Stiklestad kirke

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 63°47′49″N 11°33′37″Ø

Stiklestad kirke
Stiklestad(01).jpg
Stiklestad Foto:Hideko Bondesen
Generelt
Byggeår:  omkring 1180 (1150-1200)
Endringer:  Utvidet på 1500-tallet, restaurert 1927-30
Kirkegård:  Det er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Periode: Romansk
Arkitekt:  erkebiskop Eystein Erlendson (?)
Teknikk:  mur
Materiale:  stein
Mål:  utvendige mål: kor 9x8.5m, skip:27,5x 13-14m (bredetst i vest) lengde 36,5m
Takrytter:  i vest
Portal:  i skipet mot sør, vest og nord, i koret i sør
Kor:  rett avsluttet kor
Skip:  enskipet med orgelgalleri
Kirkerommet
Prekestol:  av tre av Karl Grindberg 1930
Døpefont:  fra 1300-tallet, skål av kleberstein, fot av marmor
Alter:  alterveggen malt av Alf Rolfsen 1930, motiv den seirende Kristus
Plasser:  520
Diverse:  Epitafium fra 1655
Commons-logo.png
Stiklestad kirke bilder på Commons

Stiklestad kirke er en romansk langkirke i stein fra omkring 1180 i Verdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Kirken er knyttet til den siste delen av Olav Haraldsons liv da han døde i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Olavs død betegner kristendommens gjennombrudd i Norge og middelalderens begynnelse.

Innhold

Historie

Grunnplan
Korhvelet og korets østvegg med fresker av Alf Rolfsen
Foto: Hideko Bondesen

Stiklestad har en gammel historie med gamle gravhauger og storgårder. Den viktigste veien fra Jämtland til Trøndelag gikk gjennom Verdalen som også var sentrum for Olavs hovedmotstandere høvdingene som han måtte nedkjempe for å gjenvinne kongemakten han hadde mistet to år før. Slaget sto på Stiklestad 29. juli 1030, og gjennom sin død mistet Olav den hellige Norges krone, men ble Rex perpetuus Norvegiae - Norges evige konge.

Bygningen

Stiklestad kirke ligger på det laveste punktet i området, og er lite synlig på avstand. Kirken skal ifølge tradisjonen være bygget på det stedet der Olav døde. Denne tradisjonen kan følges tilbake til 1100-tallet, men en vet ikke om det på den tiden var utpekt stedet der Olav falt 150 år tidligere.

Hovedkirken i Verdølarfylket lå på kongsgården haug noen kilometer vest for Stiklestad. Etter at den var blitt undergravet av elven og sto i fare for å rase ut ble den revet og noe av steinen ble brukt til å utvide Stiklestad kirke.

Området består av leire og leirskred som fylte opp rundt kirken førte til at gulvet til slutt måtte heves en meter for å komme over det utvendige bakkenivået. Ved en omfattende restaurering i 1927-30 ble kirken gravd frem og terrenget omkring senket til opprinnelig nivå. I forbindelse med restaureringen ble det ikke foretatt arkeologiske utgravinger, så en vet ikke om kirken kan ha hatt forgjengere av tre eller stein. ved restaureringen ble den utvendige kalkpussen hogd av, tårnet ombygget og på vestsiden ble det bygget til et våpenhus. Da terrenget ble senket ble to gamle støttemurer på vestsiden revet. På grunn av setningsskader ble deler av murene murt om.

Skipet er uvanlig stort etter at det ble utvidet i senmiddelalderen flere ganger mot vest. Det har fire vinduer på hver langvegg. Skipet har tre portaler, men nordportalen er så ombygget at den opprinnelige formen er ukjent.

Sørportalen er godt bevart og rikt dekorert. Den er flankert av halvsøyler med chevronborder på hver side, og kapiteler med bladverk, waterleaf-kapiteler. Buen er dekket med en variant av chevroner. Under dekklisten ytterst går en tynn stengel med utspringende blomster. Portalen er fra tredje fjerdedelen av 1100-tallet, er av høy kvalitet og antakelig utført av bygghytten i Trondheim eller hugget på stedet.

Vestportalen i skipet ble demontert og satt opp igjen i senmiddelalderen, da vestveggen i skipet ble flyttet. Den er større og rikere utstyrt enn sørportalen.

Rundt et vindu på nordsiden av skipet er det samlet flere dekorerte steiner som må være hogget for en annen plassering. Steinene er fint uthugde romanske steinrelieffer. De står i dårlig sammenheng til hverandre og er plassert høyt oppe på veggen i en kirke som ikke har figurrelieffer. Motivene er i hovedsak planteornamentikk med innflettede drager Her finnes også en Sheela na gig, en kvinne som viser frem kjønnet. Hun har normale proposjoner og er påkledd, bortsett fra kjønnet som blottes med hendene forfra. Hun sitter og har ikke noe markant uttrykk i ansiktet og er heller ikke meget kvinnlig. Sett fra bakken er det vanskelig å oppdage hva hun gjør. Ved siden av henne på samme stein er det et flettverksornament med kapitelform, på den andre siden står en liten butt. Bak figuren i nakkehøyde. ligger det en buet vulst. Dette kan være et åk.[1][2]

Koret er bygget omkring midten av 1100-tallet etter vanlig trøndersk modell med sørportal og vinduer på tre sider. Innfatningen er steiner hogd av kleber fra Slipsteinberget, et steinbrudd noen kilometer unna. Sørportalen i koret er utformet med rette sider som er dekorert med chevroner på hver side øverst avsluttet av enkle vederlagssteiner med skråfas langs undersiden. Den runde buen er dekorert med en lignende, men smalere sikk-sakk-bord og en vulst Buen er innrammet av en profilert dekklist som på hver side ender i løvemasker som biter over vederlagsteinene.

