ligger sentralt i Stavanger, ved Breiavatnet i sør, sørvest og Torget med Vågen nord for kirken. Kirken ligger mellom Domkirkeplassen til øst og Kongsgård i vest. Byen Stavanger grodde fram i området rundt Domkirken. I dag regnes Domkirken som "kjernen" i Stavanger sentrum.

Innhold

Historie

Skipet sett fra våpenhuset Åpnngen har romansk klebersteinsinnfatning
Foto: Nina Aldin Thune
Koret er et helstøpt gotisk rom oppført i siste fjerdedel av 1200-tallet De firedelte kryssribbehvelvene springer ut av veggkonsoler
Foto: Nina Aldin Thune
Koret har et originalt grindverksvindu. Glassmaleriene er laget av Victor Sparre i 1957. Alteret har innfelt gotisk klebersteinsplater med forsenkede blomster som trolig stammer fra korets opprinnelige alter
Foto: Nina Aldin Thune
Dobbelt piscina som står på høyde med alteret.
Foto: Nina Aldin Thune
Hode med kongekrone antakelig Magnus Lagabøter
Foto: Nina Aldin Thune
Prekestolen var ferdig i 1658 og er et arbeid i bruskbarokk. Den er laget av Andrew Smith som også skar kirkens fem epitafier
Foto: Nina Aldin Thune
Kamp mellom menneske og maskert løve på kapitel i søndre sideskip
Foto: Nina Aldin Thune
Epitaf skåret av Andrew Smith
Foto: Nina Aldin Thune

Stavanger bispedømme ble antakelig opprettet på 1120-tallet. En kan anta at byggingen av domkirken kan ha startet på samme tidspunkt. Av den opprinnelig kirke er det bare langhuset som står igjen. Dette er en romansk basilika med sideskip og et høyere midtskip. Det opprinnelige romanske koret var enskipet og like bredt, men bare omtrent halvparten så langt som dagens kor Mot Vågen var det et romansk tårn. I 1272 var der en bybrann som også rammet kirken. en bestemte da å rive det gamle koret og bygge et nytt gotisk kor. I tillegg erstattet en tårnet med dagens større, men lavere vestparti. Kirken er lite endret siden ombygningen etter brannen i 1272.

Endringer

Etter reformasjonen ble det aller meste av middelalderinventaret tatt ut, mens andre inventarstykker ble erstattet av nye. Sideskipsvinduene ble utvidet for å skaffe mere lys i kirkerommet. I 1866-74 var der en større restaurering. Skipets flate himling ble erstattet av en nybygget åpen takstol, sideskipene ble forhøyet og korbueåpningen fikk den bredden den har idag. All forvitrert steinskulptur ble renset, frisket opp og fornyetog alle klebersteinsflater ble prikkhugget eller skrapt.

Bygningen

Grunnplan
Østfronten med tårn og skulpturer
Foto: Nina Aldin Thune
Det romanske skipet
Foto: Nina Aldin Thune

Domkirken er en treskipet basilika med romansk skip og gotisk kor. Kirken har en østfront med med to tårn og vinduer med glassmalerier. I vest har den en vestfront. Kirken har en del dekor i hugget stein. Vanligvis er vestfasaden med hovedportalen den mest monumentale, men i Stavanger er korets østfasade den rikeste. De to tårnene som flankerer koret gir denne virkningen. Doble østtårn er et særtrekk som Stavanger er alene om i Norge. Det mangler også internasjonale forbilder. Midtpartiet har et stort grindverksvindu med to skulpturnisjer over hverandre. I nisjene er det plassert helgenfremstillinger fra 1960-tallet. Under vinduet er der en frise med 12 skulpturhoder. Disse er hugget i 1870-årene da originalene var helt eller delvis borte. De øvrige hodene på østfasaden er originale.

Våpenhuset

Våpenhuset er det første rommet en kommer til når en kommer inn hovedinngangen i vest.

Det har vært et tårn - vesttårnet, før brannen i 1272. Hele tårnet har vært revet ned, og erstattet med lavt vestparti. Ved restaureringen på 1860-tallet ble det lenge diskutert om vesttårnet skulle bygges opp på nytt, men prosjektet ble til slutt forlatt. Det har også vært diskutert om tårnet kunne ha vært bygd før skipet, kanskje som et forsvarstårn, men det er helt uvisst.[1]

Gerhard Fischer [2] mente i 1964 at det romanske koret ble påbegynt først og at en så bygget seg vestover i og med stor sannsynlighet bygget av en byggemester fra England. I dag er inngangsportalen og inngangspartiet derimot i gotikk, og er trolig bygget etter brannen i 1272.

I våpenhuset finner en i dag to gravstøtter fra middelalder, etter ombudsmannen Håkon fra Reve fra 1304 og biskop Botolf Asbjørnson fra 1380. Videre henger det på veggen et epitafi av Matias Tausan med hans to ektefeller, som er laget av Anders Lauritsen Smith.

I våpenhuset over inngangspartiet finner en i dag klokkespillet fra 1925. Det er landets eldste. Det hadde opprinnelig 22 klokker. Det ble i 1997 restaurert og utvidet med 27 klokker, slik at spillet nå består av 49 klokker. Den første kjente organisten i Domkirken var Laurits Simenson, som er omtalt som organist fra 1664.[3] Det eldste orgelet skal ha vært fra 1622.[4] Orgelet sto tidligere i koret.

Overgangen mellom våpenhuset og skipet har i middelalderen vært mindre og kan ha vært på størrelse med en dør. Ved ombyggingen etter brannen i 1272 ble inngangspartiet ombygd og det ble større.

Skipet

Skipet en basilika, med et hovedrom i midten og to siderom atskilte med massive sirkulære romanske søyler. Skipets mål er 25,8*18m. Søylene er knyttet sammen i buer, og det er seks slike buer på hver side.

Skipet har tidligere hatt loftsrom, men det er fjernet ved restaureringen på 1860-tallet for å øke romfølelsen i kirken. Loftsrommene kan ha vært brukt som skrivestue, lagerrom for kostbarheter og som kapell, men det er usikkert. Ved restaureringen på loftet i 1866.[5] ble en messehagel eller korkappe funnet. Den har et bilde, som er tolket å være av sankt Svithun. Brøgger[6] skrev at den var et norsk klosterarbeid fra 1400-tallet. Haug[7] mente at den er fra om lag 1520. Den er omsydd til et antemensale (alterforstykke). Den er nå utstilt på Stavanger Museum. På taket ble det lagt skifer på 1860-tallet.

Skipet hadde jordgolv fram til 1860-tallet. Det ble da gravd ned to fot i bakken, lagt bjelkelag og golvplanker. De første plankene varte bare noen få år. En hadde glemt å ventilere rommet under golvet. Dagens golv er fra 1999.

På toppen av kapitelene i vest er det dekorasjon. Den såkalte «syndebukkapitelet» i søylen under den sørvestligste sideskipsbuen skiller seg fra den anglo-normanniske stilen, og er hugget i en lombardisk stil.

Domkirken hadde en prekestol bygget i 1554, så en gitt av Elisabet Pedersdatter (død 1578) og mannen Henrik Brokkenhus. Dagens prekestol er laget i 1658 av Anders Lauritsen Smith. Sentralt på prekestolen er initialene og våpenmerkene til lensherren Henrik Below og hans to ektefeller Johanne Lykke og Pernille Qvitzow. De har ganske sikkert betalt for prekestolen.

I middelalderen var det ståplasser for alle besøkende i kirken. Fra 1500-tallet hadde en i den fremste delen av kirken, faste trebenker med en port inn (kirkestoler).[8] I 1844 ble de tidligere utskårne kirkestolene erstattet med nye malte kirkestoler. Om en midtgang på omlag 4,5 meter satt kvinnene på den nordre siden og mennene i sør. En kunne kjøpe seg plasser hvor en måtte betale en årlig avgift til kirken. Disse plassene var også en salgsvare, og vi ser at det kunne oppsto uenighet om hvem som eide seter i kirken. Det var også noen små halvsirkelformede gallerier langs sideveggene i skipet. De var festet mellom to søyler med inngang fra sideskipet. De som ikke hadde råd til sitteplasser hadde ståplasser bakerst i kirken. Ordningen ble avviklet ved restaureringen på 1860-tallet.

Sideskipene

Nordportalen er anglonormannisk og sørportalen er av samme type. Portalene er formet som gavldekkede utspring med inntrappinger (recesser) og småsøyler (kolonetter). Buen har chevrondekor og gavlen er dekorert med forsenkede stjerner.
Foto: Nina Aldin Thune
Bispeportalen har tre kolonetter og kraftige spir på hver side. Portalen vender mot bispekapellet sør for koret.
Foto: Nina Aldin Thune
På den sørlige langskipsportalen i domkirken er det enkle geometrisk orientert karakter med sikksakkborder og stilisert korsblomstmønster. En antar at det skyldes påvirkning fra ornamentikk knyttet til normannisk steinkirkearkitektur. Det er en vanlig del av dekoren knyttet til middelalderens steinkirker på Vestlandet og Trøndelag.

Fram til 1860-tallet var det også i sideskipet avlåste kirkestoler som støtte ut mot ytterveggene, og som var eid av privatpersoner.

I sideskipet er det i dag fire epitafier i de endene av sideskipene som er laget av Anders Lauritzen Smith: Ekteparet Markus Kristensen Humble og Anna Kristensdatter Trane, ekteparet Severin Pedersen Godsen og Elisabet Kristensdatter Trane, ekteparet Johannes Hjermann og Anna Katrina Nilsdatter og Severin Pedersen Fransen med hans to ektefeller Agnete Sørensdatter Godsen og Mette Matsdatter Tausan.

Et eldre epitafium av ekteparet Elisabet Pedersdatter (død 1578) og Henrik Brokkenhus er flyttet til Stavanger Museum. Likeledes er et maleri av borgermester Henrik Hanssen fra 1660 borte.

Koret

Fram til brannen i 1272 hadde kirken et kvadratisk romansk kor med sidelengder på 11,5m. En kan fastslå dette ved de undersøkelsene som er gjort av fundamentrester i krypten under koret. Åpningen mot skipet var på 3,4m. Etter brannen i 1272, ble deler av østveggen og det romanske koret revet. Koret ble forlenget til en lengde innvendig på 20,5m. Bredden innvendig er 8m. Det ble også bygget i en ny stilart - gotikk. Det ble også bygget to tårn i øst. Korets åpning mot skipet ble øket til 5,8m under restaureringen på 1860-tallet.

Koret var trolig ferdigstilt før biskop Arnes død i 1303[9], og har trolig hentet sine forbilder fra nordøst-England. Enkelte forhold kan tyde på at det er kommet til nye byggledere på slutten av arbeidet, men det meste er bygget av den samme mesteren.

Med en gang en kommer inn i koret er det på nordsiden en liten trapp med en dør. Denne leder opp til et trangt åttekantet tårn. Tårnet kan ha vært inngangen til loftet over skipet. En kan bare se tårnet fra utsiden.

Ved inngangen til sakristiet finner en skulpturer av kong Magnus Lagabøte, kong Eirik (II) Magnusson samt hertug og senere konge Håkon (V) Magnusson.

I koret finner en også blant annet:
- En døpefont som vurderes å være fra omkring år 1300.
- Et portrett av superintendent Jørgen Erikson som kan være malt at Peter Reimers. Alderen på maleriet uvisst.
- En dansk bibel trykket i København i 1589. Den skal ha tilhørt Anders Lauritsen Smith på 1600-tallet.
- Døpefatet laget av Albert Sink i Stavanger i 1742.
- En oblateske gitt av biskop Thomas Kortsen Wegner og hans kone.
- Bispestolen fra gjeninnvielsen av Stavanger som bispesete i 1925.

Derimot finner en ikke alterlysestakene fra 1660-tallet, som ble solgt på 1860-tallet.

Tårnene

Koret har to tårn i øst. Nederst i hvert tårn er det et større rom. Rommet i det nordlige tårnet betegnes som sakristiet og det i sør for skrudhuset. Hvert av rommene er på 14,5 m². Sakristiet har trolig vært brukt som kapitelshus før reformasjonen.[10]

Krypten

Krypten er rommet under koret. Det har samme utstrekning som det opprinnelige romanske koret. Det er en utvendig inngang (kjellerdør) til krypten rett ovenfor Bispekapellet. I dag er krypten gravd ut, innredet som møterom, og brukes nå i menighetssammenheng.

I 1929 ble golvflaten beskrevet å være omtrent som i et alminnelig våningshus. Det var lavt under taket, så en snaut kunne stå oppreist. Det første rommet var det største, og hadde tidligere vært brukt som fyrrom. Nå var det brukt som lagerrom. Fra dette rommet førte to forholdsvis smale rom parallelt videre inn under koret. I det rommet som var nærmest Bispekapellet var det mange klebersteiner, en del var fra trappen som ble funnet under gravingen mellom Domkirken og Bispekapellet i 1917. Der var også fire klebersteinshoder. I det andre rommet var det et skifersteinlager, og omlag 15 store gravsteiner med innskifter.

Begravelsesstedet viste tidligere den avdødes sosiale status. På 1700-tallet var de dyreste gravstedene i Stavanger i denne rekkefølgen: Under koret i Domkirken, i Urtegården, på Kirkegården og på Fattigkirkegården under Kleiva. Stanken fra gravkistene steg opp i kirkerommet, og en måtte ventilere stanken ut av krypten. Det ble gjort ved å ha et vindu med jerngitter uten glass. I 1805 ble det forbudt å gravlegge noen under kirkene, og omtrent på denne tiden tok en til å ta ut kister som sto under koret i Domkirken. Den store oppryddingen kom i 1866, da om lag 100 kister ble fjernet. Skjelettene ble gravlagt i en fellesgrav utenfor Domkirkens nordre side-utgang. I 1958[11] ble fire gravsteiner satt opp i Rektorhagen langs muren mot Bispekapellet. To middelaldergravsteiner fra krypten, og som har vært brukt igjen, er utstilt i våpenhuset.

Under koret ble det i 1967 avdekket et ca. 80 cm tykt jordlag med kristne graver, et trekull-lag og fire stolpehull. Trekull-laget er eldre enn gravene. Kullaget kan være fra en brent trebygning som stolpehullene var en del av. En C-14 datering av kullaget ga at det var 56 % sjanse for at kullaget var fra perioden 860 og 1060.[12] Senere har Paula Utigard Sandvik[13] gjort flere dateringer. Det er to dateringer av et brannlag fra 800-tallet. To skjeletter og ett brannlag er trolig fra 1000-tallet. Ved graving i koret i 1867[14] ble det blant annet funnet en tredobbel spiralring av gull. Spiralringer var mest i bruk i vikingtid og tidligere.

Byggetidspunkt

Maleri fra 1793 av Friedrich Otto von Scheel
Bilde tatt av Tollinspektør Christensen i 1865. Mariakirken står på kirkens nordside og ble på det tidspunktet brukt som brannstasjon
Foto: Christensen
Reinald av Stavanger var første biskop med sete i Stavanger. Hans store prosjekt var byggingen av Domkirken der han satt fra omkring 1125 til 1135. Reinald kom opprinnelig fra England, trolig en medvirkende årsak til at domkirkens eldste del fikk et angelsaksiske preg. Tegningen er fra «Magnus Blinde og Harald Gilles saga» og skildrer bisp Reinarts død: Han ble hengt i Bjørgvin 18. januar 1135.

Byggearbeidene med Domkirken i Stavanger kan ha startet i slutten av 1000-tallet eller i begynnelse av 1100-tallet. Under krypten er funnet eldre brannlag fra 800- og 1000-tallet, og skjeletter fra 1000-tallet. Dersom ikke skjelettene er flyttet fra eldre graver, har det trolig vært en annen kirke her eller like i nærheten før Domkirken ble påbegynt.

Det har gjennom årene vært ulike oppfatninger av når og hvordan Domkirken ble bygget, noen av disse gjengis nedenfor:

Absalon Pederssøn Beyer

Absalon Pederssøn Beyer[15] skrev omkring 1570 om Domkirken "hvilken som bygt 1012, som ciphren, der er udgraven i muren, tilkjennegiver, under Magnus Barfot". En annen avskrift har årstallet 1013. Denne opplysningen har blitt vurdert av mange siden, - både om det har vært et årstall, hvor tallet var og om det kunne ha vært en skrivefeil for 1102 eller 1103. Klokkeren i Domkirken Hans Smidt[16] skrev i 1770 at dette årstallet sto i tårnet i den gotiske delen. Tallene kan da ikke ha vært der fra 1013. Vi kan se for oss gjenbruk av steiner fra vesttårnet, eller at en har hentet steinen fra en annen bygning. At kirken ble påbegynt mens Magnus Barfot var konge i perioden 1093-1103, er derimot ikke umulig.

Fredrik Macody Lund

Fredrik Macody Lund skrev i 1919 at katedralen i Stavanger er den eneste av de fem norske katedralene i Norge som har en soknekirkes og ikke en katedrals karakter. Han mente da at den hadde vært en større soknekirke – en fylkeskirke – før den senere ble opphøyet til bispesete. Skipets arkitektur med alle de eldste normanniske formene i profileringen som i ornamentering, peker tilbake før år 1100.».[17]

Gerhard Fischer

Gerhard Fischers vurderinger av Domkirken i 1964 er i stor grad knyttet til Kolsrud konklusjon om at bispeseter var fra omkring 1125. Han viser likevel til at det er elementer i kirken som peker mot slutten av 1000-tallet. Mest presis er Fischer i det engelske sammendraget, - der han skriver om skipet i Domkirken «The former suggest a period from about, or even prior to, 1100, and it may be questioned, whether an English master mason would have used "antiquated" details, if building operations were really started about 1125. It is a tempting theory, that before the bishopric was established, work was in progress on an earlier church. This might also explain the missing transept».[18]

Christopher Hohler

Christopher Hohler mente i 1967 at Domkirken var påvirket av kirken på Selje, og med det som grunnlag mente han at Domkirken ble påbegynt omkring 1105.[19] Han mente også at det før kirken ble bygget sto en eldre kirke på stedet, og at den nye kirken ble bygget rundt denne. Den eldste kirken ble ikke revet før den nye kirken begynte å bli ferdig. Det begrunnes med at de mange skjevhetene i kirken må ha skyltes dårlig sikt på grunn av den gamle kirken.

Morten Stige

Morten Stige mente at knytningen mot Seljekirken ikke var godt underbygget. Han mente at Domkirken ut fra stilhistoriske kriterier var påbegynt mellom 1095 og 1115, og avsluttet på midten av 1100-tallet.[20]

En regner likevel tradisjonelt 1125 både som "byggeåret" for Domkirken, når bispesetet ble etablert og grunnlaget for byen Stavanger ble etablert, selv om årstallene er svært usikre.

Domkirkens vernehelgener

Skulptur av Sankt Svithun i østfronten av koret. Den er laget av Stinius Fredriksen i 1962 Kongehodet til høyre er originalt og er tolket som en fremdtilling av Eirik Magnusson
Foto: Nina Aldin Thune

Katedralen er viet til Sankt Svithun, den angelsaksiske biskopen som levde og virket på 800-tallet. I følge Anton Wilhelm Brøgger[21] er Domkirken også viet til den hellige treenigheten siden den er en katedral, men det finnes ikke dokumenter som stadfester dette.

