Stolpekirke

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk

Stolpekirke var en kirketype som en antar var vanlig før stavkirkene og etter palisadekirkene.

Ved utgravninger som har avdekket spor etter kirker fra 1000-tallet i Norge, er det funnet lite av selve bygningene. Det som er bevart, er restene av bygningen etter at den ble revet og grunnen jevnet for den senere byggeprosessen. Sporene viser stolpehull med spor etter stolper, rester av fundamentgrøfter mellom stolpehullene og antydning til gulvflater. I noen få tilfeller er det rester av stolpene som en har antatt bar huset.

Innhold

Stolpeteknikken

Jordgravne hjørnestolper

Ved å løfte stavplankene opp fra bakken og sette dem på sviller innspent mellom kraftigere hjørne- eller mellomstolper, ble faren for råteskader mindre. Mellom hjørnestolpene hvilte veggen på svill, noe som førte til at veggen i seg selv ikke lenger trengte å være selvbærende. Man kunne derfor benytte spinklere materialer i denne delen av konstruksjonen. Hjørnestolper av grovt rundtømmer kunne stå relativt lenge før de råtnet. De ble behandlet på samme måte som de jordgravne stavplankene for å unngå for tidlig forråtnelse.

Hull etter stolpekirker, ofte med rester av de tidligere stolpene, er funnet under eller nær flere stavkirker og på steder hvor sagn forteller at det skal ha stått kirker. Det er påvist rester etter ca. 25 stolpekirker i Norge, og indirekte spor av 7-8 til.

Trolig ble denne teknikken tatt i bruk på alt 900-tallet, om enn kanskje ikke i Norge. Mange av de tidligste kirkene i Norge var trolig bygget med denne teknikken, men ingen slike byggverk har overlevd inn i vår tid. Vi må derfor gå ut fra at denne teknikken ikke hadde nevneverdig betydning for byggets levetid, og kanskje er det derfor man finner rester av tidligere byggverk i noen av våre senere stavkirker, for eksempel i Urnes stavkirke i Luster.

Historie

Bygninger med jordgravde stolper har en lang historie. Ved stolpenes fotpunkt ble størstedelen av taklasten overført til jordbunnen, ofte med en stor helle i bunnen av stolpegropen som stolpen stod på eller ved å la stolpen hvile på en nedgravet svill som virket som trykkfordeler.

Noen stolper ble satt på flate stenheller, andre i groper i bakken og noen i grøfter som etterpå ble fylt med jord og stener, etter hva skikken var på det stedet.

Arkeologiske spor

Det er funnet arkeologiske spor etter 25 stolpekirker i Norge og indirekte spor etter 7-8 til. Grunnen til at det er funnet så få spor etter kanskje flere hundre kirkene som man antar ble reist på 900- og 1000-tallet er følgende: Mellom hjørnestolpene kan det ha vært innspent sviller som må ha hvilt på et fundament. Et slikt fundament kan ha vært en tørrmur lagt på bakken. Da treskipet skulle rives ved byggingen av ny kirke kan stolpene ha blitt trukket rett opp av hullene. Etter rivningen har svillens fundament blitt fjernet sammen med alle kulturlag fra stolpekirken.

Siden vi bare har bevart noen arkeologiske spor etter veggkonstruksjonene, har få forskere våget å rekonstruere en stolpekirke. Det er av noen antatt at stavkirkene har lignet på de eldre kirkene og at det kunne danne basis for rekonstruksjoner. Men går man inn i spørsmål om konstruksjoner og materialbruk, blir spørsmålet uhyre vanskelig.

Kun en kirke har vakt berettiget debatt og det er Røldal stavkirke.[1]

Referanser

  1. Jensenius1998

Litteratur

Eksterne lenker

Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton