Portaler

Kunsthistorie

Arkitekturhistorie

Bygningsvern

Kategorier

Antikken

Bysantinsk

Middelalder

Renessanse

Barokk

Klassisisme

Romantikk

Modernisme

Bilder

Fra Kunsthistorie

Sundt varemagasin
Bergen Foto: Frode Inge Helland
Byggeår:	1938
Arkitekt:	Per Grieg
Materiale:	jernbetong, glass
Diverse:	Bygningen ble fredet i 1988

Sundts varemagasin ligger på Torgallmenningen i sentrum i Bergen.

Bygningen er tegnet av arkitekten Per Grieg og var ferdig i 1938. 50 år senere, i 1988, ble bygningens eksteriør og det som er bevart av det opprinnelige interiøret fredet. Bygningen blir regnet som ett av hovedverkene innen funksjonalismen i Norge. I 1961 ble arkitekten tildelt Houens fonds diplom. Sundt var da bygningen sto ferdig et varemagasin, en forretning som inneholder en rekke avdelinger.

Innhold 1 Historie 1.1 Nedgangstider og flytting 1.2 Planlegging av nytt bygg 1.3 Forbilder 1.4 Planer for bygningen 2 Den nye bygningen 3 Referanser 4 Bilder 5 Litteratur 6 Eksterne lenker

[rediger] Historie

14. januar 1845 åpnet C Sundt eller Christian Gerhard Ameln Sundt en manufaktur og kortevarehandel i 8. rode, nr 26, senere Strandgaten 66 i Bergen. Strandgaten var på denne tiden antakelig Norges største og livligste handelsgate.

I 1885 ble nabobygget kjøpt og begge bygningene revet ned for å gi plass til et nybygg. det nye forretningslokalet ver ferdig 7. desember 1885. Bygningen hadde en stor og praktfull fasade rik på stukstur og ornamentikk med sterke profiler og en gesims øverst. Arkitekt var Johan Irgens Faye. Den 27 februar 1888 ti det fyr i sentralvarmeanlegget og hele bygningen ble ødelagt.

Juletider 1889 sto en ny bygning i murstein med store speilglassvinduer ferdig på tomten. Den var tegnet av den tyske arkitekten Hauer. Varemagasinet ble sammenlignet med Printemps og Bon Marché i Paris.

[rediger] Nedgangstider og flytting

På 1920-tallet opplevde Sundt en sterk svikt i omsetningen. Grunnene var den intenasjonale og nasjonale økonomiske krisen, men også bergensbrannen i 1916. Forretningen hadd blitt spart forselve brannen, men de nærmeste handelsområdene var nedbrent og etter gjenoppbyggingne hadde byens sentrum flyttet seg til området rundt Torgallmenningen.

På 1930-tallet kom tanken om å flyttet handelsvirksomheten, og sommeren 1936 ble Torvallmenningen 14. 16 og 18 innkjøpt. Den nye eiendommen hadde et byggeareal på 1200kvm og gav mulighet for en sammenhengende fasade på hundre meter mot tre gater. Hovedfasaden fikk en monumental virkning mot den brede åpne Torgallmenningen.

[rediger] Planlegging av nytt bygg

Sundt hadde fått en ny direktør Norill. Han kan ha vært en sterk og bevisst byggherre som ønsket et moderne bygg og å distansere seg fra konkurrerende virksomheter. ^[1]. Byggeoppgaven ble å utforme et moderne og funksjonelt forretningsbygg og det kunne en best få til dersom de funksjnelle kravene styrte utformingen.

Arkitekt Per Grieg ble engasjert på sensommeren 1936. Kort tid etter reiste Norill og Grieg på studietur til England, Frankrie, Holland, Tyskland og Danmark for å søke impulser blant moderne bedrifter og stormagasin i Europa. De skal også ha studert tidsskrifter og litteratur som handlet om moderne foretningsbygg. ^[2]

[rediger] Forbilder

Grieg var begeistret for nederlenderen Willem Marinus Dudoks arbeider. En kan anta at en del av hans arbeider ble besøkt under studieturen. Grieg var spesiel begeistrer for rådhuset i Hilversum. I denne bygningen kan en finne en rekke likhetstrekk med Sundtbygget. Bygningen har asymmetrisk fasade, hvor flere kubiske bygningsdeler er satt sammen og understreker det horisintale, som igjen brytes av en vertikan tårnlignende bygningsdel.

Per Griegs varemagasin i Bergen viser også klare likhetstrekk med Dudoks varehus, «De Bijenkorf» i Rotterdam, som åpnet i 1930. Denne bygningen ble ødelagt under bombingen av Rotterdam, 14. mai 1940. Norill skal ha karakterisert dette varemagasinet som «det overlegent best løste, moderne magasin i Europa i dag». ^[3] Likhetene finner vi i den vertikale tårndelen, rekkene med båndvinduer, de store utstillingsvinduene i første etasje, og bygningskroppend additive sammenstillinger. Det som skiller dem er dimensjonene og forholdet til den omliggende bebyggelsen.

[rediger] Planer for bygningen

Høsten 1936 forelå i store trekk planene for den nye bygningen. Den nye storbutikken skulle oppføres av jernbetong og glass i 6 etasjer pluss en stor underetasje som skulle bygges ut under fortauet. Tyngdepunktet i fasaden ble hjørnet mot Starvhusgaten som ville stikke frem av byggelinjen og være synlig på lang lei med sin himmelstrebende søyle hvor firmaets symbol «Merkur» skulle sveve i 40 meters høyde.

På Starvhushjørnet, Torgallmenningen og Ole Bulls plass skulle bygningen ha tre rommlige inngangspartier med rotasjonsdører. Bygingen skulle ha rullende trapper som den første i Bergen, og hurtiggående personheiser med fører og bekvemme trappeganger skulle sørge for kommunikasjonen. Byggekonstruksjonen og innredningen forøvrig skulle ha et maksimum av dagslys for å sikre en naturlig fargebedømmelse og skaffe publikum moderne oversiktelige ekspedisjonsforhold.

Fasadenes saklige arkitektur og kontinuerlige båndvinduer skulle gi uttrykk for byggets spesielle funksjon og egenart og danne et gjennombrudd i bergensk forretningsarkitektur.

[rediger] Den nye bygningen

	... Per Grieg har studert plassvirkningen fra alle kanter før han gikk til å fastslå den arkitektoniske utformingen av A.s Sundts nye forretnngsgård med hovedfasaden mot Torgalmenningen og sidefasader til gater. — Nettopp dette moment at bygningen avslutter Torgalmenningens ene langvegg, er et av oppgavens point, og det har arkitekten løst medet sikkert. Sundts nybygg er ikke alene godt, isolert sett, men det stimulerer almenningens andre bygninger på en merkelig måte, plassens langvegg er blitt riktig avsluttet, i-en har fått sin prikk.
	Carl Berner i Byggekunst 1938 [4]

[rediger] Referanser

1. ↑ Lunde, Thorunn: Funksjonalisten Per Grieg, hovedoppgave i kunsthistorie UiB 1996 side 57—58
2. ↑ Lunde side 59
3. ↑ sitert etter Lunde side 59
4. ↑ sitert etter Torvanger, Åse Moe; «Per Grieg-100 år» side 83

[rediger] Bilder

[rediger] Litteratur

• Amundsen, Roald, Simonæs, Olav; Manufakturfirmaet Sundt gjennom 100 år, Bergen 1945
• Arnesen, Odd, Kielland, Anton M; Bergens forretningsstrøk før og nu, Bergen 1928
• Grung, Truls red.: Arkitekt Per Grieg : stor kunstner, stort menneske, Bergen, Halfdan Grieg, 1997.
• Lunde, Thorunn: Funksjonalisten Per Grieg, hovedoppgave i kunsthistorie UiB 1996
• Torvanger, Åse Moe; «Per Grieg-100 år» i Norsk arkitekturmuseums årbok 1996

[rediger] Eksterne lenker

• Varehuset Sundt på Torvallmenningen
• Grieg arkitekter
• Riksantikvaren
• Bergens tidende: «Moderne 70-åring» besøkt 4. desember 2008