Relkvier

Domkirken hadde opprinnelig et armbein (en «armlegg») fra Sankt Svithun som skal ha kommet fra Sankt Svithuns skrin i Katedralen i Winchester. Armbeinet ble lagt i et nytt Sankt Svithuns skrin i Stavanger Domkirke.[22] Det er kjent at Sankt Svithuns helgenskrin i Winchester har blitt åpnet 1086 og i 1150.[23] Det finnes imidlertid ingen skriftlige kilder som knytter Sankt Svithun til Stavanger før i 1204.[24] Hvilket tidspunkt armbeinet ble brakt til Stavanger kan en derfor bare gjette seg til. De fleste har ment at kirken fikk armbeinet samtidig med at kirken ble innviet – noe som har vært antatt å være omkring 1125. Christopher Hohler mener at relikvien må ha kommet før 1066.[25] Elbjørg Haug mener det var under perioden den danske Knut den mektige var konge i England (1016–35).[26] Knut Helle mener at relikvien kan ha kommet så sent som i 1150.[27] Relikvien kan også ha tilhørt den kirken som sto på stedet før domkirken ble bygget.

Kirken hadde tilsammen 36 relikvier i 1517 i følge en liste satt opp av biskop Hoskuld Hoskuldsson, siste biskop i Stavanger før reformasjonen.[28] I tillegg til armbeinet fra Sankt Svithun var det blant annet relikvier fra Jesus (en linklut med hans blod), Jomfru Maria, Sankt Paulus, Sankt Andreas, evangelisten Markus, Sankt Olav, Sankta Sunniva, Sankta Barbara, Sankt Edmund, Sankt Valentin, Sankt Stefanus, Sankt Klement, Sankt Kosmas, Sankta Juliana, Sankta Agata, Sankta Sigrida og Sankt Thomas av Canterbury.

Helgenalter

Om en legger de ulike kildene ved siden av hverandre finner en tilsammen 17 altre og stuker («stuke» brukes om et lite hus eller avlukke inne i kirken, jamfør kapell). Det har neppe vært mer enn 12–13 samtidig.[29] Alterene og stukene var i hovedsak viet til helgener: Høyalteret var trolig viet til Sankt Svithun; forøvrig finnes blant annet Mariastuken, Helligåndalteret, Krosstuken, Pålsstuken, Olavsstuken, Sjelestuken, Jonsstuken kanskje et Sankt Laurensiusalter og kanskje et Sankt Mikaelsalter.[30] Hvor disse var i kirken er uvisst.

Bilder

Referanser

  1. Lindøe, 2. april 1998 og Nilsen, 2001, side 60-62.
  2. Fischer, 1964, side 64.
  3. Kielland, pakke 2, legg 3.
  4. Stavnem, 1906, side 14.
  5. Stavanger Amtstidende 20. november 1866
  6. Brøgger, 1915, side 101.
  7. Haug, 2005, side 54
  8. Den eldste kilden til disse stolene er fra 1593, jamfør Erichsen, 1903 side 117.
  9. Stige, 1997, side 44
  10. Stige, 1997, side 65
  11. Rogalands avis, 10. januar 1958.
  12. Gulliksen, 1999.
  13. Sandvik, 2006.
  14. Stavangeren 17.4.1867.
  15. Beyer, 1860, side 78
  16. Smidt, 1906, side 45
  17. Lund, 1919, side 115-116 og Vestlandets Avis, 1934.
  18. Fischer, 1964 side 86.
  19. Stige, 1979 side 32.
  20. Stige, 1979 side 33-34 og Lindøe, 1998.
  21. Brøgger, 1915.
  22. Diplomatarium Norvegicum IV nummer 1074 og i oversettelse hos Jørgensen og Saletnich, 1999, side 64-65.
  23. Haug, 2005, side 119 med henvisning til Christopher Hohler. Jamfør også Helle, 2008.
  24. Hohler, 1963-1964.
  25. Hohler, 1963-64.
  26. Haug, 2005.
  27. Helle, 2008.
  28. Diplomatarium Norvegicum IV nummer 1074
  29. Brøgger, 1915, side 166, se også Helle, 1975, side 98.
  30. Brøgger, 1915, side 166, se også Helle, 1975, side 98.

Litteratur

  • Beyer, Absalon Pederssøn: «Norges Beskrivelse i 1567-1570», i Nicolaysen N.: Norske Magasin, første bind, Christiania, 1858.
  • Bore, Marie Rein: «Under Domkirkegulvet», Stavanger Aftenblad, 25. juni 1988.
  • Bringsjord, Finn: «Noen synspunkter på Stavangers historie fram til år 1300», Pedagogisk senter, nr 134, Stavanger, 1978.
  • Bruland, Inge: Stavangerkatedralen, vår enestående nasjonalhelligdom, Stavanger 1999.
  • Brøgger, Anton Wilhelm: Stavangers historie i middelalderen, Stavanger, 1915.
  • Brøgger, Anton Wilhelm: «Svithuniana: av Stavanger domkirkes inventar før restaurationen», Fortidsminneforenings årbok, 1912
  • Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiři: Middelalder i Stein. Bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo, 2000, ISBN 82-91399-09-3.
  • Elgvin, Johannes: En by i kamp, Stavanger bys historie, 1536-1814, Stavanger, 1956.
  • Erichsen, A. E.: Samlinger til Stavangers historie, Stavanger, 1903.
  • Erichsen, A. E.: Privatarkiv 110 i Stavanger byarkiv.
  • Fischer, Gerhard: Domkirken i Stavanger, Kirkebygget i middelalderen, Oslo, 1964.
  • Gjerløw, Ragnvald: «Stavanger domkirke», Kirke og kultur. 1922
  • Gulliksen, Steinar: «Date T-1313», Laboratoriet for radiologisk datering, Trondheim, 13. april 1999.
  • Haug, Eldbjørg (redaktør): «Utstein kloster – og Klosterøyas historie». Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005.
  • Helle, Knut: Stavanger fra våg til by, Stavanger, 1975.
  • Helle, Knut: «Stavanger by og Utstein kloster», Historisk Tidsskrift, 2008.
  • Hoftun, Oddgeir: Kristningsprosessens og herskermaktens ikonografi i nordisk middelalder, Oslo, 2008. ISBN 978-82-560-1619-8.
  • Hohler, Christopher: «Remarks on the early catherdral of Stavanger an related buildings», Årbok Universitetets Oldsakssamling, Oslo, 1963-1964. Med sammendrag av Erla Hohler.
  • Johnsen, Arne Odd og Schmidt, Tom: Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede, bind V, Oslo, 1983 - «regnskaper for ombyggingen 1554-1556».
  • Johnsen, Bodil Wold og Grimstvedt, Målfrid: Stavanger domkirke i sentrum, Stavanger, 1988.
  • Jørgensen, Torstein og Seletnich, Gastone: Brev til paven, norske forbindelser med den hellige stol i senmiddelalderen, Stavanger, 1999.
  • Kielland, Axel: Samlinger, Privatarkiv i Stavanger Byarkiv.
  • Kielland, Thor Bendz: Stavanger domkirke : en historisk-arkeologisk utredning, 1933.
  • Kolsrud. Oluf: «Stavanger Bispestol», i boka Stavanger 1125-1425-1925, Stavanger, 1925.
  • Lexow, Jan Hendrich: «På oppdagelsesferd i Stavanger Domkirkens krypt», udatert avisutklipp - trolig fra Stavanger Aftenblad tidligst fra 1958.
  • Lexow, Jan Hendrich: «Stavanger Domkirkes restaurering i 1860-årene», Stavanger Museums årbok, 1979.
  • Lindøe, Rigmor: «Domkirkefunn forandrer byhistorien», Stavanger Aftenblad, 20. januar 1998.
  • Lindøe, Rigmor: «Domkirke-tårn fra tusentallet?», Stavanger Aftenblad, 2. april 1998.