Interiør

Ved restaureringen i 1927-30 ble innvendig gulv, benker og galleri fornyet og koret dekorert med fresker utført av Alf Rolfsen. I skipet ble avdekket kalkmalerier på skipets langvegger. Det er på begge veggene to rekker med figurscener under vinduene. På sørveggen er det to store våpenskjold mellom vinduene som er omtrent to meter høye. Det vestlige er det norske riksvåpenet, med en løve som holder Olav den helliges øks. Skjoldet blir holdt av en «villmann» slik det fortsatt er i det danske riksvåpenet. Det østlige våpenskjoldet er satt sammen av de norske, danske, svenske og pomerikske riksvåpnene, med et mindre skjold i midten, som blant annet inneholder kongehuset Oldenburgs våpen. Dette unionsvåpenet ble ført av kong Hans (1483-1513) og skjoldet må derfor ha vært malt i hans tid.

Figurscenene på hver side under vinduene er dårlig bevart. De fremstiller Jesu liv, med hans barndom og voksne liv på sørveggen og lidelseshistorien på nordveggen. De er antakelig malt på slutten av 1500-tallet. Den nederste rekken er nå dekket av en brystning med malte scener fra Jesu liv malt av «kontrafeier» Barach Bogart fra Trondheim i 1688.[3]

Koret er overdekket med et steinhvelv, krysshvelv, med ribber båret av fire hjørnesøyler. Hjørnesøylene har foldekapiteler og de bærer hvelvribbene som har enkel rettvinklet profil. Det er to runde søyler i øst og to firkantete i vest. Hvelvet er bygget av gråstein. Hvelvet har likheter med kapellene i tverrskipet i Nidarosdomen.[4]

Inventar

Døpefonten er det eneste av det middelalderske inventaret som er bevart. Den er satt sammen av flere deler og er rikt dekorert med gotisk bladornamentikk. Den har to fotstykker, det enne av kleberstein og det andre av marmor. Mellom fotstykkene og skålen har det trolig vært små søyler som nå er borte.

Olavsteinen

Olavsteinen bak alteret
Foto: Hideko Bondesen
Olav og Olavssteinen slik Halfdan Egedius tegnet den etter Snorres skildring i Heimskringla.

I følge tradisjonen var steinen Olav den hellige støttet seg på da han døde innmurt i alteret til etter reformasjonen da den skal ha blitt tatt ut.

Da en prost flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet ble en stein med på flyttelasset hans til Toten. Steinen skal, i følge datteren hans bare blitt tilfeldig valgt fra en haug som skulle kjøres vekk og kastes etter restaureringen. Tanken om at dette kunne være Olavsteinen kom opp i Verdal. Omkring 1980 ble det en del avisskriveri om saken, og etter et mellomstopp hos riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter inntil den ble ført til Stiklestad kirke i 2006.

I følge en geologisk undersøkelse utført av Geologisk museum etter initiativ av Riksantikvaren var det ingen spor på steinen som kunne tyde på at den kunne ha vært innmurt i hverken alter eller grunnmur. Rapporten ettterundersøkelsen fortalte videre at steinen var av en type rullestein som er typisk for Stiklestad og at den etter alt å dømme var fra Verdal.[5]

Referanser

  1. Stige, Morten; «Obskøne bilder i norsk middelaldersk kirkekunst» Romanske Stenarbeider 5 Hikuin 2003, side 144-145
  2. * The Stiklestad Exhibitionist Figure Norway
  3. Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, side 241
  4. Ekroll, Øystein, Med kleber og kalk, Norsk steinbygging i mellomalderen 1050-1550, Oslo 1997,side 290
  5. Olav Skevik: «Sannhet og sagn omkring stein på Stiklestad»

Litteratur

  • Dietrichson, Lorenz; Norges Kunsts Historie i Oldtid og Middelalder I, Oslo 2010, side 209-210 ISBN 978-82-7631-073-3
  • Ekroll, Øystein, Med kleber og kalk, Norsk steinbygging i mellomalderen 1050-1550, Oslo 1997, ISBN 82-521-4754-2
  • Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
  • Stige, Morten; «Obskøne bilder i norsk middelaldersk kirkekunst» Romanske Stenarbeider 5 Hikuin 2003, side 141-160, ISBN 87-90814-11-8

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder trykk på lenken:
Stiklestad kirke.

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi


Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy