Stavverk

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Stavverk

Stavverk er en byggemåte fra middelalderen og en av de eldste byggeteknikkene i tre. Teknikken var opprinnelig basert på bærende jordgravde stolper med mellomrommene utfylt av stående lettere planker. Taket ble båret av frittstående staver inne i rommet.

Av byggverk fra middelalderen med stående virke i bærende konstruksjoner er det bare kirkene i den sist utviklede byggemåten, stavverket, som har overlevd inn i vår tid [1]. Teknikken utviklet seg imidlertid først i det 12. århundre. Ved å løfte hele konstruksjonen opp på steinfundamenter og sette stavene på sviller ble byggverkets levetid betydelig forlenget.

For vanlig husbygging ble stavverk forlatt i vikingtiden, til fordel for det mer solide og lunere laftverk. Konstruksjoner av stavverkkarakter ble beholdt i grindbygg og i forbindelse med den sval som gjerne ble lagt utenpå stuehus og loft.

Referanser

  1. Christie 1974 s. 15

Litteratur

  • Christie, Håkon, Middelalderen bygger i tre, Oslo 1974 ISBN 82-00-01395-2