Steinkorsene i Eivindvik

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°58′52″N 5°4′31″Ø

Korset ved kirkgårdsmuren
Foto: Nina Aldin Thune
Tegning av døpefontens plassering ved siden av det norsk-keltiske korset

Steinkorsene i Eivindvik er to kors av stein som står i Eivindvik i Gulen kommune. De to korsene var begge mellom 2,5 og tre meter høye, men det ene korset ble ødelagt av trefelling 27. april 2012. Mellom korsene er det en slette, og man mener at dette kanskje er stedet Gulatinget ble holdt. I følge et sagn skal det også ha stått et tredje kors i området. Fra gammelt av skal det ha vært munker i området som skal ha gått i prosesjon rundt korsene to ganger i året,3. mai og 14. september, for å velsigne avlingene.

Sitat Munkene siges have i gammel tid paa begge korsmesser holdt deres processioner med kors og fane om disse kors, og da signet ager og eng. Sitat
[1]

Korsene

Gulen kommunes våpen
Sitat Ut i Bergenstift ut i Nordhordlen på Evendvigs prestegård finnes 2 steinkors; det første står hos kirken og er fem sjellandske alen høy, to alen bred og fire finger tykk, det andre står 288 alne ut i nord fra det første; og er 4 sjellandske alen høy og 2 alen bred, hvorpå står et lite kors uthuggen som avrisset står: der finnes på disse kors ingen tegn uten utallige tusen røde knopper som hagl og finnes samme knopper på begge sider av korsene, kantene på disse to kors vender ut i øst og vest. Om disse kors er ingen sagn; uten noen sier at S. Olav konge skulle have skutt disse røde pletter eller stener ut i, så det skulle være hans hagl: derhos menes at disse kors skulle ut i pavedomene vært oppsatt og munkene derom at have ganget med kors og fane 2 ganger om året, som er korsmesse om våren og korsmesse om høsten og da signet ager og eng. Sitat
De Arnamagneanske samlinger, folio 370, 1626

Det keltiske- eller Olavskorset

Korset etter at det ble ødelagt i 2012
Foto: Nina Aldin Thune
Det keltiske- eller Olavskorset utenfor porten til Gulen kirke. Korset er 2,7 meter høyt og av nord-keltisk type med rette armer og topptykke, og med halvsirkelformede hull mellom disse
Foto: John Erling Blad
Korset i Krossteigen i lia ovenfor kirka. Korset er 2,5 meter høyt og av nord-anglisk type med store buer mellom korsarmene og rett avslutning. Korset er på en slank stamme
Foto: Nina Aldin Thune
Restene av korset ble bevart i en kasse
Foto: Nina Aldin Thune
Steinblokken som blir brukt som døpefont
Foto: Nina Aldin Thune
Hus med trapp som kan inneholde rester av det tredje korset.
Foto: Bjarne Thune
Trappen som kan inneholde rester av det tredje korset.
Foto: Bjarne Thune

Restene av det ene korset står ved kirkegårdsmuren ved Gulen kirke omtrent 17m fra det nordvestre hjørnet av kirkeskipet. Dette korset var et keltisk kors som var 285 cm høyt, fram til det ble ødelagt. Bunnen av korset står igjen, mens toppen knakk av. Toppen har runde armhuler og rette armer.[2] Korset er hugget i glimmerskifer med granat og andre mineral som finnes i steinbruddene i Hyllestad.[3]

I følge et sagn skal dette korset ha blitt reist av Olav den hellige i 1023. Sagnet sier også at det skal ha vært en såkalt Olavskilde, altså et oppkomme av vann som skal ha fått helbredende kraft etter at Olav hadde vært i kontakt med det, i tilknytning til korset. Tidligere stod det et kar av kleberstein ved korset. Dette karet er nå flyttet inn i kirken og blir brukt som døpefont.

Biskop Fridtjov Birkeli skrev en bok om norske steinkors, og omtalte der dette korset som et kors av «norsk-keltisk» type. Han mente at «Korset er så forseggjort at en prest fra «keltisk» område må ha forestått utførelsen av det.» Han sier også at korset i følge en tradisjon opprinnelig skal ha stått nede med sjøen, og at dette sammen med karet som i dag er døpefont, tyder på at det har funnet sted massedåp nede ved sjøen.[2]

Det angliske korset i Krossteigen

Noen hundre meter fra kirken, på en plass som kalles Krossteigen, står et kors som er 265 cm høyt. Korset er av samme steintype som det ved kirkegårdsmuren. Korset er plassert slik at det står i skillet mellom sol og skygge ved vintersolverv. Det blir da en kort stund opplyst av solen.[4]

Dette er et kors i det Birkeli kategoriserer som «norsk-anglisk» type. Han sier også at dette korset har et klart fremmend preg og at det er laget av en dyktig steinhogger. Birkeli hevder at korset er formet som det mest «angliske korset» vi har i landet, og beskriver det med elegante buer mellom armene.[2]

Steinkorsene er for første gang omtalt i en opptegning over gamle monument i Bergen stift fra 1626. Da biskop Neumann besøkte Eivindvik i 1823 sto det ene korset fortsatt ved kirken og det andre på Krossteigen. Prost Dahl plasserte det ene like utenfor inngangen til kirkegården og det andre like nord litt oppe i en bakke. I 1979 ble avstanden mellom dem målt med en målesnor av Ingvild Øye som kom til at det var 195.55, mens avstandeni luftlinje er 192.55m [5] Antakelig har begge korsene stått på samme sted både i 1626 og i 1820-årene.

Det tredje korset?

Sagn forteller også at det skal ha stått et tredje kors oppe i bakkene øst for Prestemyra. I 1930-årene var det forsvunnet, men folk skal ha det det uten at det kunne påvises spor etter det. O.H. Østgulen skrev i 1961 at dette korset bare hadde en arm og at prost Dahl hadde tatt det ut av kirkegården og plassert det slik at det dannet en trekant med de andre to korsene. Dette korset er ikke omtalt av Neumann og Dahl i 1823-24.[6]

Ivar Aasen besøkte Eivindvik i 1843 og i Erindringer af mine Reiser skriver han: «.... findes af Oldtidslevninger to store Steenkors, samt en stor Døpefont af Steen» Kan det tredje korset ha vært så skadet at det ikke ble regnet som et steinkors?

Amund Helland omtaler i 1901 steinkorsene slik:

Sitat Paa Evenvik kirkegaard findes 3 ligstene avf antik form. Den ene af disse, nu sønderbrudt, har på ryggen et ophøiet kors med dobbelte arme, den nedre arm kortere end den øvre. Den andre af disse stene er prydet med lister og en forhøining langs midten og henhører iblandt de meget sjeldne. Den tredje er uden forsiringer. Alle tre er de smalere i den nedre end i den øvre ende og har en længde af 2 til 2 ½ alen. Paa kirkegaardsmuren staar et stenkors, omtrend 1 ½ alen høit og 1 ¼ alen over armene med et hul i midten. Sitat
Helland, Amund; Nordre Bergenhus Amt, andre del, trykt i 1901, s. 310

Øysten Hovden,  sokneprest i Gulen 1927-1937, har i kallsboken for embetet skrevet at tirsdag den 14. april 1936 var medlemmene av Gulating studiering samlet på prestegården for å finne ut om de kunne finne rester av korset. Skomaker Ole Ellingsen som var rundt 70 år påviste stedet der korset hadde stått.. Ellingsen bodde da i huset som fremdeles står oppe ved steingarden rett overfor stedet. Han fortalte til Hovden at «siste gong han la merke til den var ei stund etter påske i 1899». Hovdens konklusjon var: «Det viste seg likevel ikkje mogeleg ved graving og noggrann bonitering med jarnstenger på staden å finna noko som minte um denne krossen eller fundamentet han hadde stått på.»[7] Det finnes også andre omtaler:

Sitat Denne krossen skal ha stått i bakken mot Haugane - aust for den nye kyrkjegarden - ei 5-6 meter nord for den gamle ålmannavegen som gjekk her. Sitat
Karl Gåta [7]

Dette korset skal ha vært litt mindre enn de to andre. Det sto skjevt og den ene armen var slått av. Anna Elisabeth Westerlund sa, da hun var i Eivindvik i 1983, at det har vært et tredje kors som var satt opp før de to korsene som står der nå. Dette stemmer også med omtaler fra folk som skal ha sett den. Westerlund sa også at korset var blitt slått mer i stykker og brukt i en bygning, i en trapp eller mur. Hun mente at disse restene var brukt i det huset som ligger oppe på gården der korset skal ha stått.[7]

Korset ved kirkegårdsmuren blir ødelagt

Fredag 27. april 2012 ble steinkorset ved kirkegårdsmuren slått tvert av rett under armene. Det skjedde da folk frå Gulen skyttarlag holdt på å fjerna et tre på innsiden av kirkegårdsmuren.[8] Fellingen var bestillt av det kirkelige fellesrådet. De var redde for at treet skulle falle overende og skada korset. Kulturminnet var sikret med vinsjer og andre tiltak, men likevel ble det ødelagt da en stor grein knakk og traff steinkorset med stor kraft. I 2013 var den delen som står igjen dekket av et trebygg. Det er diskutert om en skal sette det autentiske korset inn i kirken og lage en kopi ved kirkegårdsmuren.

Referanser

  1. På kyrkjeferd i Sogn og Fjordande - 2. Sogn Side 67.
  2. 2,0 2,1 2,2 Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge. Side 55.
  3. Helle, Knut; Gulatinget og Gulatingsloven, side 56
  4. Helle, Knut; Gulatinget og Gulatingsloven, side 56
  5. Helle, Knut; Gulatinget og Gulatingsloven, side 57
  6. Helle, Knut; Gulatinget og Gulatingsloven, side 58
  7. 7,0 7,1 7,2 Midtun, Magnor; Eivindvik før og no. Eivindvik 2001
  8. Frykta tre skulle øydeleggje steinkross - trefelling delte krossen i to

Litteratur

  • Aaraas,Margrethe Henden; Djupedal, Torkjell; Vengen, Sigurd; Forsund, Finn Borgen, På kyrkjeferd i Sogn og Fjordande – 2. Sogn, Selja Forlag, Førde, 2000. ISBN 82-91722-14-5
  • Birkeli, Fridtjov; Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge, Verbum forlag, 1995. ISBN 82-543-0692-3.
  • Helle, Knut; Gulatinget og Gulatingslova Leikanger 2001, ISBN 82-7959-022-6
  • Midtun, Magnor; Eivindvik før og no. Eivindvik 2001

Eksterne lenker