Sundt varemagasin

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Sundt varemagasin
GriegSundt.jpg
Bergen Foto:Frode Inge Helland
Byggeår:  1938
Periode: Funksjonalisme
Arkitekt:  Per Grieg
Materiale:  jernbetong glass
Funksjon:  Varemagasin
Diverse:  Bygningen ble fredet i 1988
Commons-logo.png
Sundt varemagasin bilder på Commons



Sundts varemagasin ligger på Torgallmenningen i sentrum i Bergen.

Bygningen er tegnet av arkitekten Per Grieg og var ferdig i 1938. 50 år senere, i 1988, ble bygningens eksteriør og det som er bevart av det opprinnelige interiøret fredet. Bygningen blir regnet som ett av hovedverkene innen funksjonalismen i Norge. I 1961 ble arkitekten tildelt Houens fonds diplom. Sundt var da bygningen sto ferdig et varemagasin, en forretning som inneholder en rekke avdelinger.

Historie

Sundt&Co.s eiendom 1845—1859
Strandgaten i 1888
Strndgaten 59—69
Arkitekt Willem Dudoks rådhus i Hilversum, 1928-1931
Arkitekt Willem Dudoks «De Bijenkorf» i Rotterdam, 1935

14. januar 1845 åpnet C Sundt eller Christian Gerhard Ameln Sundt en manufaktur og kortevarehandel i 8. rode, nr 26, senere Strandgaten 66 i Bergen. Strandgaten var på denne tiden antakelig Norges største og livligste handelsgate.

I 1885 ble nabobygget kjøpt og begge bygningene revet ned for å gi plass til et nybygg. det nye forretningslokalet ver ferdig 7. desember 1885. Bygningen hadde en stor og praktfull fasade rik på stukstur og ornamentikk med sterke profiler og en gesims øverst. Arkitekt var Johan Irgens Faye. Den 27 februar 1888 ti det fyr i sentralvarmeanlegget og hele bygningen ble ødelagt.

Juletider 1889 sto en ny bygning i murstein med store speilglassvinduer ferdig på tomten. Den var tegnet av den tyske arkitekten Hauer. Varemagasinet ble sammenlignet med Printemps og Bon Marché i Paris.

Nedgangstider og flytting

På 1920-tallet opplevde Sundt en sterk svikt i omsetningen. Grunnene var den intenasjonale og nasjonale økonomiske krisen, men også bergensbrannen i 1916. Forretningen hadd blitt spart forselve brannen, men de nærmeste handelsområdene var nedbrent og etter gjenoppbyggingne hadde byens sentrum flyttet seg til området rundt Torgallmenningen.

På 1930-tallet kom tanken om å flyttet handelsvirksomheten, og sommeren 1936 ble Torvallmenningen 14. 16 og 18 innkjøpt. Den nye eiendommen hadde et byggeareal på 1200kvm og gav mulighet for en sammenhengende fasade på hundre meter mot tre gater. Hovedfasaden fikk en monumental virkning mot den brede åpne Torgallmenningen.

Planlegging av nytt bygg

Sundt hadde fått en ny direktør Norill. Han kan ha vært en sterk og bevisst byggherre som ønsket et moderne bygg og å distansere seg fra konkurrerende virksomheter. [1]. Byggeoppgaven ble å utforme et moderne og funksjonelt forretningsbygg og det kunne en best få til dersom de funksjnelle kravene styrte utformingen.

Arkitekt Per Grieg ble engasjert på sensommeren 1936. Kort tid etter reiste Norill og Grieg på studietur til England, Frankrie, Holland, Tyskland og Danmark for å søke impulser blant moderne bedrifter og stormagasin i Europa. De skal også ha studert tidsskrifter og litteratur som handlet om moderne foretningsbygg. [2]

Forbilder

Grieg var begeistret for nederlenderen Willem Marinus Dudoks arbeider. En kan anta at en del av hans arbeider ble besøkt under studieturen. Grieg var spesiel begeistrer for rådhuset i Hilversum. I denne bygningen kan en finne en rekke likhetstrekk med Sundtbygget. Bygningen har asymmetrisk fasade, hvor flere kubiske bygningsdeler er satt sammen og understreker det horisintale, som igjen brytes av en vertikan tårnlignende bygningsdel.

Per Griegs varemagasin i Bergen viser også klare likhetstrekk med Dudoks varehus, «De Bijenkorf» i Rotterdam, som åpnet i 1930. Denne bygningen ble ødelagt under bombingen av Rotterdam, 14. mai 1940. Norill skal ha karakterisert dette varemagasinet som «det overlegent best løste, moderne magasin i Europa i dag». [3] Likhetene finner vi i den vertikale tårndelen, rekkene med båndvinduer, de store utstillingsvinduene i første etasje, og bygningskroppend additive sammenstillinger. Det som skiller dem er dimensjonene og forholdet til den omliggende bebyggelsen.

Planer for bygningen

Sundt

Høsten 1936 forelå i store trekk planene for den nye bygningen. Den nye storbutikken skulle oppføres av jernbetong og glass i 6 etasjer pluss en stor underetasje som skulle bygges ut under fortauet. Tyngdepunktet i fasaden ble hjørnet mot Starvhusgaten som ville stikke frem av byggelinjen og være synlig på lang lei med sin himmelstrebende søyle hvor firmaets symbol «Merkur» skulle sveve i 40 meters høyde.

På Starvhushjørnet, Torgallmenningen og Ole Bulls plass skulle bygningen ha tre rommlige inngangspartier med rotasjonsdører. Bygingen skulle ha rullende trapper som den første i Bergen, og hurtiggående personheiser med fører og bekvemme trappeganger skulle sørge for kommunikasjonen. Byggekonstruksjonen og innredningen forøvrig skulle ha et maksimum av dagslys for å sikre en naturlig fargebedømmelse og skaffe publikum moderne oversiktelige ekspedisjonsforhold.

Fasadenes saklige arkitektur og kontinuerlige båndvinduer skulle gi uttrykk for byggets spesielle funksjon og egenart og danne et gjennombrudd i bergensk forretningsarkitektur.

Den nye bygningen

Sundt
Foto: Nina Aldin Thune
Sundt
Foto: Nina Aldin Thune
Sundt
Foto: Nina Aldin Thune
Sitat ... Per Grieg har studert plassvirkningen fra alle kanter før han gikk til å fastslå den arkitektoniske utformingen av A.s Sundts nye forretnngsgård med hovedfasaden mot Torgalmenningen og sidefasader til gater. — Nettopp dette moment at bygningen avslutter Torgalmenningens ene langvegg, er et av oppgavens point, og det har arkitekten løst medet sikkert. Sundts nybygg er ikke alene godt, isolert sett, men det stimulerer almenningens andre bygninger på en merkelig måte, plassens langvegg er blitt riktig avsluttet, i-en har fått sin prikk. Sitat
Carl Berner i Byggekunst 1938 [4]

Tomten Torgalmenningen 14, 16 og 18 er grunn og langstrakt, i motsetning til de andre tomtene på Torgallmenningen som er smale og dype. Høydeforskjellen er på ca. 2 meter fra høyeste til laveste punkt. Disse tre tomtene utgjør halvparten av et kvartal, regulert etter 1916-brannen. Det var vedtatt en indre byggelinje for kvartalene, og denne indre gårdsplassen skulle være felles for alle bygningene i dette kvartalet.

Sundtbygget er oppført i armert betong, med runde, bærende søyler. Både materialer og konstruksjonsmåte knytter bygningen til funksjonalismen. Bebygget areal er ca. 1150 kvm, fordelt på kjeller og seks etasjer. Utvendig er bygningen dekket med mineralittpuss, taket over betonglaget er tekket med papp. Båndvinduene har enkle stålrammer, karmene rundt de store butikkvinduene og inngangsdørene til butikken er også av rustfritt stål. Kjelleren er bygget ca. 3 meter ut under fortauet. I fortauet er det innfelt glassbyggesten, disse hadde tidligere funksjon som lyskilde til kjelleretasjen, men er nå blendet igjen. Deler av kjelleren, samt hele 1., 2., 3. og deler av 4. etasje var opprinnelig salgsetasjer, den resterende delen av 4. etasje var innredet til kontorer. I 5. etasje var der tesalong, systuer og spiserom for de ansatte. 6. etasje var avsatt til vaktmesterleilighet og kontorer for utleie. I kjelleren var der fyrrom og maskinrom for rulletrapper og heiser. Sundtbygget vender tre fasadesider mot byrommet, den fjerde siden vender mot bakgården.

Fasaden mot Torgallmenningen

Nordfasaden mot Torgallmenningen består av en sammenhengende flate og er den mest enhetlige av de tre fasadene. Tårnet eller reklamesøylen som kroner bygningen kan sies å inngå i denne fasadens komposisjon, men er først og fremst en del av østfasaden.

Fasaden mot Torgallmenningen er langstrakt, inngangspartiet i første etasje er plassert i fasadens midtpunkt. De store utstillingsvinduene løper sammenhengende gjennom fasadenes grunnetasje. Et dominerende trekk i eksteriøret er baldakinen over utstillingsvinduene. Denne løper over de tre fasadene som vender ut mot byrommet. Baldakinen har som funksjon å være solskjermer og gi skygge for utstillingsvinduene.

Over baldakinen var det et smalt vindusfelt, dette skulle gi lys inn på vindusutstillingene. I dag er dette feltet blendet igjen. Videre oppover er nordfasaden delt inn i 5 rader med høytsittende båndvinduer. Disse skulle gi lyse og salgsvennlige lokaler, samtidig som veggflatene under vinduene var frigjort og kunne gi plass for varereoler. I de fire etasjene som i dag er butikklokaler, er det kun i 3. etasje hvor båndvinduene er synlige fra innsiden. Disse fem radene med båndvinduer er samlet i en form for karnapp og «henger» utenpå resten av fasaden. Noe lignende kan sees i Varehuset Breuninger i Stuttgart, og i van Nelle fabrikken. Over 6.etasje er fasaden trukket ca. to meter opp over taket, og danner en brystning. Veggflaten mellom vindusdelen og den forhøyde fasaden hadde opprinnelig seks flaggstenger montert horisontalt ut mot Torgallmenningen. Flaggstenger og forskjellige former for master synes å være mye benyttet i funksjonalistisk arkitektur, og ofte brukt på varemagasiner. Slike master kan blant annet sees på varemagasinene Schocken og Breuninger i Stuttgart.

Fasaden mot Starvhusgaten

Fasaden mot Starvhusgaten i øst, kan deles inn i 3 bygningsblokker; «søylen», hjørnedelen og den lavere delen med båndvinduene som grenser opp til nabobygningen. Det er hjørnet som utgjør den mest markante delen til både på denne fasadesiden, men også hele bygningen sett under ett. Hjørnet er bygningens tyngdepunkt og forbinder bygningen til plassanlegget Torgallmenningen. Uten et slikt tyngdepunkt ville bygningen ikke i like stor grad være tilknyttet og integrert i plassanlegget Torgallmenningen, men da mer ha fungert som en vegg og en grense mot selve plassen. Dette hjørnet stikker omtrent fire meter ut mot Torgallmenningen, og skaper samtidig et blikkfang når man står nede ved Vågen og ser oppover mot Nygårdshøyden. Hjørnefeltet dannes av et stort vertikalt glassfelt som går fra baldakinen over utstillingsvinduene i første etasje og opp til takgesimsen. Ut i fra funksjonalismens slagord «form follows funktion» skulle man forvente et trappehus bakenfor dette glassfeltet, mens det her er butikklokaler. Dette kan imidlertid forsvares ut i fra bygningens funksjon som varehus, og varehusets behov for mest mulig lys for fremvisning av varene. Plassert i overgangen mellom Starvhushjørnet og Torgalmenningens fasade, reiser det seg en mektig reklamesøyle, en pilar med rektangulært tverrsnitt og hvor bredsiden er vendt mot Torgalmenningen. Dette 35 meter høye tårnet er kronet med en 3,5 meter høy Merkurstatue. Grieg må ha jobbet mye med denne hjørnedelen for å oppnå den virkningen han ønsket. På de forskjellige utkastene av Sundtbygget var det først og fremst denne delen Grieg forandret på. Det tidligste utkastet, fra oktober 36, viser at det vertikale vindusfeltet er trukket rundt hjørnet mot Torgalmenningen. Inngangen er her plassert midt på fasaden, ikke under det vertikale glassfeltet som det endelige utkastet viser. Denne endringen kan være et resultat av byggherrens ønske, da Grieg skal ha blitt bedt om - dersom det ikke medførte forsinkelser i arbeidet med nybygget- å flytte glass mot Starvhusgaten til hjørnet fordi det ville bli en reklamemessig fordel. På dette førsteutkastet er det heller ingen «reklamesøyle», men det er tegnet inn en lang mast med kronet med et stjernemotiv. Det neste utkastet fra januar 1937, viser at masten er erstattet med et tårn. Dette tårnet vender bredsiden mot øst og Starvhusgaten, og ikke mot vest, slik det ferdige resultatet ble. Merkurfiguren var dessuten plassert et stykke nede på tårnet, på en utstikkende sokkel, og ikke på toppen slik den står på den ferdige bygningen. Tårnet synes å være et av de elementene som har forandret seg mest fra utkast til utkast. En udatert skisse viste tårnet med et kronemotiv øverst. I et brev fra Grieg til direktør Norill 20. oktober 1937, redegjør han for sine tanker om denne “reklamesøylen” og sitt arbeide med å få en vellykket avslutning.

Sitat Utformingen av søilens topp anser jeg som byggets viktigste arkitektoniske punkt, dets dekorative tyngdepunkt, som vil virke bestemmende på hele byggets utseende. Jeg har derfor hele tiden arbeidet med utformingen av dette, og forsøkt en lang rekke løsninger og ideer. Til slutt er jeg blitt staaende ved det nu fremlagte forslag: en merkurfigur stand på en sokkel oppad søilen. Hensikten er at figuren skal gi en kontrastvirkning til de massive og kubiske virkende søile, og gi den en lett, opadstrebende og livfuld avslutning. Dette har ikke vœret mig mulig aa opnaa med de tidligere forslag av mer bygningsmessig art, saasom opbygg av glassbeton, glass i jernrammer etc. Figuren tenkes sterkt belyst med flomlys, som ogsaa spiller paa den øverste del av søilen, og taper sig efterhvert nedover paa denne. Sitat
Per Grieg

En slik søyle eller et tårn for å markere bygningers hjørner, kan man finne på mye av forretningsarkitekturen fra denne tiden. Et av de dristigste eksemplene er J.W.E Buijs bygg for Cooperative de Volharding i Haag, ferdig i 1929. Hjørnet er også i denne bygningen et tyngdepunkt og blikkfang, bestående av et stort glassfelt og en tårndel som rager opp over resten av bygningskroppen. Som tidligere nevnt finnes et slikt vertikalt bygningselement både i varemagasinet Bijenkorf og på rådhuset i Hilversum.

Betoning av hjørner var ikke noe nytt med funksjonalismen, en liknende aksentuering av hjørner synes å være et velbrukt element i magasinarkitekturen fra tiden rundt 1850. Bon Marchè har markerte hjørner ved at de er bygget ut som en paviljong. Andre franske magasiner fikk liknende aksentuering av hjørnene, og dette hjørnemotivet - om enklere - kan sees i Louis Sullivans bygning i Chicago; Carson, Pirie Scott & Co. Markering av hjørner finner man på Sundts forretningsbygg i Strandgaten, både på bygningen fra 1889 og tilbygget fra 1914 har markerte hjørner.

Sundtbyggets hjørnefeltet har samme gesimshøyde som fasaden mot Torgalmenningen, i retning mot Handels- og sjøfartens hus trappes gesimsen ned i høyde med Sundtbygget 6. etasje og nabobygningens gesimslinje. Denne vindusdelen av Starvhusgatens fasade, har 4 etasjer med båndvinduer samlet i en “karnapp” som henger utenpå fasaden på samme måte som vindusdelen mot Torgalmenningen. Den øverste etasjen er trukket noe tilbake. Denne etasjen har en annen vindustype enn i de resterende underetasjene., her finner man en rekke med fem kvadratiske tofagsvinduer. Markeringen av den øverste etasjen gjennom ulik vindusbruk og ved at den er tilbaketrukket, bidrar til å skape bevegelse og en variasjon i fasaden. Denne markeringen kom til på et senere tidspunkt i Griegs arbeide med fasaden. Det tidligste utkastet fra oktober 1936 viser en ensartet fasade i alle etasjene.

Fasaden mot Ole Bulls plass

Vestfasaden mot Ole Bulls plass kan deles i to bygningsdeler, der det vertikale feltet som danner avslutningen mot nabobygget, utgjør den minste delen. Dette feltet markerer en trappeoppgang og er trukket litt inn i forhold til resten av fasaden, og antyder på den måten at dette ikke er en del av forretningslokalene. Grieg har jobbet med flere alternative løsninger på dette trappefeltet. En tegning fra januar 1937, viser at han først ønsket å sette inn små avlange vinduer vertikalt oppover i trappeoppgangen, asymmetrisk i forhold til båndvinduene i fasadens hoveddelen. En liknende trappeoppgang finner man Kaufhaus Schocken i Stuttgart av E. Mendelsohn fra 1926-28. Grieg forkastet denne løsningen, og endte opp med en ganske lukket trapperom med et smalt vertikalt bånd av glassbyggesten som eneste dagslyskilde.

Fasadens andre del er feltet med båndvinduene. På samme måte som på de to andre fasadene er det store speilglassruter i første etasje, men på denne fasaden er det større vinduer over baldakinen. Ruteflaten deles opp ved hjelp av smale lister. Inngangspartiet er plassert asymmetrisk ut mot hjørnet Torgalmenningen/Ole Bulls plass. Brystningen mot Torgalmenningen fortsetter et stykke rundt på fasaden mot Ole Bulls plass. Deretter trappes gesimslinjen ned i samme høyde som nabobygningen på en presis og sikker måte. Bygningens tilknytning til nabobygningen er en av Sundtbyggets store styrke, og Per Grieg jobbet mye med dette problemet før kan kom frem til denne løsningen. De tidligste tegningene viste en rett gesimslinje, som gir en mindre dynamisk og spennende fasade.

På samme måte som for fasaden mot Starvhusgaten var vestfasaden tiltenkt båndvinduer i alle etasjene, mens det ferdige resultatet ble en tilbaketrukket 6.etasje med 7 enkeltvinduer med midtpost.

Interiøret

Sundt.4 (1).jpg
Sundt.5 (1).jpg
Sundt.6 (1).jpg
Sundt.7 (1).jpg
Sundt.8 (1).jpg
Sundt.9 (1).jpg
Sundt.10 (1).jpg
Sundt.11 (1).jpg

På samme måte som eksteriøret kom til å vekke oppmerksomhet på grunn av sitt moderne utseende, skulle interiøret også vekke beundring. Blant annet vakte bruken av moderne materialer som linoliumsdekke begeistring. I dag ville et linoliumsgulv neppe fremkalle store ovasjoner, men på 30-tallet var dette et av de nye gulvmaterialene som slo godt an. Det ble også benyttet mer eksklusive materialer i Sundtbygget. Den store fritrappen mellom 1. og 2. etasje var utført i hvit marmor, med rekkverk i sort, polert marmor, de andre trappene hadde teak rekkverk, et materiale som var benyttet på mesteparten av listverket ellers i interiøret.

For å gi kundene, og de ansatte, gode muligheter til å forflytte seg rundt i salgsetasjene var det lagt stor vekt på god kommunikasjon i bygningen. Det var en intern fritrapp som gikk fra kjeller til 4. etasje. Det var videre rulletrapper fra 1. til 4. etasje, to personheiser og en vareheis. Brannforskriftene krevde to reservetrapper i lukket trappehus, med utgang mot Starvhusgaten og mot Ole Bulls plass. Det var også en spiralformet rutsjebane for pakkenedsendelse. I bakgården sto det en dreieskive for biler slik at bilene slapp å rygge ut (eller inn) fra Starvhusgaten. De tre inngangsdørenes plassering i forhold til hver andre og til den store fritrappen, var heller ikke tilfeldig. Disse fire elementene utgjorde forretningens viktigste kommunikasjonslinje. Innredningen og plassering av reoler etc. var underordnet denne, slik at det for publikum var lett å bevege seg oppover i etasjene, uansett fra hvilken retning man kom inn.

Butikkens tre innganger var opprinnelig utstyrt med svingdører, som på hver side hadde et par vanlige hengslete dører. Disse er i dag skiftet ut med automatiske skyvedører. Inngangen mot Torgalmenningen lå noe over gatenivå, de to andre inngangene var i plan med gatenivået. På grunn av høydeforskjellen på to meter mellom tomtens høyeste og laveste punkt, ble inngangen mot Ole Bulls plass lagt i et plan midt mellom kjeller og 1. etasje. På denne måten kom kjellerlokalene i kontakt med gaten. Sundtbygget er spesialdesignet som varemagasin. Skjelettkonstruksjonen muliggjorde en åpen planløsning, som ga store lokaler med plass for varereoler, samtidig som publikum kunne bevege seg fritt fra avdeling til avdeling, og fra den ene salgsetasjen til den andre.

Samtidig beskrivelse

Bygningen ble beskrevet i Bergens Tidende i forbindelse med åpningen:

Sitat En liten verden for sig selv. Hvis vi går inn hovedinngangen fra Ole Bulls plass - der er ellers hovedinnganger fra alle verdenshjørner - kommer vi ned en trapp til avdelingen for herrekonfeksjon, gutteklœr, skotøi for damer og herrer og barn, reiseutstyr og dessuten en stor avdeling for linoleum og matter etc. Hvis vi nu fortsetter op fra herrekonfeksjonsavdelingen forteste veien, kommer vi op igjen i 1. etasje, hvor hele vidden ligger som en hage med oversiktlige bed og ganger, hvor en øieblikkelig vil bli opmerksom på akkurat det en søker - hvis det er der en søker det. Vi fortsetter i herreutstyravdelingen, hvor hele spekterets utvalg av slips ligger opslått slik at en kan se sig grundig om uten å måtte bry nogen med å hente tingene frem fra de fjerneste skap og hyller. Her i første etasje kan en skaffe sig adskillig av det en trenger til sitt behov. Fra sjokolade, parfyme og tobakksvarer til damestrømper, dameparaplyer og pynteartikler. Og her finner vi også utvilsomt landets største garnavdeling hvor garnet hopper frem fra veggene i alle mulige farver og nyanser, slik at hele veggen ser ut som et broket bed [...]

Foruten en vanlig kassedisk, vil der også bli anledning til å bli ekspedert på no time fordi der er ikke mindre enn seks andre steder hvor en kan få gjøre opp uten å gå til hovedkassen. Fra første etasje kan vi enten komme videre op i høiden gjennem heisen eller gjennem rulletrappen, som rolig og sikkert fører os op til neste etasje. Denne rulletrappen, som er den første her i byen, fører gjennem tre etasjer. Dessuten er der almindelig trappeopgang - den ligger for øvrig utenpå huset akkurat som rulletrappen - op til andre etasje. Her i denne avdelingen finner vi kåpeavdelingen, kjolestoffer, barneutstyr og damehatter. Dessuten er der en dobbel mønsterbar, hvor damene kan sitte ned i ro og fred og se ut mønster. Igjen bestiger vi rulletrappen og går, uten å gå, op i tredje etasje. Her optar avdelingen for tepper og løpere en ganske stor del av den vide gulvflaten. Her finner vi også senge- og sengeutstyrsavdelingen og dessuten barnevognsavdelingen [...].

Mens vi inntil nu har beveget oss innenfor rammen av et vanlig stormagasin med lange disker og svœre montrer, er det når vi kommer op i fjerde etasje likesom vi kommer inn i en ny og fredeligere verden, holdt i elfenbensgult og drapert med svœre tepper over et galleri som går rundt hele det rummet vi er kommet inn i. Hele inntrykket av stormagasin er likesom tryllet vekk. Scenen er som i en moderne operette. Vi venter hvert øieblikk å se primadonnaen komme brusende ned trappen fra galleriet iført en av Sundts siste kreasjoner. Midt i mot os står en veldig bjerkefarvet sofa med sterk blå farve i putene, som gir rummet samling og preg. To funksjonalistiske kandelabre i hvitmetall forhøier virkningen.[...] Det galleriet som vi snakker om er tesalongen hvor man kan hvile ut efter den nervepåkjenningen det er å skulle prøve ny kjole eller kanskje særlig å skulle betale den. Arrangementet her er fornemt og intimt, små båser med behagelige sofaer holdt i de samme farver, gult og blått. [...] Her i denne etasjen - altså etasjen under galleriet - er forøvrig stormagasinets kontorer med vinduer mot Ole Bulls plass og Torgalmenningen. Mot Torgalmenningen er der åpne kontorer i et eneste strekk hele fasadens lengde. Det er for å bruke sammenligninger fremdeles som alle kan fatte, omtrent som vi i en film kommer inn på kontorer i storbedrift. Det er bare det som gjør det gjør det så uendelig meget morsommere [...] at dette er en bedrift som ligger i vår egen by. Akkurat på hjørnet mellem den store kontoravdelingen og de mindre kontorer for innkjøpssjef, kalkyle osv ligger direktør Norills kontor med utsikt over Torgalmenningen [...].

Sitat
Bergens Tidende 18.7.38.

Fredning

Sundtbyggets tilstand i 1987.

I løpet av de 50 årene det hadde gått siden Sundtbygget sto ferdig, var eksteriøret mer eller mindre uforandret. Derimot hadde interiøret gjennomgått tildelt store endringer. Det var ikke bevart noe av den originale innredningen. De gamle reolene og glassdiskene var erstattet med moderne stativer og disker. Samtidig var vareutvalget et annet enn i 1930-årene. I 1987 var det først og fremst varer til personlig forbruk, som klær og sko, som ble tilbudt kundene i varehuset. Det tidligere vareutvalget som møbler, tepper og gulvbelegg var nå borte. Den største forandringen i Sundtbygget skyldtes at det ikke lenger var firmaet A/S Sundt & Co som drev forretning i hele bygningen. Av den gamle manufakturforretningen var det kun dame- og herreavdelingen igjen. Både herreskredderiet og systuene var en saga blott. Dermed forsvant den helhetlige driften som man hadde hatt da magasin var drevet av ett firma. På slutten av 80-tallet var det bare deler av bygningen som var i bruk som forretnings- og kontorlokaler, 5. og 6. etasje ble kun benyttet til lager og "roteloft". Det var også foretatt tildelt store bygningsmessige endringer. Det åpne galleriet mellom 4. og 5. etasje var lukket igjen, noe som resulterte i at et viktig og spennende trekke ved bygningen var gått tapt. Videre var overlyset fra 6.etasje som gikk gjennom to etasjer dekket igjen. Det store vindusfeltet over repos som tidligere hadde sluppet inn dagslys, var blendet av fra utsiden og kunstig opplyst fra baksiden. I flere av etasjene var båndvinduene skjult med lettvegger, de runde søylene var bygget inne, og taket var senket for å gi plass til moderne lufteanlegg. Rulletrappene var også etter hvert skiftet ut med nyere modeller.

Selv om fasaden var mer eller mindre uendret, var de store utstillingsvinduene i første etasje skiftet ut, og de nye avvek noe fra de opprinnelige. Det smale vindusfeltet over baldakinen, som skulle gi lys til utstillingen var blendet igjen. I de tre publikumsinngangene var svingdørene skiftet ut med nye selvåpnende dører.

En av de mest skjemmende endringene var imidlertid utskiftningen av det store neonskiltet over glassfeltet på hjørnet på østfasaden. Det opprinnelige skiltet med firmanavnet var tegnet av arkitekten og nøye tilpasset bygningskroppen. Det var like bredt som glassfeltet under og utgjorde dermed en viktig og integrert del av denne fasaden. Denne arkitektoniske helheten, forsvant da det gamle skiltet fra 1960-årene ble erstattet med et nytt og bredere skilt.

Fasaden ellers var dekket av et stort antall reklameskilt, som skapte et visuelt rotete inntrykk. På baldakinen over inngangen mot Starvhusgaten, var det sekundært satt opp et “Sundt” neonskilt. På denne fasaden hadde det tidligere kun vært ett store firmaskiltet på toppen av det vertikale glassfeltet. Det sekundære skiltet over inngangen ødela et sentralt arkitektonisk poeng. Likeens var det originale neonskiltet over hovedinngangen mot Torgalmenningen skiftet, mens man på fasaden mot Ole Bulls plass hadde klart å ta vare på det originale neonskiltet. På 1980-tallet ble de tre skiltene på baldakinen utstyrt med et tilleggsskilt, da varemagasinet ble omdøpt til «Sund City». De mange små reklameskiltene som var hengt opp under baldakinen bidro til å skape et visuelt rot.

Byggeplaner

Sundtbyggets verste fiende var dagens forretningsdrift. Til denne nye forretningsformen var ikke Sundtbygget en like funksjonell bygning. Varemagasinet Sundt var utformet med tanke på en innredning av salgslokalene i henhold til den forretningsformen man drev tidligere. Man ønsket derfor å bygge på en etasje. Planen innbefattet samtidig at 5. og 6. etasje skulle bygges om til kontorlokaler. Hensikten med ombyggingen var å få varehusets økonomi på fote igjen. Til tross for magasinets sentrale plassering på Torgalmenningen gikk det med underskudd. Byggeplanene ville resultert i store endringer av bygningen. Riktignok gikk planene ut på å bygge en tilbaketrukket 7. etasje med skråtak, som etter byggherrens utsagn ikke ville bli synlig fra bakkenivå, men man skulle ikke lenger bort fra Torgalmenningen enn til Tårnplass for at nybygget ville være godt synlig. Det prosjekterte påbygget ville bli ca. 1.20 meter høyere enn den eksisterende brystning mot Torgalmenningen. Mot Ole Bulls plass og Starvhusgaten ville det bli påbygd en full etasje ved at den høyeste delen av gesimslinjen på øst- og vestfasaden ble forlenget helt frem til nabobygget. Resultatet av dette ville være at den nye etasjen hadde ødelagt forholdet til Handelens og Sjøfartens hus, i tillegg ville den spenningen bygningen fikk gjennom sprangene i den brystningslinjen gått tapt. Noe av det mesterlige ved Sundtbygget var nettopp den unike tilpasningen til nabobygningen gjennom en nedtrappingen av gesimslinjen til samme høyde som nabobygningens gesims. Selv om disse bygningene er utført i to forskjellige formspråk og Sundtbyggets hvitpussede, fasade står i kontrast til nabohusets solide og mørke veggflate, er de likevel knyttet til hverandre på en naturlig måte.

Freding

Byggeplanene satte fart på ideen om å frede bygningen. I januar 1988 gikk Riksantikvaren formelt inn for fredning, og det konkrete fredningsforslaget ble sendt ut til høring i februar 1988, med høringsfrist 26. august 1988, etter ønske fra Bergen kommune. Saken ble diskutert i ulike kommunale og fylkeskommunale organer, og i alle instanser ble det flertall for fredningforslaget. Bergen formannskap vedtok den 24. august 1988 å gå inn for å frede Sundtbygget. Saken gikk deretter fra Riksantikvaren til Miljøverndepartementet, som varetar det overordnede forvaltningsansvaret for kulturminnevernet. Miljøverndepartementet gikk inn for fredning i april 1989, i henhold til Lov om Kulturminner fra 9. juni 1978 § 15. Denne paragrafen gir lovhjemmel til å frede bygninger fra etter-reformatorisk tid, ut fra antikvariske eller kulturhistoriske vurderinger. Eierne hadde lovfestet rett til å påklage departementets vedtak, men da klagefristen var utløpt var det ingen innkomne klager. Den endelige bekreftelsen på at Sundtbygget var fredet kom da fredningsvedtaket ble tinglyst i april 1990. Sundtbygget var nå reddet!

Referanser

  1. Lunde, Thorunn: Funksjonalisten Per Grieg, hovedoppgave i kunsthistorie UiB 1996 side 57—58
  2. Lunde side 59
  3. sitert etter Lunde side 59
  4. sitert etter Torvanger, Åse Moe; «Per Grieg-100 år» side 83


Litteratur

  • Amundsen, Roald, Simonæs, Olav; Manufakturfirmaet Sundt gjennom 100 år, Bergen 1945
  • Arnesen, Odd, Kielland, Anton M; Bergens forretningsstrøk før og nu, Bergen 1928
  • Grung, Truls red.: Arkitekt Per Grieg : stor kunstner, stort menneske, Bergen, Halfdan Grieg, 1997.
  • Lunde, Thorunn: Funksjonalisten Per Grieg, hovedoppgave i kunsthistorie UiB 1996
  • Torvanger, Åse Moe; «Per Grieg-100 år» i Norsk arkitekturmuseums årbok 1996

Eksterne lenker