  • Lund, Fredrik Macody: Ad quadratum, det geometriske system for antikens og middelalderens sakrale bygningskunst opdaget paa Kathedralen i Nidaros, Kristiania, 1919.
  • Molaug, Ingvar: Den gamle katedral (Stavanger domkirke), Stavanger, 1952.
  • Nicolaysen, N.: Stavanger domkirke og de nærmest omliggende gamle bygninger, udgivet af Foreningen til norske fortidsmindesmærkers bevaring, Kristiania, 1896.
  • Nilsen, Dag: «Stavanger Domkirke, Kan mulige matematisk baserte planleggingsmetoder forklare noen påfallende særtrekk ved bygningen?», Stavanger Museums Årbok, 2002, side 35-65.
  • Orgelkomiteen: Nytt orgel i Stavanger Domkirke : domkirkens orgelhistorie 1622-1992, Stavanger, 1992.
  • Rogalands avis: «Gamle gravsteiner fra Domkirken opp ved Bispekapellet», 10. januar 1958.
  • Sandvik, Paula Utigard: «Under overflaten i mellomalderbyen Stavanger», Frá haug ok heiðni, nummer 3, Stavanger, 2006.
  • Schive, Claudius Jacob: Mærkelige Hoveder i Klæbersten i og udenpaa Stavanger Domkirkes Chor, Christiania, 1878.
  • Sinding, Olav: «Litt om Stavanger Domkirkes gamle inventar», Stavangeren 5., 6., 7. og 21. september 1921.
  • Smidt, Hans: «Stavanger bys og domkirkes beskrivelse», trykt i Erichsen, A. E.: Samlinger til Stavangers historie, annet bind, Stavanger, 1906. Opprinnelig trykket i Bergen Adressekontors Efterretninger for 1770 nr 13ff.
  • Stavanger Aftenblad: «Blev Stavanger Domkirke fuldendt i 1162? Et interessant aarstallsfund paa tårnhjelmen mellom skibet og koret», 6. oktober 1920 - med flere artikler i ukene etter. Årstallet i tårnet var skrevet med arabiske tall. Det gjorde at det ble utelukket som originalt.
  • Stavanger Aftenblad: «Tårn på Domkirken? Professor Johan Meyer uttaler seg om spørsmaalet», 21. mars 1921.
  • Stavanger Aftenblad: «Et besøk i Domkirkens krypt», 12. mars 1929.
  • Stavanger Aftenblad: «Interessante funn i Domkirkens krypt, to kapiteler som har tilhørt det romanske koret», 10. oktober 1961.
  • Stavanger Aftenblad: «Kirkegård fra 1100-tallet under Domkirkens krypt, Utgravninger i krypten gir interesseante opplysninger», 20. juli 1967.
  • Stavanger Amtstidende: «Munkekirken og Domkirken», 6. juli i 53 årgang, 1893(?).
  • Stavnem, T.: "«Optegnelser vedkommende Stavanger fortid»", Stavanger, 1906.
  • Stavnem, Thor: "«Domkirken», Stavangeren, 10. september 1921.
  • Stige, Morten: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997.
  • Stige, Morten: «Livstrekapitèlet? Bestiariet som kilde til Stavangerrelieffenes ikonografi» i Bilder i marginalen, Nordiske studier i medeltidens konst, Tallin 2006, s. 174-190 ISBN 978-9949-415-78-6
  • Tveteraas, Rasmus: «Stavanger Domkirke», Stavanger Aftenblad, en serie udaterte avisutklipp fra 1911.
  • Vestlandets Avis: «Macody Lund letter sløret om Domkirken, Stavanger Domkirke var opprinnelig en fylkeskirke - altså fra før den tid vi hadde faste biskoper i landet», 11. oktober 1934.

Eksterne lenker


Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi


Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton